Flytende hengebro med offshoreteknologi

Flytende hengebro med offshoreteknologi

Bjørnafjorden sør for Bergen er både bred og dyp – noe som gir utfordringer når man skal anlegge en fergefri løsning for E39. Løsningen kan bli å bruke offshoreteknologi for å konstruere en multispenn hengebro på flytende fundamenter.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Kryssing av Bjørnafjorden er en del av fergefri E39, et prosjekt som koster 150 milliarder kroner over 20 år. Siden de gjenstående fjordene langs den 1100 kilometer lange kyststrekningen E39 mellom Kristiansand og Trondheim enten er brede, dype eller begge deler, må Vegvesenet tenke nytt rundt disse brokonstruksjonene.

Kombinasjonen av vanndybder på opptil 550 meter og en totallengde på rundt fem kilometer gjør det umulig med konvensjonelle brotyper over Bjørnafjorden. Tre ulike prosjektteam jobber nå med henholdsvis flytebro, nedsenket rørbro samt et nytt hengebrokonsept.

Tverrfaglig kompetanse

Johannes Veie er prosjekteringsleder for Statens vegvesen for det siste konseptet.

– Fjorden er for dyp til å fundamentere faste tårn, og for bred for et enkelt brospenn, sier han.

[img id="1"]

– Hengebrokonseptet vil kombinere internasjonal brokompetanse med ledende norsk offshorekompetanse på flytende konstruksjoner, forteller Svein Erik Jakobsen, leder for broavdelingen i Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS.

Prosjektgruppen består i tillegg av Cowi AS, Johs. Holt AS, Moss Maritime, NGI og Plan arkitekter.

– Gruppen har lang erfaring og solid tverrfaglig kompetanse på høyt internasjonalt nivå. Vi plukker spesialkompetanse fra ulike fagmiljø. Dette er firma som er veldig dyktige på sine områder, og er godt egnet for prosjektet, sier Jakobsen.

Samarbeidsgruppen Johs. Holt, Cowi og Aas-Jakobsen har tidligere utviklet en liknende løsning for kryssing av Sognefjorden, samt utredet kryssing av Bjørnafjorden med flytebro med kortere spenn. Moss Maritime er hentet inn for å bidra med teknologi for flyterne til brotårnene. Brokonstruksjon er et nytt område for firmaet.

– For oss er det interessant å jobbe med en ny bransje. Den teknologien vi har jobbet med offshore er veldig relevant for dette prosjektet, sier daglig leder Ida Husem i Moss Maritime.

– Prosjektgruppen har en imponerende spisskompetanse på mange felt. Folk utfyller hverandre veldig godt, sier hun.

Offshoreteknologi

Moss har kunder over hele verden innenfor shipping og offshore innen utvikling og konstruksjon av plattformer og skip for boring og produksjon av olje og gass samt skip for transport av LNG/LPG.

[img id="2"]

– Det er spennende å jobbe på et nytt felt, men i all vesentlighet bruker vi kjente komponenter og prøvde metoder. Prosjektet er unikt i måten vi setter sammen kjent teknologi fra offshore og landbasert virksomhet til et spektakulært broprosjekt, sier hun.

Gruppen planlegger et konsept med tre spenn, hvert på 1380 meter. Hengebroen vil ha viadukter mot land, mens det på hver side av det midterste spennet vil være et brotårn på et flytende fundament, en TLP (Tension Leg Platform).

TLP-er brukes normalt i oljebransjen og festes til bunnen med strekkstag, noe som gir en stabil konstruksjon.

– En TLP er en flytertype som beveger seg lite, særlig vertikalt og det gjør den velegnet som fundament for en veibane. Flyteren vil bli optimalisert for å oppnå best mulig samspill mellom flyteren og brodelen, forklarer Husem.

Trygt å kjøre over

Broen skal ha motorveistandard med 2 kjørefelt i hver retning. Folk må føle seg trygge når de kjører over broen.

– Selv om broen vil ligge litt skjermet, er det Vestlandet. Vi må ta hensyn til klimatiske forhold, sier Veie.

[factbox id="1"]

Dansk Hydrologisk Institutt (DHI) har klargjort bøyer i fjorden som måler bølger, strøm og vind. Kjeller Vindteknikk har satt opp master på land for å måle vind på flere punkter langs en mulig trasé. Dataene samkjøres i en felles database.

– Det er moderat med bølger, men ganske mye vind. Dette må vi ta hensyn til i planleggingen. Hengebroen har fleksibilitet og tåler en del vind, noe som er bra for en slik krysning, forteller Veie.

– Prosjektgruppen har også jobbet med grundige risikoanalyser helt fra starten. Vi har et eget program i prosjektet for risikohåndtering. Gjennom workshops jobber vi tverrfaglig for å få frem alle aspekter. Det skal bli et solid prosjekt, sier Jakobsen.

Øker kompetansen

Materialvalg er ikke endelig bestemt, men det blir mye stål og betong.

– Vi prøver ulike materialer og simulerer med anerkjente verktøy. Hengekabelen vil være i høyfast stål, både tårn og flytere kan være stål eller betong. Ankerblokkene blir sannsynligvis betong, forteller Jakobsen.

Fjordkryssingsprosjektet jobber med teknologiutvikling for kryssing av alle fjordene langs E39 som i dag er betjent med ferje. Prosjektet er også involvert i planlegging av kryssing av konkrete fjorder, og skal derfor bidra med teknologiutvikling som kommer hele etaten til gode.

Når broen skal bygges blir man nødt til hente inn noe utenlands ekspertise. Men anleggsfasen vil helt klart gi muligheter for norsk industri.

[img id="3"]

– Statens vegvesen har hentet inn grupper av norske firma for å utvikle konseptene. Et slikt samarbeid mellom landbasert og offshorebasert industri bidrar til å heve kompetansen i miljøet, slik at norske firma blir mer attraktive internasjonalt, sier Veie.

Miljø og estetikk

En del påvirkning på omgivelsene må det nødvendigvis bli de fire-fem årene anleggsperioden varer. Når broen er ferdig skal avtrykket være så lite som mulig. Landingene på begge sider skal gå i tunell under eksisterende bebyggelse.

Dette er et prosjekt som vil få internasjonal oppmerksomhet, uansett hvilket konsept som blir valgt. Om det blir en bro over vann vil størrelsen i seg selv gjøre den til en severdighet.

– Dette blir en konstruksjon som opplagt vil bli lagt merke til. Vi søkte en arkitekt som i tillegg til det estetiske også har en god føling med statiske krefter og spenninger. Det har vi funnet i Plan arkitekter, sier Jakobsen.

– Vi ønsker at konstruksjonen skal bidra positivt og gi en identitet til området. Med forbilder som Golden Gate ved San Fransisco har vi med arkitekt i prosjekteringsfasen. Vi søker å optimalisere et samspill mellom det funksjonelle og det estetiske. Folk er opptatt av hvordan det ser ut, sier Veie.

HAVBRUK/19. februar 2018

Norge trenger Ocean Space Centre

Sintef Ocean har en i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industrielle aktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Målet er å etablerefremtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim. Les hele saken

Til toppen