Senior sikkerhetsrådgiver Håkon Omdal Laskemoen.
Senior sikkerhetsrådgiver Håkon Omdal Laskemoen. (Foto: Sweco)

Hvordan skaper vi en sikker by?

Sikkerhet er et tema i vinden som aldri før. Men hvordan utvikler man byrom som er trygge, uten at det går på bekostning av innbyggernes følelse av frihet?

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Det er helt klart en spennende problemstilling, sier senior sikkerhetsrådgiver Håkon Omdal Laskemoen. Byrommet skal være åpent og tilgjengelig, men samtidig lukket og forseglet, på et vis. Det samspillet er ikke alltid lett, men et dilemma vi må forholde oss til.

Håkon er del av et stort sikkerhetsmiljø i Sweco, som blant annet jobber med å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner og sikkerhetstiltak. Han og kollegene jobber med alt fra små aktører til kraftverk, banker, sykehus, rådhus og hovedkontorene til store selskaper. Han forklarer at sikkerhetsbegrepet dekker de to konseptene «safety» og «security».

Det er mye bedre å gjøre det riktig første gang, enn at man i verste fall må gjøre ting om igjen.

- Håkon Omdal Laskemoen

– Safety handler om utilsiktede uønskede hendelser som ulykker, flom og brann. Security er tilsiktede handlinger, for eksempel terroranslag eller sabotasje og annen generell kriminalitet. For safety kjenner mange til begrepene sannsynlighet og konsekvens, mens for security må vi tenke litt annerledes med å identifisere verdien – altså hva vi skal beskytte – før vi identifiserer truslene. Deretter ser vi på sårbarheten, og til slutt finner vi de riktige tiltakene.

Estetiske hindre

I følge Håkon er det viktigste suksesskriteriet at sikkerhetsfaget blir tatt med tidlig i et prosjekt. Det er mer kostnadseffektivt å få inn de riktige sikkerhetstiltakene når prosjektet er på skissestadiet, enn etter at alle andre fag har vært inne.

– Det er mye bedre å gjøre det riktig første gang, enn at man i verste fall må gjøre ting om igjen. I tillegg er det lettere å finne de mest estetiske løsningene de gangene vi kommer til i en tidlig fase. Sammen med arkitektene og landskapsarkitektene kan vi skape flotte hinder eller barrierer som faktisk gjør bybildet penere, og som man ikke tenker over at er nettopp hinder eller barrierer for  eksempel mot terror. Det kan være pullerter fra bakken, parker, benker, vannspeil … det finnes et hav av muligheter, sier Håkon.

Han får støtte av Nick Aldworth. Han er antiterrorsjef ved London Metropolitan Police og en av verdens fremste på feltet.

– Sikkerhetstiltak må tegnes inn som del av landskapet, og i Storbritannia skjer dette stadig oftere i de aller tidligste fasene av et prosjekt. Samtidig er det jo sånn at det aller meste som trenger å sikres i en by som London ikke er nye byggeprosjekter, men eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Derfor jobber vi også mye med å utvikle og forbedre de sikkerhetstiltakene som må inn i eksisterende byrom, sier han.

Rivende utvikling

For Nick er en viktig utfordring å få politikerne og befolkningen til å forstå hva som er fornuftige og oppnåelige sikkerhetstiltak.

– De truslene vi står overfor i Storbritannia i dag er veldig varierte, og fysiske hindre alene er ikke alltid nok til å stoppe dem. Enkelte trusler, som angrep med kjøretøy eller bomber, kan vi likevel hindre eller redusere ved hjelp av relativt enkle tiltak. Men med få unntak kan ikke staten alene beskytte byrommet mot terrorangrep – her trenger vi selskaper som Sweco, sier han.

Sikkerhetstiltak må tegnes inn som del av landskapet, og i Storbritannia skjer dette stadig oftere i de aller tidligste fasene av et prosjekt.

- Nick Aldworth

Håkon forteller at sikkerhetsfaget er i rivende utvikling, og han ser en økende etterspørsel, spesielt innenfor security

– Sikkerhet og risikostyring er et relativt ungt fagområde.  Det vokser enormt rask, både i det private og i akademia. Mellom 2012 og 2015 kom det hele fire nye norske standarder på området security, og vi ser et økt fokus over hele Europa. Jeg tror det ligger et stort potensial i at dette fagområdet blir tatt med i prosjekter fremover, sier han. 

Les mer om: Fullt hus under seminar om sikkerhet 

.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen