Statens vegvesen rundt 500.000 kubikk betong. Forutsatt at 1/4 var høyfast betong, tilsvarer betongbruken en fotballbane 50 meter opp i været.
Statens vegvesen rundt 500.000 kubikk betong. Forutsatt at 1/4 var høyfast betong, tilsvarer betongbruken en fotballbane 50 meter opp i været. (Illustrasjon: Statens vegvesen)

Hvordan bygge veger med mindre klimagassutslipp fra betong?

En ny rapport viser hvordan utslippene kan reduseres når en planlegger, prosjekterer og bygger betongkonstruksjoner.

  • betong
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Betong og stål står for 2/3 av klimagassutslippene fra veganlegg. I 2016 brukte Vegvesenet om lag 500.000 kubikk betong.

Statens vegvesen har et mål om å redusere utslippet av klimagasser fra bygging av infrastruktur med 40 prosent innen 2030. Mye av dette kan nås ved å stille krav til betong, stål og asfalt. Det er også mulig å redusere klimagasser ved å prosjektere på en annen måte.

Stål og tre kan ikke erstatte betong totalt

-Ingen materialer kan erstatte betong totalt når vi skal bygge bruer og tunneler som skal holde i hundre år. Men ved å tenke alternativt kan vi bruke mindre og mer miljøvennlig betong på bruer, tunneler, fundamenter og kulverter og så videre.

Det sier Lise Bathen som er betongekspert i Statens vegvesen.

Må tenke på utslipp fra start til mål

CO2-utslipp ved bruk av betong kan reduseres ved blant annet å være mer bevisst på valg av veglinje, type og antall betongkonstruksjone.

- Planleggere må få bedre innsikt i hvordan valg av konsept påvirker utslipp. De må være mer bevisste om hvor mye utslipp ulike typer og også antall betongkonstruksjoner gir. Dette er noe det har vært lite oppmerksomhet på til nå, sier Bathen.

Ingen materialer kan erstatte betong totalt når vi skal bygge bruer og tunneler som skal holde i hundre år.

- Lise Bathen

Ved å velge en annen veglinje kan en bygge ei bru i stedet for to bruer. Eller en klarer seg med enklere konstruksjoner og armering som krever mindre betong. Valg av byggemetode påvirker også hva slags betong som kan brukes.

Komplekst og raskt gir mest utslipp

Jo mer komplekst en bygger, jo mer sement går det gjerne med. Videre er det sånn at noen byggemetoder krever raskere framdrift, som igjen krever betong med mer sement slik at den herdes raskere. Og sement er delmaterialet som står for de største utslippene fra betong.

Rapport med tips til hva som kan gjøres nå

Statens vegvesen har lagd en ny rapport om bærekraftige betongkonstruksjoner. Der er det eksempler på hvordan en kan planlegge, prosjektere og bygge betongkonstruksjoner på måter som gir mindre utslipp.  

- Der viser vi hvordan vi kan redusere utslipp fra betong og armeringsstål ved å være bevisste fra start til mål i et utbyggingsprosjekt. Der har vi også med eksempler på tiltak som kan gjøres på anlegg som er i gang – som å benytte betong med lavere utslipp som leveres på stedet, opplyser Bathen.

Jo mer komplisert og raskere en bygger, jo mer utslipp medfører betongen som brukes. Foto: Ellinor Hansen

Rapporten tar utgangspunkt i at kravene for bruprosjektering i N400 skal ivaretas og at tiltakene som foreslås kan iverksettes nå.

Å styre byggetiden for betongkonstruksjoner i sommerhalvåret kan også gi mindre utslipp: Da kan en bruke mer miljøvennlig betong og trenger mindre varme for å gi betongen gode herdebetingelser.

Anleggsbransjen må lære av byggebransjen

Byggebransjen har kommet lengre når det gjelder å redusere utslipp fra betong. De bruker blant annet modulbaserte deler som er enkle å bygge. Byggebransjen har mer erfaring med klimabudsjett og miljøsertifisering av prosjekter.

Totalkostnaden trenger ikke bli høyere

Rapporten viser at bruer som er prosjektert for å redusere klimagassutslipp ikke trenger å være dyrere.

Bathen mener Vegvesenet må være villig til å godta at kostnader kan bli flyttet i prosjektforløpet, og at hele prosessen fra KVU til overlevering av brua må med i regnestykket.

- Høyere utgifter for å planlegge og prosjektere vil kunne gi lavere utbyggingskostnader også når klimagassutslipp skal veie tyngst. Dette er noe vi viser i rapporten. Vegvesenet må i likhet med sikkerhet tenke miljø i alle ledd når vi planlegger og bygger konstruksjoner hvis vi skal nå målet. Og det aller viktigste vi kan gjøre er som nevnt å være bevisste når vi foreslår hvor en vegstrekning skal ligge, understreker Bathen.

Krav må settes på dagsorden

Statens vegvesen har i liten grad krav til klimagassutslipp i utbyggingsprosjekt i dag. Verken ved valg av veglinje, type konstruksjon eller byggemetode. Vegvesenet må stille krav til dette både i konseptvalg og i anbudskonkurranser/tildelingskriterier hvis utslippsmålet skal nås.

Lise Bathen i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

- Klimagassutslipp i anleggsfasen er noe vi må sette på dagsorden nå hvis vi skal klare å redusere utslippene. Vårt bidrag er viktig, og vi må sette krav for klimagassutslipp i vegprosjekt på lik linje med andre krav vi har – som HMS, økonomi og framdrift, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen og fortsetter:

- Først når klima er en del av totalvurderingen har vi grunnlag for å nå målet i 2030. Dette er noe som må inn allerede i KVU og reguleringsplaner og vi må bygge enda er optimale konstruksjoner som gir mindre utslipp.

BANE/15. oktober 2018

Bane NOR skiller ut drift og vedlikehold av jernbanen i eget selskap

Bane NOR oppretter et eget aksjeselskap for drift og vedlikehold av jernbanen. I overkant av 1 000 av Bane NORs 4 500 medarbeidere overføres til det nye selskapet. Dette er en del av jernbanereformen og et steg på veien til konkurranseutsetting av drift og vedlikehold. Les hele saken

Til toppen