Fra olje til bane

Fra olje til bane

Oljenedturen bidrar til opptur for jernbanen. En rekke ingeniører omskolerer seg fra olje til bane. Det samme skjer innen flere fagområder.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Mellom Arna og Bergen pågår bygging av ny tunnel gjennom Ulriken, Norgeshistoriens første jernbaneprosjekt med bruk av tunnelboremaskin. Her har hele 11 av de 44 medarbeiderne i prosjektstaben bakgrunn fra olje- og gassvirksomhet. De er meget godt fornøyd med å ha sikret seg jobb i et utfordrende pionerprosjekt.

– Når vi rekrutterer og bemanner våre nye prosjekter, får vi nå tre–fire bra kandidater der vi tidligere bare hadde én, sier prosjektsjef for Arna–Bergen, Hans-Egil Larsen. Han har selv bakgrunn fra privat entreprenørbransje. Det mulighetsvinduet som nå har åpnet seg som følge av nedgangstidene i oljebransjen, må utnyttes, mener han.

Imponert

Jostein Heimark (51) fikk være med på oppturen i oljebransjen fra 2012 til 2015. Så var det bråstopp. Spesialistene ble sagt opp like raskt som de var blitt engasjert ! Nå er han prosjektleder for signal- og sikringsanlegg i Arna–Bergen-prosjektet. Heimark er utdannet sivil-ingeniør ved NTH (nå NTNU) med mikrobølgeteknologi som fagområde. Han har vært med på å bygge radio-linkutstyr over hele verden og oppdaget raskt at hans bakgrunn var relevant for jernbanen.

Etter fire måneders videreutdanning i signal- og sikringsanlegg på Norsk Jernbaneskole sist høst var han klar for jobben. Jernbaneverket betalte videreutdanningen. Heimark er imponert over det faglige nivået på jernbaneskolen og organiseringen av videreutdanningstilbudet i Jernbaneverket.

– Jernbaneskolen på Grorud er fullt på høyde med både Nera og Aker Solutions da norsk telecom-industri var verdensledende, kvitterer han.

– I den nye tunnelen og på stasjonene Bergen og Arna skal vi bygge et nytt elektronisk signal- og sikringsanlegg som skal «snakke med» det gamle relebaserte signalanlegget inntil gamletunnelen gjennom Ulriken er oppgradert. Utfordringen blir å løse dette steg for steg mens vi opprettholder best mulig kapasitet for passasjer- og godstrafikken, legger han til.

Spennende

Jochen Nils Schilling (33) er egentlig spesialist innen marin kybernetikk og har jobbet i Kongsberg Maritime og sist for Aker Solutions. På disse stedene fordypet han seg i kontrollsystemer for skip og integrering av systemer for undervannsinstallasjoner. Høsten 2014 så han tegningen og søkte seg til Jernbaneverket, hvor han fikk jobb og omskolerte seg til signalingeniør.

– Skikkelig artig! sier Jochen Nils Schilling.

33-åringen, som er født i Tyskland og oppvokst i Trondheim, skal nå gjøre seg godt kjent på den over 372 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Steinkjer og Mo i Rana. Schilling er med i ei gruppe som skal forberede innføring av det felleseuropeiske signalsystemet ERTMS på Nordlandsbanen. Nå står han midt oppe i forberedelsen til det store signalskiftet på jernbanen, hvor gamle releanlegg skal byttes ut med moderne digitale systemer.

– Til å begynne med fant jeg ikke helt min rolle, men nå opplever jeg å ha en spennende jobb, sier signalingeniøren, som understreker at han ennå har mye å lære. Snart skal jeg på ERTMS-kurs i Brussel, sier Jochen Nils Schilling, som ser for seg en lang yrkeskarriere på jernbanen, sier Schilling.

Dette blir helt topp!

– Jeg har aldri kommet til noe sted der jeg har følt meg hjemme så raskt, sier Anita Baksaas (40). Hun har nettopp begynt i ny jobb som dokumentkontroller på Follobanen.

Bibliotekaren fra Oslo har hele sitt voksne liv jobbet med dokumentasjon, fortrinnsvis tekniske dokumenter – tidligere for Aker Solutions og Statoil, der hun jobbet fram til 1. mars i år. I Statoil var hun såkalt LCI-koordinator:

– Life Cycle Information omfatter all dokumentasjon som er nødvendig for å bygge, teste, verifisere, operere, reparere og vedlikeholde et anlegg eller utstyr, sier Baksaas.

En underkjent LC-leveranse kan stoppe overtakelse fra prosjekt til drift. Så jobben i Statoil besto i å navigere prosjektet i havn med en godkjent LC-leveranse i henhold til kontrakt- og myndighetskrav. Etter at hun kjente at det begynte å brenne under føttene innen olje og gass, var Anita Baksaas klar på at hun ville inn i en fast og trygg jobb. Valget sto mellom Statnett og Jernbaneverket, og hun angrer ikke på sitt valg.

– Her er jeg blitt tatt imot med åpne armer.  Jernbaneverket har mange spennende prosjekter. Så dette tror jeg blir helt topp! forteller Baksaas.

Midt i blinken

Heidi Hofstad (43) er også utdannet bibliotekar. Trønderen jobbet først ni år ved Handelshøyskolen BI i Sandvika/Nydalen før hun i 2007 flyttet til Bergen for å jobbe ved byens universitetsbibliotek. I 2011 begynte hun som konsulent for Statoil. Etter tre lærerike år i oljebransjen fant hun at tiden var inne for å søke jobber i andre bransjer.

– Da stillingen som dokumentkontroller i Arna–Bergen-prosjektet dukket opp, var dette midt i blinken, sier spesialbibliotekaren, som de senere år har vært systemansvarlig og jobbet med opplæring og brukerstøtte i programvare som ProaArc, Saksrom, eRoom og eSAM. Dette er systemer som benyttes i prosjektorganisasjoner, enten det er i offentlige eller private bedrifter. I et prosjekt som Arna–Bergen handler det om å ha full kontroll på alle versjoner av dokumenter, tegninger og kontrakter, sier Hofstad.

Flying start

Henning Skeie (31) er yngstemann i Arna–Bergen-prosjektet med erfaring fra olje og gass. Han har et sterkt ønske om å prøve noen nytt og få være med på den storstilte satsningen på jernbaneprosjekter.

– Det tar naturligvis noe tid å forstå jernbanefaget og begreper som brukes, og å få en god oversikt over prosjektet. Jeg er blitt svært godt mottatt i Jernbaneverket og opplever de tre første månedene som en flying start, sier Skeie.

Siviløkonomen fra Norges Handelshøyskole har med seg flere års erfaring med prosjektstyring fra leverandørsiden i oljebransjen.

– Når det gjelder styring av prosjekter, har nok oljebransjen et forsprang på Jernbaneverket. Men det skal vi ta igjen! sier Henning med pågangsmot og utålmodighet. – Som prosjektstyrer følger jeg opp økonomien i kontrakter med rådgivere og entreprenører, jobber med usikkerhetsanalyser og fremskaffer beslutningsunderlag for ledelse på ulike nivå. Mitt ansvar er å sørge for at skatte-betalernes penger blir brukt både fornuftig og effektivt, avslutter Skeie.

SAMFERDSELSPROSJEKTER/21. februar 2018

Stor leveranse til Norges største samferdselsprosjekt

Den bærekraftige membranleverandøren Derbigum har levert 42.000 kvadratmeter vanntrykksmembran til 10 kulverter til Norges største og mest ambisiøse samferdselsprosjekt noensinne – nemlig ferjefri E39. Les hele saken

Til toppen