Fleksibel effektstyring for kraftkrevende industri

Fleksibel effektstyring for kraftkrevende industri

Det nordiske kraftmarkedet er preget av overkapasitet. Utbyggingen av fornybar og distribuert energiproduksjon vil forsterke utviklingen. Problemet er derfor ikke tilgang på nok energi, men tilgang på tilstrekkelig effekt i perioder med høyt forbruk.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

For å bygge et fungerende Smart Grid trenger vi markedsplasser for omsetning av effekt. Et slikt system vil fungere ved at nettselskapene, som skal sikre at det alltid er balanse i nettet, kjøper effekt av de som ikke har behov for effekten på et bestemt tidspunkt. Strømleverandøren selger så effekten videre til netteier.

Dette ser LOS Energy på som en mulighet for utvikling av nye forretningsmodeller. For å møte utfordringen har selskapet utviklet en teknologi som lar kraftkrevende industri regulere effekten på ulike anlegg.

Kartlegger effektbehov

– Vi har en definert prosess med egne spesialister som går inn for å kartlegge bedriftenes behov for effekt på de ulike anleggene. Dette er en kartlegging hvor resultatet er avhengig av produksjonsprosessene ute hos kunden, innleder Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy.

– Områder med stort potensiale for effektstyring er innen masseproduksjonen og innen lastene som de ikke trenger hele tiden. Det er ofte en utfordring å overbevise kunden om at disse prosessene kan effektreguleres. Bedriftene må lære at de ikke alltid har behov for samme effekt, fortsetter han.

Enkel installasjon

LOS energy leverer tre ulike løsninger. Med LOS Switch kan virksomheten tjene penger på energi den ikke bruker. Med Max Guard reduseres virksomhetens nettleiekostnader ved å redusere effektuttak og med tjenesten eFlex reduseres kundens løpende energiforbruk.

– Installasjon av styringssystemene er veldig enkelt. Styringsenheten kommuniserer med kursene i sikringsskapet over internett. Man tar kursene som er definert, i noen tilfeller må man splitte laster på nye kurser, og koble disse til nettet slik at de kan fjernstyres. En automatiker installerer løsningen i løpet av noen få timer, sier han.

Balanserer last

Hensikten med løsningen er å balansere lasten i nettet slik at effekten er tilgjengelig der behovet er størst. Foreløpig er denne type tjenester bare mulig for strømleverandører med balanseansvar.

– For å kunne gjøre dette som strømleverandør må du ha det Statnett kaller et balanseansvar. Du må være den som har plikt til å levere strøm til kunden. Hvis ikke ville du være en såkalt “fri aggregator”, utenfor strømleveransen, som kan styre kundens forbruk. Dette har ikke Statnett åpnet for i Norge, selv om det er utbredt i en del andre land, sier han.

– Vi tilbyr en tjeneste mot det kunden eier av last og disponerer fleksibiliteten kunden har satt opp. Våre forvaltere monitorerer de ubalanserte markedene og plasserer effekten der hvor vi får best pris. På denne måten får kunden samme markedspris som på tradisjonelle spot-markeder, forklarer Myhre.

Markedsmekanismer

Det er åpenbart at fremtidens strømnett blir smartere og mer effektivt. Spørsmålet er når teknologien blir omfavnet av næringslivet.

– Det er fire forhold som må plass for å få til et marked for effekthandel. Først og fremst må konsumentene få tilgang til alle markeder. Det er fortsatt markeder som bare er tilgjengelig for produsentene fordi det stilles krav til størrelser på mengdelast og annet. Dette er krav som konsumentene ikke oppfyller ennå, sier han.

– Det andre er modenheten hos forbrukeren. Alle sier at de må ha strøm, men det er ikke sikkert at de trenger det hele tiden. Det handler om å kunne avstå effekt i noen få sekunder til flere minutter. Det krever en modenhet hos ledelsen for å forstå dette, sier han.

– Det tredje punktet handler om at markedet vil komme i større ubalanse når distribuert kraftproduksjon kobles på nettet. I tillegg blir det stadig større behov for effekt hos forbrukeren. Se eksempelvis på utbredelsen av hurtigladestasjoner og elektrifisering av skipsfarten. Betalingsvilligheten vil øke hos nettleverandørene når de ser konsekvensene av desentralisert produksjon og økt ubalanse i nettet, sier han.

– Det siste punktet handler om en teknologi som må utvikles for å matche ubalansen. Vi må utvikle tekniske standarder på tvers av grensene for å koble markedene sammen, sier han.

Gunstig for kraftkrevende industri

LOS har levert effektstyring til flere bedrifter i Norge. Det er spesielt kraftkrevende industri som har mye å hente på løsningen.

– Vi har levert effektstyring for en fabrikk i Lillesand. Fabrikken produserer silisiumkarbid ved hjelp av elektrolyse, noe som er en spesielt energikrevende prosess på over 48 timer. Prosessen krever ca. 20 MW som de kan avstå fra å bruke og samtidig få betalt for det, sier han.

– For at de skal avstå strømmen som selges tilbake til Statnett må den være lik kostnaden ved å utsette produksjonen. Bedriften har derfor et priskrav som matcher deres kostnader. I tillegg får bedriften betalt i form av opsjoner for å være standby, sier han.

– Effektbatteriet ligger ikke hos produsentene, men hos konsumentene. Om en produsent skal stå klar til å skru opp produksjonen må det lagres hos produsenten, med tilhørende kostnader. Det vil være mer lønnsomt om konsumentene kan redusere sitt forbruk å gjøre det tilgjengelig for andre ved behov, sier han.

Blackout i Oslo

Det er ulike trafostasjoner som regulerer spenningen mellom sentralnettet, regionalnettet, og ned til lavspentnettet. Strømbruddet i Oslo som rammet 200.000 innbyggere skyldtes en feil i en av Hafslunds trafostasjoner

– Jeg vet ikke nøyaktig hvilken feil som oppstod på Smestad, men det førte til at man ikke fikk kapasiteten ned til forbruker. Dette er frekvensstyrt og hvis man faller under en viss frekvens vil vernet slå inn. I en slik situasjon må noe tas ned og det blir mørkt, sier han.

– Om man hadde hatt nok forbrukere med fleksibel effektstyring som reagerer på sekunder ville man kunne ha balansert lasten i nettet. Vi leverer teknologi og tjenester som gjør at slike blackouts kan unngås i fremtiden, avslutter han.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen