Hvordan kan «villmark» bli en naturlig del av byen?

Hvordan kan «villmark» bli en naturlig del av byen?

Masterstudent fra NMBU vant prestisjefull pris for oppgave som viser hvordan byfolk og biologisk mangfold kan fungere sammen.

  • Infrastruktur
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Fremtidens Byggenæring har tidligere skrevet om Cecilie Espedokken Vik fra Norges Miljø- og Biotekniske Universitet (NMBU) som er årets vinner av Aspelin Ramm-prisen. 

Cecilie Espedokken Vik vant den anerkjente Aspelin Ramm prisen 2017 med kyndig veiledning fra Statens vegvesen.

Vik skrev om urbane naturområder og hvordan en balanserer biologisk mangfold med å tilrettelegge så det blir attraktivt for folk å bruke slike områder. Som case har hun brukt Mærradalen i Oslo, der mange sykler og går.

Ville sette søkelys på urbane naturområder

- Jeg skrev oppgaven for å sette søkelyset på urbane naturområder, et tema jeg brenner for. Ved å få prisen er det jo flere som får vite om oppgaven, ellers hadde den vel havnet i en skuff. Også er det jo veldig gøy å få anerkjennelse for noe man har jobbet så mye med!, sier Vik.

Nyttig for andre

Hun sier oppgaven ble ekstra interessant fordi Mærradalen er et naturvernområde.

- Det gjorde at jeg kunne fordype meg i bruk og vern av naturområder i byer og tettsteder. Jeg håper den kan fungere som et eksempel for andre urbane naturområder, sier hun.

Balanse mellom bruk og vern med minimale inngrep

Juryen for prisen mener blant annet at arbeidet er et viktig bidrag til å videreutvikle og løfte forståelsen av blå-grønne verdier og strukturer i en storbyutvikling. Oppgaven belyser hvordan et urbant naturområde forvaltes til det beste for både det biologiske mangfoldet og for menneskets behov.

Disse oppgavene er en faglig skattekiste vi bør forvalte godt

Videre sier juryen at ”oppgaven er meget grundig og utvikler en ny forståelse for hvordan den «ville» naturen kan inngå som en naturlig del av byen. Juryen har verdsatt oppgavens relevans, ambisjon, vanskelighetsgrad, systematikk og etterprøvbarhet.”

Forelesere og veiledere fra Vegvesenet

Statens vegvesen har flere medarbeidere engasjert ved universitetet i Ås/NMBU, som Einar Lillebye. Han har doktorgrad i by- og gateplanlegging og en professorstilling ved Institutt for landskapsarkitektur og var veileder for Vik.

- Jeg var utrolig heldig som hadde Einar Lillebye som veileder. Han er veldig god til å strukturere oppgaver og skape en logisk rekkefølge i en faglig god helhet. Som arkitekt har han også en annen måte å angripe saker på enn jeg har som landskapsarkitekt, og dette var med på å styrke oppgaven min.

- Vik er en av mange dyktige masterstudenter jeg har undervist og veiledet i årenes løp. Det er veldig inspirerende og lærerikt å jobbe sammen med disse flott studentene – et privilegium! De faglige samtalene med Cecilie i denne oppgaven har vært helt fantastiske. Jeg sier samtaler, for jeg tror jeg har lært vel så mye som henne. Cecilie har lært meg mye om sitt urbane univers, tilsynelatende langt fra mine gater og byrom.

Statens vegvesen har hatt en samarbeidsavtale med NMBU i mange år, noe som bærer frukter for begge parter: Studentene får treffe fagfolk og mulighet til å skrive bachelor- og masteroppgaver som vi som etat har nytte av.

- Disse oppgavene er en faglig skattekiste vi bør forvalte godt, påpeker Lillebye.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen