Første kvinnelige sivilingeniør har brøytet vei

Første kvinnelige sivilingeniør har brøytet vei

Sidsel Sandelien var første kvinnelige sivilingeniøren i Statens vegvesen. Hun ble ansatt under tvil, men ble etter hvert regionvegsjef. Sandelien brøytet veg for kvinner i mannsdominerte Vegvesenet.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Det er 8. mars. En grei dag å fortelle om Sidsel Sandelien og hvordan hun har satt faglige, og fargerike, spor etter seg i Statens vegvesen. Men det var under tvil at mannfolka i Vegdirektoratet ville ansette henne i det herrens år 1970:

Hun var nemlig noe så sjelden som landets første kvinnelige byggingeniør fra NTH etter krigen. Men hun hadde tross alt gode karakterer og en diplomoppgave der hun hadde tegnet inn og analysert over 400 trafikkulykker i Gudbrandsdalen.

Sandelien var ikke bare den første kvinnelige sivilingeniøren i Vegvesenet. Hun var den første kvinnelige kontorsjefen, avdelingsdirektøren og etatsdirektøren. Fra 2003 til 2012 var hun regionvegsjef i øst.

Første med ektefelledelt arbeidstid

I en mannsalder har hun kjempet for myke verdier i det som var en mannsbastion.

Da Sidsel fikk barn, var hun og vegvesenmannen Bjørn blant de første i landet som hadde «ektefelledelt arbeidstid» som det het den gang. I mange år jobbet de med gradvis økende stillingsbrøk. De ble til og med forsket på.

Ansettelser er det viktigste vi gjør. Vi må huske at når vi ansetter, så ansetter vi energi

– Dette var noe vi fant ut sammen. Vi fikk samme lønn og hadde samme sjef, og Bjørn var like flink med unger og til å lage mat som meg. Vi hadde hver vår halve stilling i starten, men sjefen var den som bestemte hvem av oss som skulle være hjemme hvis vi måtte stokke dagene. Den gang var det ikke betalt svangerskapspermisjon mer enn 3 måneder, og jeg tok ut ni måneder for hvert av våre tre barn.

Trafikksikkerhet hjertebarnet

Sandelien har ei lang merittliste, og det hun har jobbet mest med er trafikksikkerhet, miljøsaker og planlegging.

-Trafikksikkerhet har nok vært hjertebarnet mitt. Det har skjedd en del på den fronten siden jeg startet i 1970 og det var 560 drepte. Jeg har blant annet vært med og sloss for påbud av bilbelte og innføring av fartshumper og 30-soner.

Artikkelen fortsetter under bildet.

[img id="1"]

Ledelse og hvordan en kan få det beste ut av folk og utvikle medarbeidere, er noe hun har vært opptatt av hele tida.
-Ansettelser er det viktigste vi gjør. Vi må huske at når vi ansetter, så ansetter vi energi!

Løper rundt

Hun begynte med bedriftsorientering i Vegdirektoratet på syttitallet. Og hun løper fortsatt til skogs verden rundt – blant annet for å delta i veteranmesterskap. Hun lar seg ikke stoppe av vonde knær, og dagen før kvinnedagen var det orienteringsløp i Italia. Ellers drar hun stadig til fjells og skogs med eller uten ski. Gjerne på hytta ved Lillehammer med mannen og en skokk med barnebarn.

Trapper ned

– Jeg var veldig bevisst på å slutte som sjef før jeg var 67 – etter det bør en ikke ha tunge sjefsstillinger, synes nå jeg da. Samtidig tror jeg det er helsefarlig å slutte brått, så jeg jobber på pensjonistvilkår nå. Jeg har vært veldig fornøyd med å kunne trappe ned med andre oppgaver og jobbe et sted der det skjer mye. Ikke minst var det utrolig artig å lede jubileumsdagene i 2014. Ellers kan jeg gjøre hva som helst, men det hadde nok ikke passet meg å bli plassert i et stille hjørne!

Og stille er det sjelden rundt Sandelien der hun kvitrer av gåre. Neste post på programmet er et seminar i Vegdirektoratet 20. mars der hun skal dele erfaringer og refleksjoner gjennom en lang karriere som nærmer seg slutten.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen