En figur som viser testriggen for å kunne utføre vindmålinger på en bru.
En figur som viser testriggen for å kunne utføre vindmålinger på en bru. (Illustrasjon: Statens vegvesen)

Har forsket på hvordan brudekker reagerer på vind

Bartosz Siedziako har ved hjelp av undersøkelser i vindtunnel gjennomført målinger for å kartlegge hvor mye vi vet om vind-induserte krefter på ulike typer brudekker. Hensikten er å forhindre at bruene beveger seg for mye.

  • bru
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Vind-induserte krefter utgjør en kritisk faktor for design av lange bruer. Når lange flytebruer eller hengebruer utsettes for vindlaster settes bruene i bevegelse. Bevegelser i bruene påvirker bilistenes kjøreopplevelse. Det er også viktig at bruene utformes slik at de tåler kreftene og bevegelsene som oppstår på grunn av vind.

Har utviklet nytt testutstyr

Er vi i stand til å forutsi vind-induserte krefter nøyaktig nok med dagens beregningsmetoder? Dette er forskningsspørsmålet Bartosz Siedziako har sett på i sin doktorgradsavhandling. Han har utført omfattende vindtunneltester og har vært sentral i testing og utvikling av nytt eksperimentelt utstyr for å utføre vindtunneltester ved NTNU. Ole Øiseth ved Institutt for konstruksjonsteknikk var hovedveileder for Siedziako.

Bartosz Siedziako Foto: Privat

Forskningsresultatene vil være et viktig bidrag til valg av bruløsning i E39-prosjektet.

Bruene må kunne tåle kraftig vind

– Det er viktig å kunne beregne vibrasjonene når man skal designe en lang bru, man må designe en bru som tåler turbulens og kraftig vind, slik at den ikke blir skadet av ekstremvind eller må stenges når det blåser kraftig, forklarer Siedziako. 

– Jeg har forsket på hvordan flytebruer og hengebruer svinger i kraftig vind. Undersøkelsene er gjennomført i den største vindtunnelen i strømningsteknisk laboratorium ved NTNU. En sentral del av forskningen min har også handlet om å undersøke, teste og forbedre måten vi kan gjennomføre vindtunnel-testing av brudekker, sier han.

– Kvantifisering av usikkerheten til vindtunnelmålinger og deres mulige effekter på bruresponsen var også en viktig del av prosjektet. Jeg håper at dette vil resultere i mer pålitelige vindtunneldata, sikre økonomisk design og også gi detaljert kunnskap om hvordan lange bruer oppfører seg når de blir utsatt for sterk vind, sier han.

– I Ferjefri E39 vurderer vi å bygge hengebruer som kan være inntil 3700 meter lange. For slike byggverk blir vindlaster en av de avgjørende faktorene for den endelige broutformingen. Derfor er det så viktig å ha kunnskap om hvordan vi nøyaktig kan beregne dem, utdyper han.

Har fått internasjonal anerkjennelse

Siedziako har presentert vindtunnelmålingene sine ved flere internasjonale konferanser, og artikkelen hans, «A new setup for section model tests of bridge decks» vant «Best Young Researchers’ Paper and Presentation» ved UK Conference on Wind Engineering i Nottingham, UK i 2016.

Bartosz Siedziako har oppnådd doktorgraden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for konstruksjonsteknikk.

Avhandlingen har tittelen «Modelling of the self-excited forces for bridge decks subjected to random motions: an experimental study».

Her kan du se en film som viser den eksperimentell riggen og vindtunneltestene:

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen