Etterlyser tydelige retningslinjer for klimatilpasning

Etterlyser tydelige retningslinjer for klimatilpasning

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Klimatilpasning handler mye om vann, sier Asbjørn Lund, fylkesberedskapssjef hos fylkesmannen i Oppland.

Lund sitter og venter på vårflommen. Det er mye snø i fjellet som skal smelte, og hvis smeltinga sammenfaller med mye nedbør kan det gå riktig så ille. Slik som i 2013 da vannmassene braste gjennom Hedmark og Oppland og førte til skader for milliarder av kroner.

[factbox id="1"]

– Men foreløpig ser det ut til å gå greit i år, sier Lund.

I mai var Lund en av innlederne under Vårkonferansen om klimatilpasning som ble arrangert av Miljødirektoratet, DSB og NVE, som samlet beredskapssjefene og miljøvernsjefene hos fylkesmennene og NVEs regionssjefer.

– Vårkonferansen var et bra tverrfaglig tiltak. Det er viktig med en felles arena, hvor de som er involvert i klimatilpasningsarbeidet lokalt og nasjonalt samles for å oppnå en felles forståelse om en felles utfordring, sier Lund.

Lund påpeker at samfunnssikkerhet og klimatilpasning er en tverrfaglig utfordring. Når ekstremregnet og flommene rammer, så er det kommuner og etater med beredskapsansvar som må sørge for at lokalsamfunnet er beredt.

Tilrettelegger for samarbeid

Å tilrettelegge for godt samarbeid mellom fagfelt og etater var bakgrunnen for at direktoratene hadde invitert miljø- og beredskapssjefene til Lillestrøm, bekrefter Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Klimatilpasning er en tverrsektoriell utfordring som gjør det veldig komplekst. Da er det spesielt viktig at vi på nasjonalt nivå legger til rette for at forvaltningen kan jobbe målretta og effektivt med klimatilpasning, sier Hambro.

Hambro er godt fornøyd med resultatet etter at de tre direktoratene bestemte seg for å samle fylkesmennene for å diskutere klimatilpasning fra ulike perspektiv.

– Dette var første gang beredskap - og miljøsjefene ble samlet for å i felleskap se på klimatilpasning, men det blir ikke siste gang, sier Hambro.

En nasjonal klimatilpasningskonferanse er allerede planlagt for 22.september på Ingeniørenes hus.

Utfordrende rådgiverrolle

– Jeg håper dette var starten på at våre overordna direktorater begynner å gi klarere retningslinjer for klimaarbeidet lokalt, sier beredskapssjef i Sogn og Fjordane, Haavard Stensvand om direktoratenes vårkonferanse om klimatilpasning.

Stensvand vil nødig høres skrytete ut, men peker på at det tverrsektorielle samarbeidet i Sogn og Fjordane fungerer veldig bra.

– I Sogn og Fjordane har vi jobbet tverrsektorielt med klimatilpasning i mange år, men det er tydelig at det er forskjell mellom embetene i hvor langt de er kommet i dette arbeidet, sier Stensvand.

Samtidig etterlyser Stensvand tydeligere føringer og en konkretisering om hvordan planleggingen i klimatilpasningsarbeidet i praksis skal gjennomføres.

– Uten tydelige føringer er det ikke videre enkelt å gi konkrete råd til hvordan kommunene skal planlegge for å begrense sin sårbarhet for klimaendringer, sier Stensvand.

– Vår viktigste jobb er å sørge for at kommunen klarer å gjøre sin del av jobben med å tilpasse seg klimaendringer. Da er utfordringen å være gode nok til å formidle kunnskap til kommunene, følge opp, og se til at klimatilpasning blir en del av kommunens planlegging, særlig når det gjelder planer for arealbruk, sier Stensvand.

Retningslinjer for klimatilpasning

Fylkesmannen i Hordaland Kjell Kvingedal er opptatt av at myndighetene blir enda tydeligere i hvilke prioriteringer som er gjeldende med tanke på klimatilpasning lokalt.

– Vår oppgave er å følge opp kommunene og bidra til at de er best mulig rustet mot klimaendringene. I dette ligger det å følge opp planarbeidet. Noe vi gjør, men i dag er det ingen klare retningslinjer for hvordan man for eksempel skal prioritere å sikre eksisterende infrastruktur mot klimaendringer, sier Kvingedal.

Kvingedal peker på at klimatilpasningsarbeidet involverer mange etater og at hvem som har det overordna ansvaret kan framstå som noe fragmentert. Samtidig ser han at ting skjer mellom direktoratene med tanke på føringene på klimatilpasningsarbeidet, og at vårkonferansen var et eksempel på dette.

– Det tas initiativ til flere tilpasningsnettverk og tverrfaglige samarbeid, og det har også blitt gjennomført noen interessante pilot-prosjekter. Men det trengs en konkretisering og spissing inn i embedsstyringen om hvordan klimatilpasningsarbeidet skal prioriteres og gjennomføres, sier Kvingedal.

Regjeringen har nå satt i gang arbeidet med statlig planretningslinje (SPR) for klimatilpasning.

– En slik SPR gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å ta hensyn til tilpasning av klimaendringer i sin planlegging, sier Ellen Hambro.

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Klimatilpasning.no

ITS/14. november 2018

Oslopakke 3 legger bedre til rette for miljøvennlige reiser

– Oslopakke 3 er en videreføring av initiativene som førte til vedtak om innføring av bompengesystem rundt Oslo. Som i andre byer har bompengeinnkreving finansiert veg- og kollektivutbygging i Oslo. Dette vil nok prege arbeidet med Oslopakke 3 også rent teknisk. Les hele saken

HAVN/14. november 2018

Skal bygge havn for verdens første autonome skip

Yara Birkeland er verdens første autonome skip og skal erstatte 40 000 turer med vogntog per år, mellom Herøya og havnene i Brevik og Larvik. NRC Group, ved datterselskapet ALTi Bygg og Anlegg AS, vant nylig oppdraget om å bygge den nye terminalen for skipet. Den nye havnen er avgjørende for å kunne sette nullutslipps-skipet i drift. Oppdragsgiver er Yara Norge AS. Les hele saken

Til toppen