Fra visjonen til virkelighet på Forus

Fra visjonen til virkelighet på Forus

Forus Næringspark er en av de største i sitt slag i Norge. Den er sentralt plassert mellom kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Over 3000 bedrifter holder til på 1 200 000 kvadratmeter næringseiendom. Næringsparken sysselsetter 40 000 mennesker som jobber innen olje og gass, høyteknologi, industri og varehandel.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Området er en middels stor by i seg selv, men har manglet en overordnet plan. Nå ønsker politikere i kommunene Stavanger, Sandnes og Sola å utvikle området til å bli et attraktivt område for både næringsvirksomhet og boligutbygging. Tanken om en visjon for Forus ble lansert på Forusmøtet i 2012. De første skissene ble presentert på Forusmøtet våren 2013, og på høsten samme år ble visjonen oversendt kommunene. Ordførere og politikere fra kommunene har nå startet et felles interkommunalt samarbeid for å lage en ny kommunedelplan for Forus.

Område i rask vekst

Forus har de siste årene vært preget av sterk vekst. Fra 2010 til 2013 ble det etablert 11 000 nye arbeidsplasser i området. Dette stiller naturligvis store krav til eksisterende infrastruktur.

- Vi er helt på grensen av hva infrastrukturen i området tåler. Om vi skal ha videre utviklingen er det helt nødvendig å styrke infrastrukturen, innleder Stein Racin Grødem, administrerende direktør i Forus Næringspark.

- Det er derfor planlagt to store prosjekter på kollektivtransport. Bussvei 2020 skal være klar til bruk i 2021 og Bypakke Nord-Jæren ligger til behandling i Stortinget. Dersom denne går igjennom før sommeren kan vi begynne utbyggingen i 2017 med forventet ferdigstilling i 2032. Det er en storstilt utbygging av infrastruktur i regionen og Forus ligger midt i krysningspunktet av satsningen, sier Grødem.

- Bussvei 2020 og Bypakke Nord-Jæren er i hovedsak en satsning på utbygging av kollektivtransport og gang/sykkel. Om lag 70 prosent av midlene skal brukes på kollektivtrafikktiltak og tiltak for sykkel og gange. Omtrent 30 prosent vil brukes til veibygging. Utfordringene vi har i dag med transport vil i stor grad bli løst av denne utbyggingen, sier han.

Samarbeider tett med næringslivet

For å sørge for hensiktsmessig utnyttelse av området har kommunene et tett samarbeid med næringslivet på ulike nivå.

[factbox id="1"]

- Vi er et selskap som er eid av kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Kommunene kjøpte området, som hadde blitt brukt som flyplass av tyskerne under krigen, i 1972. Siden den tid har vi bygd ut området med vei, vann og avløp, og solgt ut tomter til næringslivet som ønsket å etablere seg her, sier han.

- Vi har ulike arenaer hvor vi jobber med næringslivet. Vi har løpende kontakt med nye og tidligere kjøpere av tomter. I tillegg har vi et formalisert samarbeid gjennom Næringsforeningen som har en egen ressursgruppe for Forus og vi har et samarbeid om felles profileringen av området, forklarer han.

Ny kommunedelplan

Kommunene har nå bestemt seg for å regulere hele området. For fire år siden startet Forus Næringspark arbeidet med å sette Forus på kartet i regionen.

- Forus hadde blitt den stygge andungen som ingen brydde seg om. Vi begynte derfor med å kartlegge hvilket potensiale området hadde. Hvilken grønn struktur, blå struktur, veier, skoler, barnehager, og annen infrastruktur har vi? Hva er potensialet og hvor mye kan vi fortette? Det vi fant ut var at bare på halvparten av analyseområdet på 6.500 dekar hadde vi plass til 100.000 nye arbeidsplasser og 15 - 20.000 nye boliger uten å øke utnyttelsen i forhold til gjeldene regulering, forteller Grødem.

- Vi jobbet videre med visjonen som ble sendt til kommunene, vi arrangerte seminarer, og det var overraskende mye oppmerksomhet omkring visjonen. Det har gjort at stadig flere nå ser på Forus som en del av løsningen på utfordringene regionen står ovenfor. Nå som regionen ønsker å bli mer bærekraftig må vi vokse innover og utnytte eksisterende infrastruktur og ikke utover, slik vi har gjort de siste 50 årene, sier han.

Regionen er i dag preget av monofunksjonelle områder hvor man jobber et sted, bor et sted, og handler et annet sted. En utvikling som fører til økt biltrafikk og tilhørende utfordringer.

- Vi har endret på denne forståelsen slik at vi nå retter fokuset mot blandede områder, i Forusvisjonen kalles dette timinuttersbyen, planleggere kaller det multifunksjonelle områder.

Vi har brukt 50 år på å bygge opp en infrastruktur som har kostet milliarder, men som bare brukes en tredjedel av døgnet. Om vi får inn flere funksjoner og utnytter infrastrukturen i større deler av døgnet får samfunnet mer igjen for investeringen.

- Når det nå bygges kollektivtransport for mellom 20 - 25 milliarder må vi også fortette langs disse traseene, sier han.

- Bypakke Nord-Jæren ligger til behandling i Stortinget hvor både prosjektene og finansieringsmåten skal bestemmes. Bypakken legger opp til finansiering med en lik fordeling på bompenger og statlige tilskudd. Det er en viss frykt for at staten ikke tar så mye som halvparten, sier han.

Les resten av saken i neste nummer av Samferdsel & Infrastruktur.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen