Frykter at EU-krav demper PCB-jakt
(Illustrasjon: Wikimedia Commons)

Frykter at EU-krav demper PCB-jakt

Kravene til materialgjenvinning av bygge- og anleggsavfall kan gjøre at miljøgifter som PCB havner i fyllmasser og forurenser grunnvann, varsler miljøgiftjeger Eirik Rudi Wærner.

  • Miljø
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Det kom en rapport fra Miljøstyrelsen i Danmark rett før jul om utlekking fra betong. De konkluderer med at det ikke tilfredsstiller kriteriene der nede å bruke knust betong for eksempel som fyllmasse rundt hus og lignende. Jeg er redd det nettopp er slik bruk av resirkulert betong vi vil se mest av i Norge fremover. Vi risikerer da at det forurenser grunnvannet, og også lekker ut i overflatevannet etter hvert. I så fall får vi en diffus forurensing som det er helt umulig å rydde opp i, advarer miljørådgiver i Multiconsult og styreleder for Forum for miljøkartlegging og -sanering Eirik Rudi Wærner. 

Norge har gjennom et rammedirektiv fra EU forpliktet seg til å gjenvinne minst 70 prosent materialer av bygg- og anleggsavfall i 2020. Tegl- og betongavfall utgjør den største delen av bygg og anleggsavfall. Deler av dette avfallet kan inneholde farlige miljøgifter, som PCB eller tungmetaller. Det kan være rester av PCB blant annet i murpuss, fuge- og mørtelmasser. Hvis du river et bygg på en tomt, er det med andre ord ikke alltid at du kan nyttegjøre betongen.

Skeptisk til betong i fyllmasse

Regelverket er komplisert, og et nytt kapittel om nyttig bruk av lett forurenset betong i avfallsforskriften er varslet. Det trengs, fastslår Wærner. 

– Er det snakk om farlig avfall, skal det saneres. Er det under grensen for farlig avfall og det vi definerer ned til rent, er det ordinært avfall. Da kan det leveres på en vanlig fylling, eller på forbrenningsanlegg. Det er likevel mye bedre enn hva jeg frykter at vi legger opp til nå. At vi skal knuse masse slik betong, og bruke det til fyllmasse. Fordi vi skal tilfredsstille EUs krav om 70 prosent resirkulering av materialavfall i bygg og anlegg. Da blir målet om 70 prosent helligere enn å få fjernet de farlige stoffene.

Vi risikerer at fyllmasse forurenser grunnvannet, og også lekker ut i overflatevannet etter hvert. I så fall får vi en diffus forurensing som det er helt umulig å rydde opp i.

– Miljødirektoratet sier at dersom malingen sitter godt fast, regner de malingen som en del av betongen. Dermed fortynner vi oss bort fra det som eventuelt er av problemer. Det blir jo ingen forurensning igjen. Vi kan ha relativt høye konsentrasjoner av PCB i en maling, men hvis du har en millimeter maling på 35 centimeter betong, skal du ha vanvittig høy konsentrasjon av PCB for at betongen skal bli regnet som lettere forurenset.

Trenger nye retningslinjer

– Vi i Multiconsult begynte å ta skikkelige prøver – med borekjerner i betongen og analyse av den – i 2018. Før det tok vi kun stikkprøver. Det er ikke alle som tar skikkelige prøver i dag. Det er altså flere faktorer i dette.

Miljørådgiver i Multiconsult og styreleder for Forum for miljøkartlegging og -sanering Eirik Rudi Wærner. Foto: Multiconsult

Wærner mener problemet oppstår i jakten på PCB i høye konsentrasjoner, det vil si over ti milligram per kilo. Det er regnet som farlig avfall.

– Stikkprøvene blir jo bare stikkprøver. Det betyr at vi kun finner en brøkdel av det som finnes der ute, og det er bare det lille vi finner som er styrende for hvilken miljøsanering som foregår. Det gjør at mye går under radaren. Ingen vet helt hvor mye farlig avfall som forsvinner på denne måten.

– Og når Miljødirektoratet har regnet seg frem til at 70 prosent av PCBen er i betong, gjelder det den totale mengden i forhold til hva vi antar er blitt brukt. Jeg tror ikke det gjelder utelukkende det som blir regnet som farlig avfall. Jeg tror det gjelder det meste av det som er antatt brukt av PCB. Mye av det er PCB som har lavere konsentrasjon enn det som blir regnet som farlig avfall.

– Vi trenger derfor noen retningslinjer på hvor mange malingsprøver vi trenger, og faktisk må ta. Det kan for eksempel være basert på byggets alder, eller andre fornuftige tommelfingerregler.

Ser en løsning i betong-spyling

I Danmark jobber de med teknologi som gjør det lettere å fjerne malingrester på betong, slik at mer byggavfall kan nyttegjøres uten større risiko.

– Så vidt jeg vet driver danskene med en litt enkel metode for spyling av betong. De bruker noe de kaller blastringsmaskiner, som hakker og roterer i overflaten og fjerner belegget. Jeg tror det er mye manuelt arbeid med sliping og håndholdt utstyr. Flere entreprenører i Danmark driver med utvikling av en saneringsrobot. Det bør ikke være noen heksekunst å få til. Det er snakk om en maskin som støvsuger mens den hakker.

Miljødirektoratet har ikke funnet anledning til å svare på Wærners utspill, men kilder der sier at flere av forslagene høres fornuftige ut. Forslag til nye grenseverdier i miljøforskriften er ventet i løpet av kort tid.

– Miljødirektoratet har hatt en ny forskrift ute på høring, så for alt jeg vet er det kommet innspill som gjør at de kommer med noe nytt. De har sagt at de skulle komme med en innstilling til Miljødepartementet. Jeg vet ikke om de har gjort det ennå, sier Wærner.

MILJØ/25. april 2019

Miljøfartsgrenser kommer og går

– Det er viktig å ha miljøfartsgrenser i tider der det produseres og virvles opp mye svevestøv. Det skjer spesielt om vinteren ved piggdekkbruk. Men også på vårparten, når veiene tørker opp, virvles  igjen mye veistøv opp, og da kan miljøfartsgrenser dempe denne prosessen. Les hele saken

Til toppen