Fremtidens fremkomstmiddel også i Norge?

Fremtidens fremkomstmiddel også i Norge?

Transportkonseptet Hyperloop debatteres mye i media, og fremtidens superraske farkost er kanskje ikke så langt unna som man skulle tro? Sweco har visualisert en mulig Hyperloop i norske forhold.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

I torsdagens Aftenposten sier Per Espen Stoknes, forsker innen grønn innovasjon og vekst ved Handelshøyskolen BI, at «rørpost mellom storbyer, det er det som er greia». Miljøpartiet de Grønne, hvor Stoknes har en sentral rolle, vedtok på sitt landsmøte denne helgen et ønske om å utrede en hyperloopbane mellom Oslo og København i neste stortingsperiode.

Men hva er egentlig Hyperloop? Det var Elon Musk, mannen bak Tesla, som skapte begrepet for fem år siden. «Problemet» ved normal bakketransport er at luftmotstanden gjør det umulig å komme opp i svært høye hastigheter. Løsningen er rør med tilnærmet vakuum, hvor «pods» eller små vogner skal kunne sendes i opptil 1220 km/t, med en luftmotstand tilnærmet null.

Morgendagens miljøløsninger

– Dette er så miljøvennlig som du kan få det, ettersom det nesten ikke bruker energi. Det lave behovet for drivstoff senker også prisene betraktelig, sier Eirik Kirkaune, visualiseringsekspert i Sweco. Han var en av rådgiverne som i fjor veiledet tre sommerstudenter, da disse ble satt til å studere Hyperloop i en norsk kontekst, og å lage en visualiseringsfilm for å illustrere dette.

– I Sweco jobber vi med å forme de miljøvennlige løsningene som morgendagens samfunn trenger, og vi er derfor nysgjerrige på nye, innovative konsepter. Vi ønsket å finne ut om dette var noe som faktisk var realiserbart, eller om det kun er en fjern utopi. Vi er også opptatt av å utfordre sommerstudentene våre, slik at de får brukt sin ferske fagkunnskap på en så relevant og spennende måte som mulig, og vi bestemte oss derfor for å sette dem på saken, sier Kirkaune.

Anne Elisabeth Ek Olsen, Sweco-ansatt og masterstudent i Fysisk planlegging ved NTNU, var en av disse tre. Med sin kunnskap om jernbane, fikk hun ansvar for å utarbeide en tenkt trasé i norske forhold. To sommerstudenter innen BIM- og visualiseringsfeltene fikk i oppgave å utarbeide en illustrasjonsfilm.

[youtube id="qa7qXtFkVmU"]

Utfordrende hastighet

– Fra et ingeniørperspektiv stiller Hyperloop ekstremt høye krav til prosjekteringen. Når man tegner traséer for vanlig bybane eller jernbane, pleier man å si at passasjerene skal kunne drikke en kopp kaffe uten at det skvulper. Det skal altså være behagelig å sitte på, og dette stiller strenge tekniske krav, blant annet til kurvaturer. På en jernbanestrekning, dimensjonert for et tog som går i 200 km/t, er det krav til hvor krapp en sving kan være. Når hastigheten øker til over 1000 km/t, sier det seg selv at svingen må avrundes betraktelig, sier Olsen.

For å forstå Hyperloop og dens premisser, har hun måttet lese seg ekstra grundig opp på temaer som akselerasjon og g-krefter.

– Når det går veldig fort, har man lett for å føle ubehag. I bil eller på tog er det mulig å se ut vinduet, og man kan dermed se svingene komme. I en kapsel inne i et rør ser man ikke ut, og dette skaper en ekstra utfordring, forklarer hun.

Kan tilpasses norske forhold

Swecos sommerstudenter, med veiledning fra mer erfarne kolleger, tok blant annet utgangspunkt i Elon Musks Hyperloop. Langs hovedveien mellom San Fransisco og Los Angeles – der denne ville gå – er strekningene svært rette. I Norge finner man ikke liknende strekninger, og man må derfor gå ut ifra at ikke alle prinsipper og designløsninger vil kunne la seg overføre til norske forhold.

– I Norge må vi tenke litt annerledes. Hyperloopen står på påler, og disse beslaglegger svært lite areal. Dersom man for eksempel setter rørene opp på et jorde, vil mesteparten av arealet fremdeles kunne benyttes til jordbruk. Tunneler vil man jo også trenge, men disse vil være betraktelig mindre enn togtunneler. Blant annet på grunn av luftmotstanden, må togtunnelene være mye høyere og bredere enn togene som kjører gjennom dem. Med Hyperloops lufttette rør derimot, trenger ikke tunnelen å være større enn at røret akkurat får plass, forklarer Olsen.

I tillegg til at traséen må være så rett som mulig, vil Hyperloop også fungere best på lengre avstander. Dette fordi den trenger et lengre strekk å akselerere på, for å komme opp i optimal hastighet før den må begynne å bremse igjen.

– Oslo - København, som er den strekningen man ønsker å utrede, passer jo fint inn i dette bildet. Hyperloop er et veldig spennende konsept, som jeg ser frem til å følge nøye med på i tiden fremover, sier Olsen.

[youtube id="248xJesIpybZI"]

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen