Møtet med europeiske selskaper, fra høyre: Julian Schmelzer Tolltickets, Claudia Potthoff DKV, Klaus Richter Axxès, Andrè Milkereit Eurowag, Erik Van Os Multi Service Tolls og Svein Jarle Fagerheim Ferde.
Møtet med europeiske selskaper, fra høyre: Julian Schmelzer Tolltickets, Claudia Potthoff DKV, Klaus Richter Axxès, Andrè Milkereit Eurowag, Erik Van Os Multi Service Tolls og Svein Jarle Fagerheim Ferde. (Foto: Beate Viktoria Ørbeck)

Er det norske markedet attraktivt nok?

Det gjenstår å se hvilke utstedere som melder seg på det norske bompengemarkedet; et velregulert system med stor grad av brukerfokus.

  • bompenger
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Statens vegvesen møtte nylig potensielle utstedere fra Europa for å informere og diskutere mulighetene som ligger i det nye markedet som snart åpner seg.

Bra for kundene, men hva med selskapene?

Flere av de utenlandske selskapene stilte spesielt spørsmål til hvilke muligheter for fortjeneste de nye utstederne vil kunne få under den norske ordningen.

– Systemet virker veldig bra sett fra kundens side, men hvordan skal vi klare å få til en god fortjeneste på dette, spurte André Milkereit fra det tsjekkiske selskapet Eurowag.

Prosjektleder i Statens vegvesen, Stein Ødegaard, påpekte at det ikke er tatt noen endelig avgjørelse på hvilket nivå utstedergodtgjørelsen skal ligge på før høringen er avsluttet og alle innspill er vurdert. Han kunne imidlertid forsikre de utenlandske deltakerne om at hovedpoenget med det norske bompengesystemet er at det skal være brukervennlig og at så mye som mulig av det bilistene betaler i bompenger skal gå til nyttige formål som forbrukerne har glede av, som nye veger og tiltak for å forbedre kollektivtrafikken.

Må være i stand til å opprettholde et forsvarlig inntektsnivå

– Derfor er det viktig at vi har et bompengesystem som er rettferdig og som er godt regulert fra myndighetenes side. Men, når det er sagt, så er det viktig at vi legger til rette for at de nye aktørene blir i stand til å opprettholde et inntektsnivå som er forsvarlig, sa han.

Forskriften legger derfor opp til at de nye utstederne, i tillegg til å drive bompengeinnkreving på vegne av bompengeselskapene, skal kunne tilby brukerne andre tjenester og produkter.

Unngå monopolsituasjon

Julian Schmelzer fra det tyske selskapet Tolltickets, lurte på hvorfor norske myndigheter stiller krav til utstederselskaper med en dominerende markedsandel i Norge, dvs en markedsandel på over 10 prosent. Det vil i praksis kunne gi begrensninger på muligheten til å tjene penger på andre tjenester og produkter.

Det som ligger i forskriften nå er at utstedere med betydelig markedsandel, d.v.s. over 10 prosent, må tilby et gebyr og bindingsfritt alternativ for de kundene som ønsker det. Ifølge Ødegaard er dette gjort for at bilistene også i fremtiden skal kunne inngå en avtale som gjør at de får rabatt på sine passeringer i.h.t. vedtatte takster, uten å måtte binde seg til å kjøpe andre produkter og tjenester, eller måtte betale ekstra for å få dette.

Strenge krav til godkjennelse

  • Kravene for å bli godkjent som utsteder i Norge inkluderer bl.a.
  • Teknisk utstyr må oppfylle gjeldende krav og testing må dokumenteres.
  • Ha tilfredsstillende kompetanse innenfor elektronisk trafikantbetaling eller andre relevante områder.
  • Tilfredsstille økonomisk evne.
  • Godt omdømme.

Statens vegvesen har også hatt et møte med norske bompengeselskaper, interesseorganisasjoner og potensielle utstedere i tillegg til representanter fra EasyGo-samarbeidet, for å informere og diskutere fremdriften i arbeidet med den nye utstedertjenesten.

Høringsfristen for forskriften er satt til 17. august. Hvis alt går etter planen vil den tre i kraft 1. januar 2019. Søknadsdokumenter vil være tilgjengelig i september med søknadsfrist i desember i år.

Nye utstedere vil, etter planen, kunne være i kommersiell drift allerede i september neste år.

BANE/15. oktober 2018

Bane NOR skiller ut drift og vedlikehold av jernbanen i eget selskap

Bane NOR oppretter et eget aksjeselskap for drift og vedlikehold av jernbanen. I overkant av 1 000 av Bane NORs 4 500 medarbeidere overføres til det nye selskapet. Dette er en del av jernbanereformen og et steg på veien til konkurranseutsetting av drift og vedlikehold. Les hele saken

Til toppen