Fremtiden trenger kreativ kompetanse

Fremtiden trenger kreativ kompetanse

Konferansen ”Smarte Veger 2014” setter fokus på fremtiden. Den teknologiske utviklingen forventes å skape store endringer i årene fremover. I fremtidsbildet skimter vi spennende muligheter samtidig som vi må forholde oss til befolknings økning og urbanisering . Hvordan takler vi best utfordringene ?

  • IT
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

EN AV konferansens foredragsholdere, Sebastiano Lombardo, vegingeniør og leder for Norconsults innovasjonsprogram, argumenterer for systematisk bruk av kreativ tenkning. Selv jobber han med innovasjon i infrastruktur og spesielt kreative prosesser i prosjektering. I sin doktorgrad har han sett nærmere på det sistnevnte.

Effektivitet

– Utviklingen pushes ved at noen utfordrer etablerte løsninger. Lombardo understreker her viktigheten av nødvendig kompetanse i håndteringen av prosessene rundt.

– Hvordan kan vi på tryggest mulig måte utfordre etablerte løsninger og sannheter for å videreutvikle infrastrukturen på en hensiktsmessig måte, spør han. De fleste som planlegger infrastruktur improviserer og tenker ofte høyt sammen, men Lombardo mener det må settes i system for å gi best mulig effekt.

– Vi må gå profesjonelt til verks for å utfordre etablerte løsninger og utvikle nye, forteller han videre. Det vanligste er å tenke kreativt og innovativt tidlig i planleggingsfasen hvor det er størst frihetsgrad og mye kan endres. Samtidig er det en utbredt holdning at kreativitet er mindre nyttig i senere faser. I bygg- og driftsfasen er gjerne oppfatningen at det ikke er plass for kreative løsninger, hvor kontrakter styrer detaljene.

Like nyttig i alle prosjektfaser

Lombardo tror slike feilantakelser har en dårlig effekt på verdiskapningen når vi utvikler infrastruktur.

– Hvordan jobbe profesjonelt med kreativitet i de fasene vi ikke tror det er rom for kreativ tenkning, er det store spørsmålet.

– Poenget er, den kreative prosessen virker akkurat på samme måte i absolutt alle faser. Mekanismene er de samme uansett hvor man befinner seg i prosessen. Derfor er det viktig å forstå hvordan det fungerer og kun i den grad du føler det gir mening og verdi i detaljprosjekteringen, bygg- eller driftsfasen. I sin doktorgradsstudie har Lombardo sett ingeniører jobbe veldig kreativt med problemløsning innen detaljprosjektering, forklarer han.

– De går gjennom samme tenkefasene som vi ser i planleggingsfasene. Ifølge Lombardo skjer dette gjerne ubevisst. Noen lykkes tilfeldigvis med å finne smarte løsninger mens andre ikke gjør det.

Slik lykke du med prosjektering

Følgende kjennetegner de som lykkes:

  1. De anerkjenner sine antakelser. Dette kan være vanskelig fordi man gjerne blir blind for det man tar for gitt. De som lykkes best er bevisst på dette, mens de som ikke lykkes ikke er det.
  2. De provoserer, går til angrep på etablerte sannheter og det som tas for gitt. Jo kraftigere provokasjon, dess større sannsynlighet for at løsningen blir annerledes. Dette kan være vanskelig
    om du har lang erfaring fordi det går mot det du selv tror, men er absolutt nødvendig for å komme på noe du ikke har gjort eller tenkt før.
  3. Du må reagere på provokasjonen og gjøre noe med det. Dette kan være vanskelig fordi det er lett å henge seg opp i provokasjonen og bli i konfliktsituasjon uten å komme videre. Kommer du deg videre, er du plutselig i en ny verden hvor du kan sjonglere og skape nytt. Du har fortsatt ressursene med deg—å være kreativ betyr ikke å gi avkall på ditt fag.

Metodikken er generisk. Selv om du har enormt mye du kan utfordre i tidlige faser, kan du likevel finne kreative løsninger i senere faser som å spare byggekostnader, skape enklere drifts- og vedlikeholdsrutiner, redusere vedlikeholdsbehov, kontrahere, og så videre.

– Fremtidens infrastruktur vil måtte kjennetegnes ved at de som står for planlegging, prosjektering og bygging er mer profesjonelle i og har større kompetanse innenfor innovasjonsprosesser og
kreative prosesser. Lombardo ser et sterkt behov for slik kompetanse i tiden fremover. Teori alene løser imidlertid ingen ting.

– Fremtidige opplæringsprogrammer i kreativitet innen infrastruktur må nødvendigvis ivareta praksisbiten. Vi må koble teori med konkret coaching og arbeidspraksis, konkluderer han.

 

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen