Fremtidsforsker: – Tenk minst 30 år fremover

Fremtidsforsker: – Tenk minst 30 år fremover

Fremtidsforsker Erik Øverland mener i et intervju med NRK at norske myndigheter er for forsiktige når de planlegger fremtiden til Norges storbyer.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Les hele saken på NRK.

Norges største byer og kommuner jobber på spreng for å legge til rette for den kraftige befolkningsøkningen som er ventet over de neste 25 årene, skriver NRK.

Boliger, kollektivtransport, miljø og infrastruktur er stort sett hovedingrediensene, og Øverland etterlyser mer kreativitet når fremtidens storbyer skal planlegges.

– En utfordring er at man er for forsiktig med å tenke langsiktig nok. Jeg tror grunnen er at man er redd for at de politiske beslutningstakerne synes det går for langt. Hvis vi skal ta gode beslutninger de neste årene, må vi tillate oss å tenke ganske langt frem, sier han til NRK.

Da blir et 30-årsperspektiv minstekravet, mener Øverland.

– Det legitimerer også bedre kreative diskusjoner. Har man korte tidshorisonter, vil folk si at det er urealistisk, og det legger litt lokk på diskusjonene. Politikk bør også ha et slikt perspektiv. Det er stor forskjell på hvilke prosesser vi inviterer til når vi snakker om 30 år frem i tid eller ti år frem i tid, sier han til NRK.

Fra bil til rullefortau?

Den røde tråden i byplanleggingen er i mange tilfeller klimapolitiske tiltak.

– Det er bare en av flere tunge trender som må på banen i byutviklingen. Det kan være greit å rendyrke et slikt perspektiv, men da forsvinner andre ting litt under teppet. Det står i forgrunnen hele tiden, og kan være en litt snever og forenklet tilnærming, sier Øverland til NRK.

Øverland viser blant annet til Bergen, der man har trukket frem fortetting, parkeringskapasitet, sykkelveier, mer gåing og havneprosjekter i byplanleggingen.

– Det de ikke får med seg er det som gjelder å utvikle transportteknologi som fortetter mer enn biler. Man risikerer å fremskrive dagens teknologi i stedet for å tenke nytt, sier han til NRK.

I Tyskland har Volkswagens strategiske tenketak avskrevet bilproduksjonen 30 år frem i tid, forteller Øverland.

– De prøver derfor å finne opp nye transportløsninger. Hva det kan være, kan man bare spekulere i. Det kan være alt fra enpersons fremkomstmidler til bevegelige tunneler og fortau. Segway er et steg i den retningen, sier han.

I større byer blir det behov for å komme seg raskt frem innenfor et lite geografisk område. Da kan biler, og til og med trikker, bli kontraproduktivt, mener Øverland.

– I norsk klima- og transportpolitikk er den røde tråden å redusere bilbruken. Det er basert på en bensindrevet bil som en familie i en forstad bruker til å komme seg inn til byen. Det skjer mye i kulissene i denne bransjen også, som ikke reflekteres godt nok.

– Bygg i naturen

Mange byer velger å bygge tett i sentrum fremfor å gjøre inngrep i naturen. Øverland mener reglene er altfor rigide mange steder.

– Vi bruker alltid naturen som en referanse på det som er bra, og må demme opp for overgrep mot det naturlige. Det preger mye av en halvschizofren og virkelighetsfjern politikk man har for å unngå sentralisering og urbanisering. Man har et fremmedgjøringssyndrom om at det er bedre å bo på landet enn i byene.

– Idealet er at det ikke skal være spor av menneskelig sivilisasjon i dette landet. Det blir fullstendig meningsløst. Det er fantastisk mye god sivilisasjon og veldig mye spennende innen arkitektur, og her kan man bryte ned skillene, sier han.

Ifølge Øverland er det en internasjonal bevegelse med fokus på å produsere mat i tette bystrøk. Kina og Japan er blant landene som eksperimenterer med kunstige byrom med plantasjer.

– Det er også morsomt å se på, men blir altfor fort avfeid som science fiction eller som unaturlig. Det blir for snevert. Man må lage flere forskjellige scenarier, sier Øverland til NRK.

Les hele saken på NRK.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen