Enova etterlyser mer innovativ klimateknologi

Enova etterlyser mer innovativ klimateknologi

Den norske industrien og byggesektoren blir stadig mer energieffektiv, men samtidig skjer det for lite innovasjon innen energi- og klimateknologi. Det viser den nye markedsutviklingsrapporten fra Enova, som ønsker å gjøre noe med situasjonen.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Innovasjon måles ofte gjennom indikatorer som er sammensatt av et stort antall ulike faktorer. En av disse er “The Global Cleantech Innovation Index” (GCII) som søker å måle de enkelte lands mulige evne til å frambringe innovasjon innen energi- og miljøteknologi med kommersielt potensiale over de neste 10 år.

Liten andel private investeringer

Alle de nordiske landene scorer høyt på indeksen, med Finland, Sverige og Danmark på henholdsvis 2., 4., og 5. plass av de 40 landene som er inkludert, et stykke foran Norge som er rangert som nummer 14 av 40. Det er særlig lave private investeringer i energi- og miljøteknologi i Norge som gir Norge lavere indeks enn våre naboland. Enova jobber aktivt for å gjøre noe med denne utviklingen.

– Enova gir investeringsstøtte til de som ønsker å demonstrere ny energi- og klimateknologi, og til de som ønsker å ta slik teknologi i bruk. Det langsiktige målet er å utløse varige endringer i tilbud og etterspørsel etter energi- og klimaeffektive løsninger. Det betyr å bidra til at ny teknologi utvikles og at kostnadene reduseres og konkurranseevnen økes. Samtidig innebærer dette bidraget til at vi etter hvert får et marked for nye teknologier som evner å stå på egen ben og kan utvikle seg videre på egenhånd, innleder Øyvind Leistad, programdirektør i Enova.

Konkurransefortrinn

Norge er et land med flere miljøer som besitter høy kompetanse innen energi- og miljøteknologi. Denne kompetansen må videreutvikles mener Leistad.

– Norge har fortrinn på flere områder. For eksempel har vi en høykompetent smelteverksindustri som leverer produkter som vil være ettertraktet i en grønn økonomi og som samtidig bruker fornybar kraft som råstoff, sier han.

– Et annet eksempel er maritimnæringen som er en komplett gruppe med alt fra teknologileverandører og verft til rederier, som er langt fremme med å ta i bruk ny miljøteknologi. Men kanskje det viktigste er at vi har ført en ambisiøs miljøpolitikk på hjemmebane og at vi har en industri som har blitt vant til å finne løsninger på sine problemer, sier han.

– Sterk konkurranse om kunnskap og arbeidskraft, og dertil høye kostander, har også tvunget mange bedrifter til å tenke nytt. Ellers skal vi ikke glemme at et fungerende velferdssamfunn skal gi trygghet for arbeidsplasser og muligheten til å beholde kompetansen også i krevende tider, forklarer Leistad.

Må tenke eksport

Norge er et lite land, med et lite hjemmemarked og høye kostnader. Flere innovative og miljørettede selskaper har dessverre måtte legge ned virksomheten i Norge. RECs waferproduksjon ble slått konkurs i august 2012 og elbilprodusenten THINK ble nedlagt i 2011. Enova mener norske bedrifter innen miljøteknologi må bli flinkere til å posisjonere seg for eksport.

– Det vi kan bidra til, sammen med flere, er at det blir mer attraktivt å drive med innovasjon i Norge, men vi er fortsatt avhengig av at bedriften treffer markedet. Norge er et lite land og marked i utgangspunktet, og vi er derfor avhengig av at norske bedrifter orienterer seg mot eksport og kvalifiserer seg for å delta i det internasjonale markedet, sier han.

Flere innovative miljøer

Leistad mener det finnes gode eksempler på bedrifter som staser på innovasjon innen energi- og klimateknologi også i Norge, og som kan være til inspirasjon for andre. Han peker på at det finnes både store og små aktører som er langt fremme, men vil ikke peke på et spesielt enkeltmiljø. Allikevel trekker han frem noen bedrifter han mener har vist stor vilje til å satse på innovasjon..

– Fred Olsen er en aktør som har satset mye og bidratt til betydelig innovasjon innen fornybar energi. En aktør som kanskje ikke har vært så synlig som det de fortjener. De gamle industrilokomotivene med Hydro i spissen er et annet eksempel. Det vil si et stort selskap som både investerer mye i forskning og utvikling og som tar innovasjon i bruk i egen virksomhet, sier han.

– En helt annen type aktør er for eksempel Single Phase Power som har utviklet avanserte varme- og kjølemaskiner fra bunnen av. Dynatec, med utgangspunkt i produksjon av avanserte maskiner for matindustrien, satser også betydelige ressurser på utvikling av neste generasjon energieffektiv silisiumproduksjon for solcelleindustrien, sier Leistad.

Leistad mener det er mange årsaker til at noen selskaper lykkes, men trekker frem kultur for innovasjon og vilje til risiko som viktig ingredienser.

– Det er sikkert mange ulike forhold som har vært avgjørende for å satse på FoU og en kultur for innovasjon, men vi kommer ikke utenom viljen til å investere i egen og andres kunnskap og reelle innovasjonsprosjekter med betydelig risiko, sier Leistad.

Fra offshore til klimateknologi

Offshoreindustrien står foran store omstillinger som et resultat av reduserte oljepriser. Utvikling av innovativ miljøteknologi gir muligheter til å benytte arbeidskraft og kompetanse fra offshoresektoren.

– Foruten å skape en generelt god arena for å drive innovasjon gjennom de virkemidlene vi har, og da tenker jeg på alt fra et godt utdanningssystem til påfyll av risikokapital, må vi sørge for at norske bedrifter kvalifiserer seg for det internasjonale markedet, sier han.

– Vi er et lite land og det vil alltid være begrenset hvor store utviklingsløp et norsk marked kan bære alene. Dessuten er det internasjonale markedet allerede til stede og betydelig for den som klarer å kvalifisere seg. Investeringene i fornybar energi, allerede på størrelse med investeringene i offshore olje- og gassproduksjon, har hatt en raskere vekst enn vi kunne forutse, sier han.

Må tenke helhetlig

Leistad mener vi må tenke helhetlig når vi ønsker å redusere energiforbruket. Han mener det ikke bare handler om grønne energikilder men også energi- og klimaeffektive varer og tjenester.

– Det er vanskelig å spå hvem som blir teknologiske vinnere og hva det vil være verd å satse på. Men om vi både ser på behovet for å kutte klimagassutslipp og sikre tilgangen til energi, vil verden fortsatt trenger en massiv satsing på ny fornybar energiproduksjon og utvikling av teknologier som kan gjøre slik energiproduksjon lønnsom, sier han.

– Siden så å si all verdiskaping krever energi og gir utslipp, vil det være viktige å utvikle nye energi- og klimaeffektive produksjonsprosesser. Men til sjuende og sist handler det om måten vi dekker våre behov på, det betyr at vi også må utvikle nye energi- og klimaeffektive varer og tjenester. Det vil si å sette fokus på hva vi produserer og konsumer og ikke bare hvordan og med hvilke energikilder, avslutter Leistad.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen