Fremtiden er så lys at den må dimmes

Fremtiden er så lys at den må dimmes

I en markedsanalyse gjennomført av McKinsey i 2012 konkluderer selskapet med at 2015 vil bli året da LED-belysning vil være konkurransedyktig med ordinær belysning. Rapporten estimerer at LED-belysning vil vokse med 30 prosent pr. år og utgjøre over 60 prosent av det globale markedet for belysning innen 2020.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

I forbindelse med “International Year of Light and Light-based Technologies” i regi av FN arrangerte den amerikanske ambassaden i Oslo i samarbeid med EnergyOptimal et møte for bransjen i Norge. Selskapet samarbeider med det amerikanske selskapet Cree for å utvikle løsninger tilpasset det norske markedet. Både markedet og teknologien har utviklet seg i raskt tempo de siste årene.

- Det er vanskelig å forutse fremtiden, men det vi ser er at det ofte tar ett til tre år fra prototype til masseproduksjon. I dag ligger en vanlig LED-lampe på mellom 50 og 100 lumens per watt, jeg antar at vi vil se lamper med 300 lumens per watt på markedet innen tre år, sier Gary Trott, visepresident for produktstrategi hos Cree.

[img id="1"]

- Utviklingen handler om mer enn selve LED-komponenten. Det vil komme forbedringer på optikken, innen termiske egenskaper, og på driver-teknologien. LED-belysning er et system av komponenter som optimaliseres hele tiden, sier Trott.

Fokus på fargegjengivelse

Kvaliteten på LED-belysning måles ofte etter fargegjengivelsesindeksen Ra. Fargegjengivelsen er avhengig av lyskildens spektrale energifordeling, og er et mål på lyskildens evne til å gjengi farger.

- Vi utviklet opprinnelig vår egen LED-teknologi til bruk på reklametavler. Vi ønsket å finne en teknologi som greide å gjenskape rødfargen i logoen til Coca Cola så godt som mulig. Dette ga oss et tidlig fokus på rødfargen som er en vanskelig farge å gjengi, sier Trott.

Mange muligheter innen Internet of Things

Teknologiske nyvinninger innen Internet of Things er i rask utvikling og LED-industrien ser flere muligheter for intelligent belysning.

- Vi har fokus på hvordan LED-belysning kan dra nytte av Internet of Things (IoT). Vi ser på dette som den andre belysningsrevolusjonen. LED-lys er elektroniske enheter så det er naturlig å se på hvordan disse kan kobles til nettet. Vi har minst 50 ulike potensielle bruksområder. Foreløpig ønsker vi å se hva folk faktisk ønsker seg og dette er fortsatt noe uklart, sier Trott.

- Det vi foreløpig ser på som et fornuftig område å utvikle er muligheten for kartlegging av bruk av kontorlokaler. Om alle lyspunktene i et kontorlokale har en sensor for bevegelse vil disse kunne brukes til å kartlegge arealbruken. Disse dataene kan kobles til en kalender slik at ansatte kan se hvilke møterom som er ledige, fortsetter Trott.

[img id="2"]

- Innen eiendomsforvaltning er dette spesielt interessant. Man kan avdekke at visse rom ikke benyttes og endre funksjonaliteten for å få bedre utnyttelse av kontorlokalet, sier Trott.

Lokasjonsbaserte tjenester med LED

Et annet marked som er i sterk vekst er lokasjonsbaserte tjenester. Foreløpig brukes Wi-Fi triangulering og GPS for lokalisering. Med LED-lys åpnes det for nye muligheter for innendørs lokalisering.

- Et annet område som er interessant er lokasjonsbasert tjenester innen detaljhandel. GPS fungerer dårlig innendørs og man kan bruke lys som beacons slik at man kan triangulere individer og tilpasse markedsføring og andre tjenester. Butikkkjeden Target kjører i disse dager en pilot for å teste ut slike tjenester, sier han.

Data- og teletrafikk med LED

- Dataoverføring via belysning er foreløpig ikke spesielt utbredt. Det britiske firmaet PureLiFi har kommersialisert det første systemet, men løsningen er fortsatt relativt dyr, forteller Trott.

På spørsmål om mikromaster for mobiltrafikk mener Trott det fortsatt er en del tekniske begrensninger.

Kort oppsummert er belysning en trojansk hest for denne type teknologi

- Det har vært et pilot-program i Holland hvor picoceller, eller små mobilmaster, monteres i armaturen. Foreløpig er picocellene for store, men i takt med at teknologien blir mindre kan dette være et interessant bruksområde. Jeg tror allikevel ikke det er nok etterspørsel til at denne teknologien vil komme med det første, sier han.

Den tvinger oss til å tenke som mer enn et belysningselskap

- Kort oppsummert er belysning en trojansk hest for denne type teknologi. Den tvinger oss til å tenke som mer enn et belysningselskap. Dette er bare noen av områdene hvor vi forventer økt etterspørsel i fremtiden, sier Trott.

Kontinuerlige forbedring av LED

Som med annen elektronikk er LED-systemer under kontinuerlig utvikling hvor det er flere forhold som bestemmer kvaliteten.

LED-teknologien er basert på materialene silisium og karbon

- LED-teknologien er basert på materialene silisium og karbon som blir varmebehandlet på veldig høy temperatur i en reaktor. Materialene blir plassert i et vakuum før de sakte trekkes ut. I denne prosessen foregår det en krystallisering rundt urenheter som oppstår i sylindere som igjen kuttes i tynne plater, forklarer Trott.

Noen ganger er det ren eksperimentering

- Etter dette plasseres platene i et kammer som elektrifiseres og danner de molekylære strukturene vi ønsker. Hvilke temperaturer og kjemikalier som brukes bestemmer kvaliteten. Noen ganger er det ren eksperimentering for å finne hvilke metoder som gir best resultat, forteller han entusiastisk.

- Renheten til materialene, produksjonsprosessen, og konturen på overflaten bestemmer kvaliteten på det endelige produktet. Dette er avansert materialvitenskap som krever høy kompetanse, avslutter han.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen