Aksel Fenerci har gjennomført fullskalatesting av vindlast på Hardangerbrua.
Aksel Fenerci har gjennomført fullskalatesting av vindlast på Hardangerbrua. (Foto: Statens vegvesen)

Hardangerbrua i vinden

Det bygges stadig flere lange hengebruer, derfor er det viktig med ny kunnskap om hvordan bruene reagerer på sterk vind og turbulens. Aksel Fenerci har konsentrert seg om Hardangerbrua i sitt prosjekt.

  • hengebru
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Hardangerbrua er med sine 1380 meter Norges lengste hengebru og blant de ti lengste hengebruene i verden. Fenerci har brukt brua, som åpnet i 2013, til fullskala testing for å se hvordan vind og turbulens virker inn på Hardangerbrua.

Axel Fenerci har nå oppnådd doktorgraden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for konstruksjonsteknikk.

– Turbulensen påvirkes av topografien, og vi har sett på hvordan turbulensen påvirker bruens dynamiske respons (bevegelse), forklarer Fenerci.

Lokale forhold er viktige når vi skal finne den beste løsningen

– Topografien i Norge er spesiell, fjellene virker inn på vindretningen og på hvordan turbulensen treffer brua. Altså må man ta hensyn til de lokale forholdene når man skal planlegge hvilken løsning som er best egnet, sier Fenerci. Forholdene her til lands gjør at eksisterende modeller for å beregne turbulens og vindlast ikke nødvendigvis kan benyttes uten tilpasninger for de lange fjordkrysningene i Ferjefri E39-prosjektet, utdyper han.

Tryggere og billigere

De fleste bruer har et innebygget «overvåkingssystem» som følger med på hvordan brua beveger seg.

Topografien i Norge er spesiell, fjellene virker inn på vindretningen og på hvordan turbulensen treffer brua.

- Axel Fenerci

– Vi har utviklet et spesifikt system for å overvåke Hardangerbrua og måle hvordan turbulensen virker inn på brua, sier Fenerci. En av oppdagelsene som er gjort, er at Hardangerbrua ikke alltid oppførte seg som forventet når den ble utsatt for vind.

Mathias Egeland Eidem og Kjersti K. Dunham fra Ferjefri E39-prosjektet i Statens vegvesen, var begge til stede da Aksel Fenerci disputerte. Foto: Statens vegvesen

– Vanligvis er ikke disse hensynene med i vurderingen i designfasen av en bru, men hvis man kan beregne hva slags vindlast brua må tåle, er det mulig å velge et design som tåler å bli utsatt for sterke vindlaster. Det vil føre til at bruan blir tryggere, og det vil forhindre unødvendig slitasje, understreker Fenerci.

Journal of Structural Engineering ga Aksel Fenerci prisen for beste vitenskapelige artikkel i 2017. Han har også mottatt utmerkelser på konferanser han har deltatt på, for nyskapende arbeid.

Avhandlingen hans har tittelen: «Full-scale investigation of the effects of wind turbulence characteristics on dynamic behavior of long-span cable-supported bridges in complex terrain».

Til toppen