Fra kreosot til flere gjenvinningskroner
(Foto: Bane NOR)

Fra kreosot til flere gjenvinningskroner

Drift, vedlikehold og oppgraderinger i Norges jernbanenett genererer store mengder avfall, deriblant miljøgifter som kreosot fra gamle tresviller. Bane Nor jobber imidlertid på nye måter, som reduserer utgifter og gjør toget enda grønnere som transportmiddel.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Bane Nor har de senere årene ryddet veldig i gamle etterlatenskaper. I 2016 ryddet vi 4 325 tonn avfall i område Sør. Så langt i år har vi i samme område avhendet 5 848 tonn, forteller områdedirektør Sør, Stian Wesøy, i Bane Nor.

Den store miljøsynden i jernbanenettet er de mange kreosot-impregnerte tresvillene. Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer som har høyt innhold av tjærestoffer, stoffer som er helse- og miljøskadelige, og stoffer som er kreftfremkallende.

Merker en betydlig holdningsendring

Bane Nor stanset salg av utrangerte tresviller i 2015. Det er et av mange tiltak som indikerer at miljøhensyn veier tyngre enn noengang i det tidligere Jernbaneverket.

– Vi har anledning til å gjenbruke tresvillene til jernbanevirksomhet, men i all hovedsak er de ikke i en tilstand hvor vi kan bruke dem igjen når vi oppgraderer eller vedlikeholder. Da har vi en rammeavtale med Stena Recycling, som kjører dem bort til forbrenning.

Arild Bjelland er filialsjef på Stena Recycling i Kristiansand:

– Det blir vanvittig mye avfall fra drift, vedlikehold og oppgraderinger i jernbanenettet. Per i dag håndterer vi kreosot-svillene for Bane Nor som farlig avfall, i henhold til lovverket. Det gjelder både håndtering når det kommer fra jernbanen, og det gjelder på oppsamlingsstedene, via lasting, til materialgjennvinning. Det er mye jernbeslag, blant annet, som kan gjenbrukes.

Bane Nor arbeider med alternativer til kreosot-impregnerte tresviller. Det vanligste er betongsviller, men jernbanesviller finnes også i et komposittmateriale som består av gjenbrukt materiale. Utfordringen er kostnadene, sier Wesøy i Bane Nor. Tresviller koster i gjennomsnitt 700 kroner, mens tilsvarende komposittsviller koster rundt tre tusen.

«Gjenvinning er blitt en stor næring, etter hvert. Vi jobber med å skape mest mulig verdier ut av avfallet, som også blir håndtert på korrekt måte.»

- Arild Bjelland

– På Nummedalsbanen byttet vi ut 59 000 gamle tresviller, som gikk rett i avhending på godkjent anlegg. Vi hadde ikke gjenbruk av treverket derfra. Men stålet fra svillene ble demontert, før de ble kjørt til forbrenning. Nye sviller i betong ble lagt ut.

Bjelland mener Bane Nor gjør en kjempeinnsats. Han mener det er en helt annen holdning til natur og miljø hos både private og offentlige aktører i dag, enn bare for få år siden.

– Bane Nor er opptatt av at dette foregår korrekt. Miljødirektoratet er også veldig opptatt av at kreosotavfallet går til riktig forbrenningsanlegg. Jeg har et inntrykk av at det er et tydelig fokus på dette, særlig de siste årene.

– Vi er blitt mye flinkere til å tenke miljøhensyn, istemmer Wesøy.

– Vi har tatt noen syvmilssteg når det gjelder holdning til avfall. Avfallshåndtering er i dag en naturlig del av et hvert anleggsprosjekt. Miljøplanen er noe av det første som kommer på plass. Tidligere var alt ute av syne, også ute av sinn. Det er også en betydelig endring i kulturen i Bane Nor. Det er ikke lenger greit at det ligger avfall langs linjene.

Henter millioner i resirkulering

– Bane Nor er opptatt av at dette foregår korrekt. Miljødirektoratet er også veldig opptatt av at kreosotavfallet går til riktig forbrenningsanlegg. Jeg har et inntrykk av at det er et tydelig fokus på dette, særlig de siste årene, sier Arild Bjelland, Stena Recycling.
– Bane Nor er opptatt av at dette foregår korrekt. Miljødirektoratet er også veldig opptatt av at kreosotavfallet går til riktig forbrenningsanlegg. Jeg har et inntrykk av at det er et tydelig fokus på dette, særlig de siste årene, sier Arild Bjelland, Stena Recycling. Foto: Stena Recycling

Resirkulering er også penger spart. Salg av utrangert materiale generer millioner av kroner årlig, bare fra Sørlandsbanen.

– Vi selger stål, altså jernbaneskinner, og tilhørende jernbeslag, kabler og ledninger. I fjor solgte vi brukt materiell for drøyt seks millioner kroner i vårt område. Det gjelder da deler av Buskerud, Telemark, Agder-fylkene, og Rogaland, opplyser Wesøy.

Bjelland mener også at det skjer en svært positiv profesjonalisering av rydding og avfallshåndtering. Flere store selskaper setter bort dette arbeidet til spesialister i forbindelse med anleggsarbeide. Det er bra for miljøet, og det er også bra for utbygger, mener Bjelland.

– Vi fanger opp alle verdiene for dem. Gjenvinning er blitt en stor næring, etter hvert. Vi har et stort prøveprosjekt med Bane Nor nå, på en betydelig del av Sørlandsbanen. Det blir nye skinner og signalanlegg på strekningen Moi – Egersund. Bane Nor har en profesjonell aktør som gjør jobben, og så bruker de oss på all avfallshåndtering. Denne håndteringen går ikke i hovedavtalen, gjennom de som bygger banen. Det går via oss.

Det er smart, mener Bjelland, fordi Stena har 100 prosent fokus på resirkulering.

– Vi jobber med å skape mest mulig verdier ut av avfallet, som også blir håndtert på korrekt måte. Det er jo ikke nødvendigvis det viktigste for de som bygger banen. Denne løsningen er dermed et skritt i riktig retning. Det sikrer korrekt håndtering, og optimalisert gjenvinning av avfallet. Det gir god økonomi, også for oppdragsgiver. Det er en fordel å holde disse tingene adskilt, og la de som er spesialister på sine felt ta seg av det de kan best.

Wesøy ser også at holdningen til miljøet har endret seg.

– I dag finnes det penger til opprydning. Tidligere var det en salderingspost.

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

Til toppen