Sjefforsker Eivind Grøv ved Sintef Byggforsk.
Sjefforsker Eivind Grøv ved Sintef Byggforsk. (Foto: SINTEF Byggforsk)

Etterlyser mer sprøytebetong i tunneler

Sintef utvikler nye løsninger med kortere byggetid, som dermed også er kostnadseffektive. Men da må store, statlige byggherrene også tenke mer fremoverlent, mener nestor i tunnelbransjen Eivind Grøv.

  • tunnel
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– I Fellesprosjektet langs Mjøsa hoppet BaneNOR og Statens vegvesen på en løsning som er gammeldags. Å helle sement i en støpeform er ikke en veldig intellektuell måte å benytte kapasiteten i materialet på. Det er et skritt bakover, med tanke på videreutvikling av tunnelbygging. Det er en eldgammel løsning, sier sjefforsker Eivind Grøv ved Sintef Byggforsk.

Mener vi bygger for dyrt

Eivind Grøv har jobbet med tunneler siden 1983. Han var i mange år rådgiver med ansvar for geologisk kartlegging og prosjektering, særlig innen undersjøiske tunneler. Grøv ivrer for optimalisert bruk av berg som byggemateriale, og ønsker å videreutvikle ulike former for sprøytebetong. Det er i god, norsk byggetradisjon, mener Grøv.

– Vi er kjent for å bygge tids- og kostnadseffektive tunneler. Likevel velger vi stadig dyrere og mer tidskrevende løsninger. Det gjelder for eksempel noen av de prosjektene som er blitt gjennomført i senere tid, som Fellesprosjektet og andre steder hvor vi bruker plasstøpt betong, eller tilsvarende tykke segment-fôringer. Det er ikke den metoden vi er mest kjent for. Det er noe vi har adoptert fra utlandet, som fordyrer det konseptet vi har benyttet så langt i Norge.

Dropper det vi er gode på

Nordmenn er kjent for å forstå kapasiteten i bergmassen, fortsetter Grøv. Vi har lært oss å utnytte den kapasiteten, og vi har et veldig fleksibelt sikringssystem.

– Vi sikrer i henhold til de geologiske forholdene vi til en hver tid treffer, mens vi driver tunnelen fremover. Treffer vi på dårlig fjell, har vi en beslutningsprosess som gjør at vi veldig hurtig finner tyngre sikringsmidler som vi installerer der hvor det er behov for det. Så svinger vi tilbake til det vi hadde før, og reverterer til den sikringsmengden som trengs. Den fleksibiliteten, som kommer med dyktige og erfarne fagfolk som de ulike aktørene stiller med på anlegget, er et veldig viktig element.

Å helle sement i en støpeform er ikke en veldig intellektuell måte å benytte kapasiteten i materialet på.

– Da vi som lutfattige etter krigen etablerte vannkraftprosjekter, veiforbindelser, og andre viktige samfunnselementer, brukte vi undergrunnen; vei-løsninger med tunnel – slik at vi nådde ut til alle. Det innebærer tunnelbruk som et virkemiddel for å utvikle samfunnet i en retning vi ønsket oss. Vi trengte masse vannkraft i etterkrigstiden. Det å bruke tunnel og underjordsanlegg den gangen, faciliterte den muligheten på en fantastisk måte. Vi lærte oss å bygge tunneler som var effektive, som ble bygget raskt, og som var relativt enkle og billige.

Vil ha drahjelp fra byggherrene

– I dag sier byggherrene at de er nødt til å sikre oppetid i sine prosjekter. De sier har ikke råd til å stenge viktige trafikkårer som Ekebergtunnelen og lignende - eller de får ikke lov til å stenge - fordi det vil hindre trafikken i Oslo i for stor grad. Byggherrene mener høy oppetid er den eneste måten vi kan sikre flyt i trafikken på, og oppetid sikrer de best med bruk av tunge, plasstøpte betongløsninger, eller segmentringer slik de bruker på Follobanen, sier Grøv.

Vi vil forsøke å snu trenden med plasstøping og segmentringer. Produksjon av sement er en klimaversting.

– Jeg er ikke enig i den slutningen, fordi den knebler på et vis incitamentet eller incentivet for å drive forskning og utvikling. Vi på Sintef vil gjerne ha frem nye metoder, som er tids- og kostnadseffektive, med ønsket levetid. Vi vil utvikle løsninger med kort byggetid, som dermed også er kostnadseffektive. Helt konkret ønsker vi å utvikle sprøytebaserte løsninger videre, og sammen med et knippe aktører i tunnelbransjen har vi søkt Forskningsrådet om midler til det. Vi ønsker mer dokumentasjon på slike løsninger. De skal også ha en levetid som er konkurransedyktig med andre løsninger. Løsningene må også kunne være mer CO2-gjerrige enn andre, eksisterende metoder.

Ser en industrialisering

– Sintef Byggforsk har vært pådrivere for å utvikle sprøytebetong for tunneler, som en helt annen løsning enn plasstøpt betong. Måten vi appliserer dette på er også en helt annen. Ved å bruke sprøytebetong blir det langt færre skifter av utstyr. Vi kan gjøre det fortløpende, med utstyr som er mobilt – som er fleksibelt og flytter seg på hjul og lett kan flyttes inn og ut av tunneller. En metode som også er mindre materialkrevende. Jeg sier ikke at bruk av sprøytebetong er en slags industrialisert prosess, men det er allerede mer industrialisert enn den klassiske metoden med støpeformer. Dette må vi utvikle videre.

I dag sier byggherrene at de er nødt til å sikre oppetid i sine prosjekter. Jeg er ikke enig i den slutningen, fordi den på et vis knebler incentivet for å drive forskning og utvikling.

– Vi vil forsøke å snu trenden med plasstøping og segmentringer. Produksjon av sement er en klimaversting. Vi må redusere mengden sement, og erstatte dette med løsninger som er slankere. Vi må også bli flinkere til å utnytte vår materialforståelse, og utnytte kapasiteten i de materialene vi benytter. Da blir byggingen mer effektiv, konkluderer Grøv.

– Min motivasjon er å drive teknologien fremover. Jeg ønsker ikke at vi skal lene oss tilbake og bruke løsninger som er mange tiår gamle.

Til toppen