Norges 17 500 bruer blir jevnlig inspisert. Fou-prgrammet skal bidra til mer effektivt vedlikehold. Bilde fra E6 forbi Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag.
Norges 17 500 bruer blir jevnlig inspisert. Fou-prgrammet skal bidra til mer effektivt vedlikehold. Bilde fra E6 forbi Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag. (Bilde: Knut Opeide)

FoU-program for bedre vedlikehold av bruene

Et nytt forsknings- og utviklingsprogram skal bidra til mer effektivt vedlikehold av landets 17 500 bruer og kaianlegg.

  • bru
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Bedre bruvedlikehold er et forsknings- og utviklingsprogram for bruer og kaier av betong og stål. Programmet startet i 2017, og avsluttes i 2021.

Samle og presentere løsninger

Bakgrunnen for fou-programmet, som denne uken ble presentert på Teknologidagene, er at en rekke av landets 17 500 bruer og kaianlegg begynner å bli gamle og har behov for vedlikehold. Det dreier seg om bruer på både riks- og fylkesveier.

– Programmet Bedre bruvedlikehold skal ikke gjennomføre vedlikeholdsarbeider. Her skal vi samle og presentere løsninger for metoder for kartlegging av tilstandene på bruer og kaier, i tillegg til løsninger for hvordan vedlikehold kan gjennomføres mest mulig effektivt, forteller Hedda Vikan som leder programmet.

Fire prosjekter i Bedre bruvedlikehold

Målet med programmet er å utvikle nyttige og praktiske verktøy for bruforvalterne i hele landet.

– Ofte kan det være vanskelig å avgjøre hvilke tiltak som må gjennomføres, og hvordan de skal utføres. Med Bedre Bruvedlikehold skal vi gjøre det enklere å avgjøre hva som må gjøres, og hvordan det skal gjøres, legger hun til.

Programmet er delt inn i følgende prosjekter

  • Forvaltningsvertøy for bruer
  • Armeringskorrosjon i betong
  • Alkaliereaskjoner i betong
  • Vedlikehold av stålbruer

Vill samle «best practice»

Vikan forteller at de ønsker å samle «best practice» fra forskjellige vedlikeholdsprosjekter. Men det er også viktig å vite hva man ikke skal gjøre. Derfor vil også mindre gode erfaringer få programmets oppmerksomhet.

«Med Bedre Bruvedlikehold skal vi gjøre det enklere å avgjøre hva som må gjøres, og hvordan det skal gjøres»

- Hedda Vikan

Som eksempel på et lovende prosjekt viser Vikan til vedlikeholdsprosjektene som har blitt gjennomført på Storvalen- og Breisundet bru i Lofoten. På disse bruene har Statens vegvesen montert anlegg for katodisk beskyttelse. Sagt på en annen måte forsøker man å stoppe forfallet på bruene ved å føre strøm gjennom konstruksjonen. Tiltaket er svært effektivt og gjør at korroderingen i armeringen stopper opp.

– Et slik anlegg har normalt en levetid på 20 år. Men anleggene i Lofoten skal holde i 30-40 år, forteller Vikan.

3500 bruer mer enn 50 år gamle

Vegdirektoratet har beregnet at rundt 3500 bruer i Norge er mer enn 50 år gammel, mens nærmere 7000 bruer er mellom 30 og 50 år. I dag bygger vi bruer med levetid på 100 år.

I «porteføljen» til Bedre bruvedlikehold er de fleste bruene fra 1960- og 1970-tallet. Flere av disse bruene ble konstruert på en måte som utløser behov for tyngre vedlikehold etter 50 år.

Selv om vi sjekker bruene våre jevnlig kan det ofte være vanskelig å avdekke og vurdere skademekanismer

– Ingen trenger være i tvil om at det er en svært omfattende jobb vi har foran oss, understreker Vikan med et smil.

Jevnlige bru-inspeksjoner

Norske bruer blir fulgt opp gjennom jevnlige inspeksjoner.

– Selv om vi sjekker bruene våre jevnlig kan det ofte være vanskelig å avdekke og vurdere skademekanismer. En bru, eller en kai, kan dessuten ha flere skademekanismer. Det kan være vanskelig å vurdere hvordan disse skadene vil utvikle seg over tid og hvilken innvirkning de har på bruas restlevetid og kapasitet, forteller Vikan.

– Blant annet derfor trenger vi gode verktøy som kan hjelpe oss med å bestemme hvordan vi best vurderer og utbedrer skadene på anlegget, legger hun til.

Effektiv diagnostisering

Skader som har oppstått under overflaten på en bru kan være vanskelig å oppdage. For eksempel kan bruen se fin ut på utsiden. Men hvordan er det med armeringen i betongen, det vi ikke kan se med det blotte øye?

– Radar, røntgen, termografering, magnetisme, akustikk og ultralyd kan være mulige ikke-destruktive metoder for å avdekke skader inne i «brukroppen». Vi håper å finne egnede ikke-destruktive metoder for å unngå å skade konstruksjonen, noe som kan gjøre diagnostiseringen og kartleggingen meget effektiv, forteller hun.

Norges 17 500 bruer blir jevnlig inspisert. Fou-prgrammet skal bidra til mer effektivt vedlikehold. Bilde fra E6 forbi Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag.

SAMFERDSELSPROSJEKTER/21. februar 2018

Stor leveranse til Norges største samferdselsprosjekt

Den bærekraftige membranleverandøren Derbigum har levert 42.000 kvadratmeter vanntrykksmembran til 10 kulverter til Norges største og mest ambisiøse samferdselsprosjekt noensinne – nemlig ferjefri E39. Les hele saken

Til toppen