Hvem skal betale for landstrøm?

Hvem skal betale for landstrøm?

Elektrifisering av norske havner begynner å komme i gang, men mye gjenstår. Selv om Enova nå har utlyst konkurranse om støtte, etterlyses mer engasjement fra myndighetene for å skape fortgang.

  • havn
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Det er jo en problemstilling at den ene venter på den andre. Det er vanskelig for havnene å se at det er fornuftig å bygge ut landstrøm, det er en ganske stor investering, når båtene ikke nødvendigvis kan koble seg på. Med denne konkurransen avlaster vi kostnaden til havnene, sier Petter Hersleth, Markedssjef for transport hos Enova SF.

– Vi har ikke noe definert mål at alle havner i Norge skal få landstrøm. Det kommer an på hvor markedsfornuftig det viser seg å være. Bakgrunnen for konkurransen er at vi ønsker at de beste og mest lønnsomme prosjektene skal komme først.

Hersleth tror og håper flere skipseiere vil utruste nye og eksisterende skip, men har ingen prognoser på antall.

– Tanken er at det er mer relevant for nye skip med landstrøm-tilkobling. Men det er også relevant å bygge om dersom det finnes på flere havner.

[img id="1"]

Selv om mer kunne ha vært gjort, mener han dette er et godt tidspunkt for å få det i gang. Konkurransens første søknadsfrist løper ut i begynnelsen av februar, men Hersleth lover mer enn én utlysning.

– Vi ønsker å stimulere markedet for å få til en markedsendring.

Konkurransen er en del av Enovas portefølje for å gjøre maritim bransje mer energieffektiv og klimavennlig. Blant annet finnes det investeringsstøtte for miljøvennlige tiltak når disse medfører ekstra kostnader.

Infrastruktur er bøygen

– Det gjenstår ganske mye, men vi er på vei. Enovas støtte er bra. Men jeg tror det skal mer til fra myndighetenes side for å bygge infrastruktur, sier Bjørn-Johan Vartdal, Programme Director Maritime Transport hos DNV GL Research & Innovation.

DNV GL deltar nå i et prosjekt som ser på mulighetene i forbindelse med kost- og nytteeffekter av landstrøm med tanke på utbygging. Det sies at leverandører har levert løsninger for å utruste flere hundre skip for landstrøm. I tillegg ventes økende elektrifisering av skip med batterier – både ferger og frakteskip. Det betyr enda større behov for kapasitet. En viktig milepæl er at standarder for høy- og lavspent landstrøm er på plass.

– Jeg tror man bør ta høyde for landstrøm ved nybygg. Det kommer til å bli mer og mer utbredt. I tillegg blir det mye billigere enn å ettermontere.

Hovedbesparelsen for rederne er lavere energikostnader, men han ser nødvendigheten av reduserte strømavgifter for landstrøm slik det har blitt besluttet.

– Problemet er hvem som skal betale for infrastrukturen. Hvis vi skal få det på plass, klarer jeg ikke se annet enn at myndighetene må bli mer involvert. Bøygen er selve infrastrukturutbyggingen. Man må også inkludere Statnett. Det krever større mengde strøm på havnene – det er noe de må ta høyde for i nettutviklingen.

[img id="2"]

En god infrastruktur for å lade batterier kan også skape en innovasjonsplattform for den typen skip.

– Norge kan bli verdensledende i forhold til elektrifisering av skip, påpeker han.

Oljeselskapene bør engasjere seg

DOF Management AS er første rederi til å utstyre skip for lavspent landstrøm. Offshoreskipet ble utrustet ved en retrofit i fjor.

– Det er et helt nytt og unikt anlegg, bekrefter Technical Manager Ole Kristoffer Nordbø.

To 300-ampere-kabler som trekkes om bord i båten leverer lik spenning og frekvens slik at man slipper å blacke ut båten når man kobler på. Da er det bare å stanse motoren, enkelt og greit.

– Vi ønsker å ha miljøprofil. Vi er ISO 14001 sertifisert og må hele tiden komme med nye tiltak for å vise at vi gjør noe for miljøet, sier han om bakgrunnen.

Tiltaket er også viktig med tanke på ESI. Landstrømanlegg gir 35 poeng. En miljøscore på over 50 poeng gir reduserte havne- og losutgifter i ESI-havner.

Nordbø bekrefter at tiltaket gir kostnadsbesparelser, selv om marginene på landstrøm kontra diesel er små. Man sparer også gangtid på maskineriet, noe som gir mindre slit på motorene.

– Problemet så langt er tilgjengelighet på landsiden.

Foreløpig finnes det kun ett anlegg i Bergen. Der har «Skandi Vega» fått prioritet til å ligge. Inntil videre avventer rederiet å utstyre flere skip.

– Vi må nesten se hvordan det går. Jeg tror det er viktig at oljeselskapene er med og driver utviklingen framover. Vi ligger på deres tid og deres fuel. Det må være et spleiselag mellom oljeselskapene, rederne og myndighetene så man ser at det er kost-nytte-verdi hele veien. Statoil bør jo være en pådriver, oppfordrer han.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen