Elisabeth Enger, den avtroppende direktøren for det nye Jernbanedirektoratet.
Elisabeth Enger, den avtroppende direktøren for det nye Jernbanedirektoratet. (Erik Buraas / STUDIO B13)

Elisabeth Enger avtroppende jernbanedirektør

Arbeidsplassene har formet lederegenskapene til Elisabeth Enger, den avtroppende direktøren for det nye Jernbanedirektoratet. I en alder av 27-åring ble hun Norges yngste rådmann. Som toppleder og rådmann i Bærum kommune fikk hun den første store offentlige korrupsjonssaken i landet i fanget. Etter ni år forlater Enger jernbanen. Hun skal tilbake til kommunesektoren.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Jeg møter den avtroppende jernbanedirektøren Elisabeth Enger i et langstrakt møterom med store vindusflater, i 21 etasje i Postbygget. Været er sommerlig, utsikten over Bjørvika er fabelaktig og samtalen er avslappet.  

– Det er ikke med lett hjerte jeg forlater jernbanen etter mer enn ni år, sier Elisabeth Enger. ­

– Men for min egen del, og i betraktning av at jeg runder 60 neste år, har jeg måttet gjøre noen valg om hvordan de siste årene av min arbeidskarriere skal være. Kommunal sektor har vært mitt andre «yrkesaktive hjem», og når en så spennende jobb som å være med å etablere den nye storkommunen som oppstår ved sammenslåingen av Drammen, Svelvik og Nedre Eiker dukket opp, valgte jeg å takke ja, forteller Enger.

– Jeg har forståelse for at noen vil mene det er tidlig å forlate et direktorat som fortsatt er under etablering. Men vi har kommet godt i gang, og Jernbanedirektoratet består av mange kompetente medarbeidere som helt sikkert vil lykkes med å videreutvikle Jernbanedirektoratet som en sentral aktør i den reformerte jernbanesektoren, sier hun.

– Når tok du sist toget?

– I morges. Jeg bor på Bygdøy og går til Skøyen og tar tog nesten hver dag. Jeg må gå i 17 minutter til en togtur som varer i sju. Selv om togturen er kort liker jeg å være i kontakt med jernbanen.  

Enger forteller at hun ofte tar seg en tur innom Oslo S for å se til at alt er greit. Det synes hun er en god start på arbeidsdagen. Selv om hun som leder for det nye direktoratet har hun fått et mer distansert forhold til det operative ved jernbanen, liker hun å følge med på hva som skjer i det daglige.

– Jeg er hyppig innom infotavla på Oslo S for å følge med trafikken. Jeg liker å se om alt er i god skikk , forteller Enger.

At hun må stå den korte togturen fra Skøyen synes hun er greit. Faktisk synes hun det er kjekt at togene er fulle, men ikke slik at det blir ubehagelig. Hun vil ha mange passasjerer, derfor liker hun å se tog som er fulle av folk. 

– Etter hvert som kapasiteten i det sentrale området fylles opp kommer vi til en grense slik at det blir så fullt at det ikke er veldig kundevennlig. Da må vi bygge ut mer, sier hun.

Knallsuksess med togrevolusjonen

– Akkurat nå henger vi jo litt etter å bygge kapasitet, særlig på Østfoldbanen. Det tar tid å bygge ut jernbanen, men vi har hatt knallsuksess med togrevolusjonen på Østlandet, som kom med omleggingen av rutemodellen i 2012 og fullføringen av den med alle de nye togavgangene på plass i 2014, forteller Enger. I 2016 var det nesten 12 millioner flere togreiser enn i 2012. 

I jobben med et nasjonalt ansvar har jeg med meg erfaring fra distriktet, derav stor respekt for det som foregår utenfor det sentrale Østlandet.

- Elisabeth Enger

– Sist jeg var i Bergen, jeg ville unne meg den flotte turen for å blant annet nyte frisk luft på Finse når toget stopper der, var det ikke et ledig sete. Jeg fikk faktisk ikke være med toget. Selvfølgelig finnes det tog som er glisne, men det er prisen for å ha et høykvalitets kollektivtilbud med hyppige avganger i de sentrale områdene.

– Hva er den lengste togstrekningen du har reist sammenhengende?

– Jeg har ikke reist så mye i utlandet, men har reist langs hele det norske tognettet tre ganger, drøye 4200 kilometer, sier hun. På ønskelisten står Den transsibirske jernbanen, strekningen Moskva – Vladivostok, som er 9289 kilometer lang. Hun synes det er vanskelig å kåre den vakreste togreisen i Norge.

– Det er mange vakre togturer, og hver har sin sjarm, sier hun. Selv om hun som hedmarking liker hun å se Mjøsa, som for henne er en åpenbaring, er ikke den blant de vakreste. Hun mener Ofotbanen, Bergensbanen og Nordlandsbanen over Saltfjellet er topp 3.

Katta

Elisabeth Enger gikk på latinlinjen på gymnaset på Hamar katedralskole, den såkalte Katta. En skole med lange tradisjoner og flere kjente studenter. I skolearkivet finnes nobelprisvinneren i fysikk, Ivar Giæver, filosofen Gunnar Skirbekk, åtte forfattere, deriblant Knut Faldbakken, åtte politikere, en kjent fotballspiller og fem skøyteløpere.

Og så har skolen avlet to jernbanedirektører. Ved Engers side står Andreas Jynge (1870 – 1955) som ble jernbanedirektør, men mer kjent som poet.

  Bilde: Erik Buraas / STUDIO B13

Katta – Scola Cathedralis Hamarensis – ble opprinnelig grunnlagt i 1153 av den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare, som seinere ble pave Hadrian. Skolen som ble lagt ned i 1602 oppstod i 1876 som byens gymnas; Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse.

– Jeg likte meg godt på Katta, selv om jeg gikk sammen med en liten flokk som gikk på latinlinjen. Det valgte jeg fordi jeg var opptatt av språk.  

– Har du noe forhold til middelalderen?

– Jeg er pilgrim og går leden fra Oslo til Trondheim, og da har jeg selvsagt fått et forhold til middelalderen. De to siste årene har jeg gått fra Oslo til Fokstua på Dovre. Neste sommer skal jeg avslutte pilegrimsleden til Nidaros. På disse turene er vi ofte innom middelalderkirkene og de fantastiske middelaldergårdene, og de gode naturopplevelsene gjør at jeg finner roen.

Enger vokste opp på Åker i Hamar kommune. Hun er sambygding med Hanna Winsnes som skrev, Lærebog i de forskellige grene af husholdningen, utgitt i 1845. Boken omfatter alt fra matlaging og slakting, til husdyrstell og hagedyrking, og står i bokhylla til jernbanedirektøren.

– Hvordan er du på kjøkkenet?

– Jeg liker å lage mat, og merker nok at jeg er mer på Hanna Winsnes enn jeg er på dagens moderne mat. Jeg har ikke fulgt med i tiden der, forteller Enger. Hun liker spesielt grillmat og kos i skjærgården, med egen båt.

– Noe annet du spiser du med glede?

– Jeg spiser økologisk lam fra Bygdøy kongsgård, der jeg bor. Det er jeg glad i å servere, enten grillet – som mannen min gjør – eller langtidsstekt i ovn. Det er jo ekstra morsomt med båret mat fra nabogården.  

Ikke planlagt karriere

Etter Hamar katedralskole gikk veien videre til Norges kommunal- og sosialhøgskole og første avdeling juridikum ved Universitetet i Oslo. Planen var å fortsette med jusstudiene, men det ble skrinlagt siden hun flyttet ut fra Oslo til jobb. Etter ett år som saksbehandler i Akershus fylkeskommune flyttet hun til Skodje kommune, der hun ble konsulent og senere rådmann. Enger ble Norges yngste og landets fjerde kvinnelige rådmann. Som 27-åring var hun toppsjef, noe som vakte oppsikt, også på grunn at dette var den første kommunen i landet der både ordfører og rådmann var kvinner.  

– Som ung fikk jeg et stort lederansvar, og i ettertid mener jeg at det var vel ungt. For meg personlig var det veldig positivt. Siden jeg var kvinnelig rådmann fikk jeg i perioden på Skodje en del ekstra sjanser og muligheter til å være med på mye spennende. Blant annet ble jeg oppnevnt i et utvalg som laget den kommuneloven som nettopp har blitt erstattet, og så var jeg med i programstyret for kommuneforskning i Forskningsrådet.

Vi hadde ikke hatt mange korrupsjonssaker i Norge, og jeg opplevde dette som et svik mot en offentlig sektor som jeg var veldig glad i.

- Elisabeth Enger

– Jeg fikk selv en god faglig god utvikling i kommunen, men jeg var nok ikke den beste sjefen. Jeg var ikke en god lagspiller, men mest opptatt av å prestere. Det er jeg nok fremdeles, men etter hvert har jeg lært meg mer om ledelsesteknikker, og blitt en bedre leder. Det har også med modenhet å gjøre, sier hun.

– Toppleder 27 år, selv i en mindre kommune, det mener jeg var litt tidlig.

Med seg fra tiden i Skodje har Enger tatt med seg erfaringen hun fikk med et nært samspill mellom politikk og administrasjon.

– Jeg lærte kommunal virksomhet fra bunnen av. I jobben med et nasjonalt ansvar har jeg med meg erfaring fra distriktet, derav stor respekt for det som foregår utenfor det sentrale Østlandet, sier hun.  

Korrupsjonsskandale

Etter Skodje ble Enger stabssjef og etter hvert direktør i Kommunenes Sentralforbund. I 1994 ble hun rådmann i Lier kommune, og i 2001 tiltrådte hun som rådmann i Bærum kommune. Her fikk hun en stor korrupsjonsskandale rett i fanget. Flere menn ble dømt i landets største korrupsjonssak, derav tre av hennes egne ansatte. Enger gikk ut i mediene og tok på seg ansvar og selvkritikk for at dette kunne skje i Bærum.

Men hun ville ikke gå av. Tvert i mot ville hun rydde opp, som hun mente var den beste måten å ta ansvar på. Daværende ordfører Odd Reinsfelt støttet henne, og slo fast at Elisabeth Enger var rett person på rett plass. Slik ble det. 

– Hvordan opplevde du denne saken som Elisabeth?  

– Jeg syntes dette var veldig tøft. Vi hadde ikke hatt mange korrupsjonssaker i Norge, og jeg opplevde dette som et svik mot en offentlig sektor som jeg var veldig glad i. Det var sterkt følelsesmessig – å være leder for noen som hadde fått seg til å begå denne forbrytelsen mot et felleskap som er drevet av tillit. Jeg drev tillitsbasert ledelse, der man veide grad av tillit opp mot nødvendig kontroll. I denne situasjonen måtte jeg bare erkjenne at vi ikke hadde hatt tilstrekkelig grad av kontroll. Det var mektig å måtte redegjøre overfor Formannskapet og Kommunestyret hvilke tiltak og styrkingstiltak vi hadde gjennomført, og ikke, forteller hun.

Korrupsjonssaken handlet om penger betalt for arbeider som ikke var utført, og det viste seg at kontrollrutinene var for svake.. Kommunen brukte denne erfaringen til å innføre tremannskontroll i stedet for to.

– Dette ble en svært vanskelig periode for de ansatte i den delen av virksomheten som var berørt, og de ansatt i Bærum kommune generelt sett. Derfor ble det viktig for meg å beskytte arbeidsmiljøet i virksomheten og å sørge for at befolkningen kunne opprettholde tilliten til kommunen. 99,9 prosent av de som jobber i kommunen og offentlig sektor for øvrig, gjør sitt beste og ville aldri finne på å tenke på noe som likner korrupsjon.

Hvis jeg skal klare å motivere andre må jeg ha personlig glød.

- Elisabeth Enger

– Hvordan taklet du dette personlig?

– Som rådmann, og for første gang komme med en slik sak inn på en pressekonferanse, til mikrofoner og blitzregn, det var tøft. Jeg hadde aldri vært med på liknede. Selv om jeg skulle vært dette foruten, tok jeg lærdom av dette, slik som vektlegging av kontrollsystemer og etikk i organisasjonen, som jeg har hatt nytte av senere. Det er forskjell på de som bestemmer seg for å begå misligheter og de som er i grenseland, og hvor ledelsen ikke har vært helt tydelige. Og så lærte jeg mye om å takle mediene og hvordan jeg som leder må arbeide internt og eksternt i organisasjonen.        

Hvordan har arbeidet i Skodje og Bærum formet deg som leder, og hva slags leder er du i dag?  

– Jeg trives med å ha lederansvar. Selv tror jeg at jeg er god til å motivere mine ansatte. Grunnlaget for min ledelse er at jeg er helt avhengig av å føle sterkt for det jeg jobber med, noe jeg har med meg fra kommunesektoren. Der kalte jeg meg selv for ”kommune-elsker”. Jeg var oppriktig glad i det lokale selvstyret og den viktige oppgaven kommunen har for å sørge for folks velferd, fra spedbarnskontroll til gravferd. Det samme opplever jeg med jernbanen, den er viktig for folk.

  Bilde: Erik Buraas / STUDIO B13

– Det er spennende å lede en virksomhet som jeg føler sterkt for. Hvis jeg skal klare å motivere andre må jeg ha personlig glød. Jeg liker nær kontakt med de ansatte, det inspirerer meg. Derfor har jeg reist to ganger med eget tog i Norge for å snakke med ansatte i organisasjonen. På disse turene var det om lag 1000 mennesker som besøkte meg i toget mitt, i grupper på 10 til 15. Dialogene med de ansatte opplever jeg at gir gjensidig nytte. I Jernbanedirektoratet har jeg hatt speed dating med hver enkelt, for å høre hvordan de har det i jobben sin.

– Du er interessert i mennesker?

– Ja. Det er min oppgave å motivere folk så godt jeg kan, og så liker jeg å trekke fram de positive tingene som kan skape stolthet i organisasjonen. Det gjør jeg delvis gjennom å påpeke det positive som skjer internt i foretaket, og ved å sende blomster og gi oppmuntringer. At lederen er synlig i offentligheten og internt er et viktig bidrag til å skape stolthet blant de ansatte. Jeg er ute blant folk, og ser gode resultater.

– Jeg er kjent for å være tydelig, uten omskrivninger. De ansatte vet nok hvor de har meg.

Trigges av utfordringer

Jernbanedirektøren tiltrekkes av at ting er vanskelig, og helst så vanskelig som mulig. Slik det var da hun kom til Jernbaneverket, som kan sies lå ganske langt nede da hun tiltrådte.

– Jobben skal by på utfordringer og det må skje endringer, det trigger, sier hun.

Nå trigges Enger av endringen med nytt Jernbanedirektorat, som har fått en rolle hun tror på. Hun forteller at hun liker arbeidet med å få den nye organisasjonen til å fungere og få jernbanen framover fra tiden med litt dårligere resultater og lite penger.

– Dette var i ferd med å snu da jeg kom, og vi har hatt en fantastisk utvikling. Det har vært mange utfordringer, fra å skulle levere godt på investeringsprosjekter til 1, 5 milliard til å levere på prosjekter til 12 milliarder per år.

Ledelsesfilosofi

Et foredraget om ledelsesfilosofi, som Enger holdt mange ganger som rådmann i Bærum kommune, handlet om erfaringer med bruk av resultatledelse både som styrings- og utviklingssystem. Under slagordet ”Fasthet på mål, frihet til handling” satte hun fokus på resultater som dokumenteres og måles, og metoden var balansert målstyring.

– Holder du fremdeles dette foredraget?

– Nei. Mange husker meg på grunn av disse foredragene. I kommunen jobbet vi mye med overgangen fra aktivitetsstyring til målstyring, og med nytt lederskap i Bærum kommune og flatere strukturer. Men Jernbaneverket er noe annet, med stort behov for å etterleve regler og prosedyrer. Kommuner og Jernbaneverket er to ulike virksomheter, og for meg var det en stor overgang. Det gikk en stund før jeg skjønte hvor annerledes jeg måtte være som leder i jernbanesektoren . 

– Jernbanen hadde nettopp vært gjennom et paradigeskifte. Fra et regime med vekt på selvstendige faglige avgjørelser lokalt, til et nytt, inspirert fra oljesektoren, med sterk fokus på sikkerhet og at virksomheten måtte drives etter felles prosedyrer og regler. Denne kulturendringen arbeidet vi mye med de første årene jeg tiltrådte. Man kunne påvirke hvilket regelverk som skulle være hensiktsmessig, men ingen hadde anledning til å se bort fra regelverket. Det måtte følges.

– God til å beslutte?

– Jeg tar beslutninger når det er behov. Selv om jeg ikke er fagperson, mener jeg selv at jeg er god til å spille sammen med de som har faglig innsikt, og bruke det jeg hører som del av beslutningsgrunnlaget mitt. Mitt bidrag er kunnskap om samspillet mellom fag og politikk, om organisasjon og ledelse, så må de andre bidra med det jernbanefaglige. Det fikk vi til i Jernbaneverket, selv om det var mange som var overrasket da jeg kom, forteller Enger.

  1. januar 2017 tiltrådte Elisabeth Enger stillingen som direktør for Jernbanedirektoratet.

Regjeringen hadde bestemte seg for å erstatte Jernbaneverket med et Jernbanedirektorat og et Jernbaneinfrastrukturforetak som heter Bane Nor. Målet var å legge til rette for en bedre organisering av norsk jernbanesektor og bidra til en mer effektiv drift og bedre kundeorientering. Det skulle bli et klarere skiller mellom bestillende og utførende enhet for å få en tydeligere organisering av ansvar og oppgaver. Dette var et skritt videre for å realisere Jernbanereformen.

Jernbanedirektoratet og Bane Nor har vært operative siden nyttår. Direktoratet har fått styrende og koordinerende oppgaver, mens de operative oppgavene innen blant annet drift, vedlikehold og utvikling av infrastruktur er lagt til Bane Nor. 

  Bilde: Erik Buraas / STUDIO B13

– Var det en klok beslutning å splitte Jernbaneverket?

Ja, jeg mener det. Det trengs et koordinerende ledd. Og jeg ser at vi vil få god effekt av det. I Jernbaneverket var vi satt til å tenke infrastruktur, nå skal Bane Nor være best på det; holde ved like; bygge nytt og drive togledelse. Direktoratet skal koordinere og utvikle togtilbudet og legge til rette for at det er et godt samspill med togene og de andre kollektivtilbudene. I fremtiden vil vi se en forbedring og tettere kobling mellom oss og de andre som driver med kollektivtrafikk. Vi har fått et direktorat som er utstyrt med mer fagekspertise og kapasitet til å gjøre den jobben enn det departementet hadde før. Det tror jeg vil gi gode resultater.

Jernbanereformen

– På hvilken måte var du arkitekten bak den?

– Arkitekt har jeg ikke vært, det har departementet vært. Men vi i ledelsen i Jernbaneverket leverte en innspillsliste med 10 punkter til departementet. Mange av disse har blitt del av reformen. For øvrig satt jeg i ekspertutvalget som ble nedsatt av Magnhild Meltveit Kleppa. Der pekte vi på en del utfordringer som ikke ble gjort noe med den gangen, men som Jernbanereformen har forsøkt å finne svar på. Jeg har vært med på å fremme forslag som jeg håper har vært nyttig for arbeidet som departementet har gjort med reformen, slik som at Jernbaneverket burde splittes i direktorat og infrastrukturforetak. 

– Kommer bevillingene til å holde ut hele perioden til Nasjonal transportplan?

– Selv om det er en bred politisk oppslutning om å satse stort på jernbanen, er politikerne samstemte i at vi må gjøre noe med kostnadene. De forventer at vi bygger mer jernbane for pengene. Pengene i NTP har kommet som forutsatt, men den største utfordringen, for direktoratet sammen med de andre aktørene, er å få gjennomført prosjektene innenfor den økonomiske rammen.

Er dere i rute?

– Mange av de prosjektene vi bygger nå er InterCity-prosjekter, der vi har en erfaring med at når prosjektene kommer til gjennomføringsfasen har kostnadene steget i forhold til opprinnelige konseptet. Det er et sagt tydelig fra Stortingets side at dette skal porteføljestyres, som betyr av det kan veksle litt på hvilke penger vi må bruke på enkelte etapper. Vi må sørge for at pengene rekker.

– Det betyr at Bane Nor må gå gjennom de prosjektene som ikke er bygget med et veldig kritisk blikk. Det blir viktig at vi får til et samspill med kommunene og fylkeskommunene, at det velges løsninger slik at vi får fullført prosjektene som ligger inne i NTP. Vi skal bygge InterCity og Ringeriksbanen helt ut, og vi skal bygge prosjekter i andre steder i landet. Skal vi få til det, må vi gjøre noe med kostnadsbildet.

– Reformen skal jo bidra til at Bane NOR kan håndtere utbyggingsprosjektene med større handlefrihet for å kunne utnytte markedet. Alt kan ikke gjennomføres samtidig, noe som lett kan føre til dyrere kontrakter. Derfor må kommunene og fylkeskommunene samarbeide slik at de kan benytte kapasiteten i markedet godt. Det vil bidra til bedre forutsigbarhet for aktørene og at vi får mer ut av pengene.  

– Jernbane er et samfunnsområde det brukes mye penger på. Derfor er det viktig at politikerne prioriterer mellom ulike formål. Men når de har bestemt seg for hva de vil av gitte effekter innenfor prioriterte områder, må de overlate løsninger og gjennomføring til fagmiljøene. Vi ser at det er mye politikk knyttet til løsningene i eksempelvis byene, derfor tror jeg ikke vi kommer utenom at det vil være ulike politiske oppfatninger om en del av de valgene som skal tas.

– Moderne jernbane tar plass og er synlig, og valgene vil prege byene og tettstedene på en veldig sterk måte. Derfor er det naturlig at politikerne blir engasjert. Derfor er det viktig at vi kommuniserer godt slik at vi slipper en del forventningsbrister.

Samtalen med jernbanedirektøren flyter lett, og tiden flyr fort her oppe i 21 etasje hos direktoratet. Elisabeth Enger har opplevd mye, og mye av det hun bestemmer berører manges hverdag. Og mye skal bli gjort. Helgefreden blåser snart i fløyta. Det nærmer seg togavgang. Snart toger hun mot Mjøsa, og videre til fjells på hytta. Denne helgen blir ingen skjærgårdsweekend i egen båt med grill og kos langs svabergene.

Elisabeth Enger har påny blitt trigget. Store endringer venter og ting kommer til å skje når hun snart skal lede Drammen, Svelvik og Nedre Eiker mot en ny storkommune.

 

LUFTHAVN/18. juni 2018

Styrker Avinor Oslo lufthavns posisjon som internasjonalt knutepunkt

Avinor har besluttet å utvide området etter passkontrollen på Oslo lufthavn, noe som vil gi et betydelig bedre tilbud til reisende til og fra land utenfor Schengen. Byggearbeidene starter i begynnelsen av oktober i år og utvidelsen skal etter planen være gjennomført andre kvartal 2022. Les hele saken

Til toppen