Fortette eller verne?

Fortette eller verne?

I Oslo og Akershus kommer nødvendig by- og knutepunktsutbygging i konflikt med verneinteresser. Hvilke interesser skal veie tyngst og hvem kan ta avgjørelsen?

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– I Oslo og Akershus har vi ikke noe valg. Vi er nødt til å fortette langs eksisterende infrastruktur, hevder Jøran Kallmyr, Advokat og partner i Advokatfirma Ræder, tidligere Byråd for samferdsel og leder for byutviklingskomiteen i Oslo kommune.

For eksempel er Oslopakke 3 allerede underfinansiert på transport grunnet større befolkningsvekst enn forventet.

– Investeringene kommer ikke til å være tilstrekkelige med mindre vi utnytter arealet bedre.
Med bedre arealutnyttelse er potensialet stort, for eksempel ved å bygge rundt eksisterende infrastruktur som går gjennom store landbruksområder. Ifølge Jordloven er det ikke lov å bruke dyrket mark til boligbygging, her er det strenge juridiske betingelser. Nå har imidlertid Regjeringen løsnet litt opp i de rikspolitiske retningslinjene. Det skal nå være mulig å bygge i nærheten av knutepunkt, spesielt i sentrale strøk. Imidlertid kan lokale landbruksmyndigheter være mer urokkelige.

– Byggingen vil uansett komme før eller senere, mener Kallmyr.

Stor verdiøkning

Landbruket er ikke lenger arbeidsintensivt, men kapitalintensivt og avhengig av større jorder for å oppnå stordriftsfordeler. Ved å flytte matjord som ligger nær knutepunkt lenger unna og utvide jordene, vil det kunne bidra til mer bærekraftig landbruk.

Å gjøre dyrket jord nær knutepunkt om til boligtomter gir stor verdiøkning. Pengene kan investeres i jordbruksproduksjon og bøndene får mulighet til å bli gjeldfri. Man kan finansiere flytting av matjord, opparbeiding av nye jorder, bedre grøfting, overvannshåndtering og miljøutfordringer.

Kommunen båndlegger mye viktig areal som ligger veldig godt til rette ved infrastruktur. Om det er boligkrise i Norge er det ikke fordi utviklerne ikke ønsker å bygge nok

Verdien på jordbrukseiendom er kunstig lav. Landbrukstaksten som er fastsatt av Staten tar ikke hensyn til beliggenhet eller infrastruktur. I sentrale områder nær Oslo mener Kallmyr enkelte landbrukseiendommer kan få en verdiøkning fra omlag 6 millioner til 400 millioner.

Kommunene begynner imidlertid å bli mer klar på at det kan være fornuftig å flytte noe matjord vekk fra infrastruktur ved knutepunkt.

– Vi mener at i Jordbruksloven og Konsesjonsloven, er formålet å sikre landbrukets interesser. Da er det det som skal være avgjørende. Spørsmålet er da, tjener landbruket som helhet på dette? Jeg mener det er handlingsrom her uten at landbruket taper på det, men isteden får mer bærekraftig gårdsbruk.

Ikke fornuftig pengebruk

I byområdene tror Kallmyr at selv de som er mest opptatt av miljø nå ser at flere personer per kvadratmeter er gunstig. For eksempel er tettere bebyggelse nær T-bane mer miljøvennlig. Man kan spare 50 tonn CO2 årlig bare på et byggeprosjekt ved T-banen, som gjør at beboerne foretrekker å reise kollektivt istedenfor bil. Strategisk plassering av byggeprosjekter kan dermed ha stor effekt på miljøet.

Samtidig har Oslo store arealer der man har svært lav utnyttelse, slik det er langs Holmenkollbanen. Her er arealutnyttelsen faktisk lavere enn i nabokommunen Bærum. Mulighetene til fortetting burde være gode langs T-banen, som nylig ble pusset opp for 400 millioner.

Oslo har veldig mye areal som kan brukes, men å legge ny T-bane gjennom områder hvor det ikke er lov å bygge mer, synes han ikke er fornuftig pengebruk. Mange steder hvor det er regulert til bolig, er det ikke marked for å bygge fordi folk ikke ønsker å bo der.

Tomtesløseri

– Kommunen båndlegger mye viktig areal som ligger veldig godt til rette ved infrastruktur. Om det er boligkrise i Norge er det ikke fordi utviklerne ikke ønsker å bygge nok. Det er politikerne som har lagt for mye restriksjoner. Dette er det kun politikerne som kan løse ved å legge til rette for flere boligtomter, hevder Kallmyr.

Å bygge i høyden er ikke et brennbart spørsmål i Oslo nå. Han mener det heller burde vært tillatt med litt mer i de gamle byområdene. En ekstra etasje ville gitt så mange nye boliger at boligprisene ville synke. I dag kan ombygging utløse krav om heis med mer, og er ikke lønnsomt med mindre man får bygget en etasje ekstra.

– Det er for mange politiske restriksjoner som gjør at det totalt sett er tomtemangel i Oslo. Her har Byrådet alle muligheter til å legge til rette, for eksempel i Holmenkollen der de har pusset opp banen. Hver familie der oppe sitter med et mål med tomt i snitt, men vi får ikke bygge mer. Det er rett og slett tomtesløseri. Resultatet blir at resten av folket må bo som sild i tønne.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen