Fjernvarme gjør ny fornybar kraftproduksjon mer lønnsom

Fjernvarme gjør ny fornybar kraftproduksjon mer lønnsom

Bedre kobling mellom fjernvarme- og kraftproduksjonen i Norden vil øke verdien av ny fornybar vind-, sol- og småkraft, viser et forskningsprosjekt ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU).

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Resultater fra forskningsprosjektet Flexelterm viser at mer såkalt fleksibel bruk av elkjeler til fjernvarmeproduksjon i Norden vil kunne øke markedsverdien for småkraft og vindkraft med 5-10 prosent i et normalår.

– Fleksibiliteten oppstår ved at fjernvarmen bruker elektrisitet i oppvarmingssystemet når kraftprisen er lav og for eksempel biobrensel når kraftprisen er høy, sier professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU.

Denne fleksibiliteten vil løfte kraftprisen når prisene ellers er lave om sommeren, mens den gir liten eller ingen prisøkning når prisene ellers er høye, viser modellene som Flexelterm har utviklet.

Stor gevinst i våte år

Mens produksjonen av vannkraft kan reguleres ved bruk av magasiner, foregår produksjonen av det meste av annen fornybar kraft uavhengig av priser og behov i markedet. Bolkesjø påpeker at elkjelbruk til i fjernvarmen vil fungere som en såkalt «hedge» mot lave priser for ikke-regulerbar småkraft og elvekraft, sol- og vindkraft.

– I et våtår vil særlig sommerprisene løftes betraktelig og markedsverdien av ny fornybar kraft øker med mange titalls prosentpoeng. Elkjelbruk i fjernvarmesektoren bidrar dermed til at fornybarteknologier blir mer konkuransedyktig mot andre teknologier, sier Bolkesjø, som sammen med NMBU-kollegene Erik Trømborg og Jon Gustav Kirkerud har analysert og modellert dette samspillet mellom kraft- og varmesektoren.

Økt forsyningssikkerhet

Resultatene viser også at fleksibel bruk av kraft til oppvarming gir økt forsyningssikkerhet og  mer stabile kraftpriser.  Siden inntektene ved kraftsalg i markedet øker mest for de fornybare kraftteknologiene, vil en slik fleksibel bruk av elektrisitet i varmesektoren også innebære redusert behov for støtte til ny fornybar kraftproduksjon for å oppnå fornybarmål og utslippsmål i Europa.

Resultatene viser også at fleksibiliteten som termiske systemer kan bidra med er særlig viktig i regioner med en sårbar kraftforsyning og i regioner med stort kraftoverskudd, mye uregulert kraftproduksjon og begrenset overføringskapasitet.

En forutsetning for dette er at netttariffene utformes slik at de ikke hindrer fleksibel bruk av el.

– Dette gjelder særlig beregning av effektleddet for bruk av elkjelere i store fjernvarmesystemer, påpeker Bolkesjø.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen