Sammenlignet med tradisjonelle kontrakter, gjør veiutviklingskontrakter det mulig å forbedre sluttproduktet.
Sammenlignet med tradisjonelle kontrakter, gjør veiutviklingskontrakter det mulig å forbedre sluttproduktet. (Statens vegvesen)

E6 Helgeland nord – Suksess med ny kontraktmodell

Ved hjelp av den nye veiutviklingskontrakten har delprosjektet E6 Helgeland nord oppnådd lovende resultater, inkludert raskere utbygging og bedre løsninger enn det det var lagt opp til.

  • veg
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Siden starten på forrige Nasjonale transportplan har det vært et ønske om å prøve ut nye kontraktsformer innen veiutbygging. E6 Helgeland nord og sør er piloter for bruk av en ny type veiutviklingskontrakt.

Da det oppstod ønske om å prøve ut den nye kontraktsformen, var E6 Helgeland et av tre mulige prosjekter. E6 Helgeland ble funnet egnet, spesielt siden de ønsket å bygge en lengre strekning og hadde ønske om å koble drift og vedlikehold til kontrakten. Ifølge prosjektleder i Statens vegvesen, Bård Nyland, har man hentet litt fra de tre OPS-veikontraktene som er gjennomført i Norge. En forskjell fra OPS er at finansieringsbiten ikke er med her.

Ved å kjøre noen forprosjekter så man på ulike modeller. Det ble også holdt møter med bransjen. Videre ble det vurdert hvorvidt alt burde omfattes av én kontrakt eller om man burde splitte opp i flere parseller.

Til forskjell fra tradisjonelle kontrakter er entreprenøren her aktivt med på å utarbeide løsninger.

– Poenget er at bransjen har kunnet påvirke både størrelsen og innholdet i kontraktsformen, forklarer Nyland.

For såpass store prosjekter kreves dessuten egen kvalitetssikring (KS2) og det må foreligge ferdig reguleringsplan. E6 Helgeland nord ble først klar, deretter følger søsterprosjektet E6 Helgeland sør.

Konkurransepreget dialog

– Formålet med konkurransepreget dialog er å få fram best mulig løsning i forhold til det som skal bygges, forklarer Nyland.
– Formålet med konkurransepreget dialog er å få fram best mulig løsning i forhold til det som skal bygges, forklarer Nyland. Foto: Marius S. Staulen

I E6 Helgeland nord ble det bestemt å invitere inntil fire entreprenører med i konkurransen. En prekvalifiseringsrunde ga entreprenørene muligheten til å se om dette var noe de ønsket å være med på. De tre best kvalifiserte entreprenørene ble så invitert til å være med i konkurransepreget dialog. Reguleringsplanen med prosjekteringsgrunnlag lå her til grunn.

– Formålet med konkurransepreget dialog er å få fram best mulig løsning i forhold til det som skal bygges, forklarer Nyland.

Den konkurransepregete dialogen foregikk inntil byggherre var fornøyd med løsningen. I Helgeland nord skjedde første møte i november og tilbudsfrist ble satt til mai. Partene var enige om tidsfristen og alle kom i mål.

Sammenlignet med tradisjonelle kontrakter, gjør veiutviklingskontrakter det mulig å forbedre sluttproduktet. Dialogen hvor partene diskuterer løsningsvalg gjør at man kan komme fram til optimale løsninger. Dette er fordelaktig for byggherre, men ikke minst for brukerne.

Som byggherre setter Nyland pris på at man kunne diskutere løsninger allerede i tidlig fase. Slike diskusjoner er selvfølgelig taushetsbelagt og det førtes separate møter med entreprenørene.

Åpner for fortsatt samarbeid

– Gjennom denne dialogen er det gitt åpning for å fortsette dette samarbeidet inn i kontrakten. Vi jobbet med reguleringsendringer i samarbeid. Selve konseptet er preget av åpenhet og tillit, forteller Nyland.

Den kontinuerlige dialogen har fortsatt også under byggefasen. Partene har også fått med kommunen på et løp der de har fått til reguleringsendringer i alle parsellene.

«Vi jobbet med reguleringsendringer i samarbeid. Selve konseptet er preget av åpenhet og tillit.»

- Bård Nyland

– Det er klart det, når vi får det til her, svarer Nyland på spørsmålet om slikt vil være mulig i andre kommuner rundt om i landet.

Han tar forbehold om at det kan være mer konfliktfylt der det er tettere bebyggelse.

– Vi, entreprenøren og kommunen har fått det til på en veldig god måte.

Sterkere levetidsperspektiv

Nyland opplever også at den nye modellen gir større vekt på kvalitet.

– Levetidsperspektivet er her sterkere enn i en vanlig kontrakt, hevder han.

En kort veistrekning som skal driftes i 15 – 20 år, er kanskje ikke like attraktiv å gi anbud på. Derfor var det fordelaktig at de som skulle ha driftsansvar, så nærmere på hvordan man kan drifte gunstigst mulig. Resultatet ble at bransjen ønsket lengre strekning. Prosjektet E6 Helgeland nord bygger 6,2 mil ny vei. Ved å koble til andre strekninger som ikke bygges nytt blir det til sammen vel 17 mil som skal driftes.

– Det var viktig at drift og vedlikehold var med, og at det var en viss størrelse på kontrakten, bekrefter Jostein Nordstrøm, prosjektsjef hos Hæhre Entreprenør AS som vant kontrakten.

E6 Helgeland nord – En ny måte å bygge vei: 

  • Den første av tre kontrakter i prosjektet E6 Helgeland
  • Det skal bygges 62 kilometer vei hvorav 47 er utbedringstiltak for eksisterende vei
  • Strekning: Korgen – Bolna
  • Kontraktstype: veiutviklingskontrakt som gir entreprenøren ansvar både for prosjektering og bygging pluss drift etter ferdigstillelse. Kontrakten sikrer kontinuerlig, sammenhengende og forutsigbar utbygging av den lange strekningen
  • Kontraktvarighet: 15 år inklusive byggetid på 4-6 år. Arbeidet startet i september 2015
  • Første strekning åpnet 6. juli, 2017, hvor 11,6 var ferdigstilt
  • Byggingen er forsert med hele 14 måneder per august 2017
  • Entreprenør: Hæhre Entreprenør AS. Veieier: Statens vegvesen
  • Topp-moderne veianlegg som inkluderer strekninger dimensjonert for 90 km fartsgrense
  • Ti reguleringsplaner lå til grunn for prosjektet. Med veiutviklingskontrakten har partene kunnet justere og omregulere slik at sluttproduktet ender opp som langt bedre enn det det opprinnelig var lagt opp til
  • Bygging har kunnet skje uten opphold, takket være Rana kommunes effektivitet i å fatte reguleringsvedtak

Kilde: Statens Vegvesen (www.vegvesen.no).

– Det blir litt mer enhetlig bygging når det er såpass store prosjekter.

Når det gjelder rigging, for eksempel, ville man ikke kunne satset så stort om det gjaldt mindre prosjekter eller parseller.

Bygges raskere

– Vi ville brukt like lang tid på kortere strekninger, hevder Nordstrøm.

– Det er klart at det er en helt annen risikoprofil i det. Men vi ser jo at det bygges fortere. Totalt sett bygges det mye raskere vei. Man kan bygge kontinuerlig. Det gir også muligheten til å rigge større, til å ta inn mer utstyr. Vi vil ikke rigge så mye for mindre prosjekter. Her er det et sammenhengende prosjekt. Jeg tror denne typen prosjekter vil sette rekord i ferdigstillelse av ny vei. Vi opplever veldig positiv respons fra publikum, forteller han.

– Konseptet er positivt for oss entreprenører. Det kan være ønskelig med litt mer diskusjon rundt risikoprofil, men hovedinntrykket er veldig bra, slår Nordstrøm fast.

Fra byggherres side ser man også positivt på kontraktsformen.

– Vi synes det fungerer veldig bra, samstemmer Nyland som setter pris på åpenheten i prosessen.

Kontraktformen legger opp til færre grensesnitt og byggherre kan operere med en mye slankere organisasjon – det vil si mindre folk og mindre arbeid. Det at byggherre og entreprenør kan sitte sammen med sin respektive fagkunnskaper, ser Nyland som et absolutt pluss.

– Kontraktsformen har gjort at vi diskuterer mye mer fag nå enn juss og økonomi, sier han.

I tillegg mener han det bidrar til økt trivsel på jobben. Når det gjelder fremtidig bruk av kontraktsformen, mener Nyland dette er opp til Veidirektoratet.

– Det er helt klart at det er en fremtidsrettet kontraktstype vi finner det gunstig å være med på. Vi er fornøyde, sier entreprenøren som viser til at fremgangsmåten er ganske ny i entreprenørverdenen.

Mens det tidligere stort sett har blitt bygget slavisk, har entreprenøren her anledning å tilpasse oppgavene.

– Jeg kan med vanskelighet se at det kan løses på noen bedre måte.

– Vi har tro på at det her er en absolutt fremtidsrettet form for entreprise. At det her er riktig måte å bygge effektivt på, er vi ikke i tvil om, konkluderer Nordstrøm.

JERNBANE/ 9. november 2018

Tallet på togreiser fortsetter å øke

NSB melder at veksten i persontrafikken fortsetter. Etter årets første åtte måneder hadde NSB 8,1 prosent flere passasjerer enn i samme periode i fjor. -At veksten fortsetter år etter år er svært gledelig, sier konserndirektør i NSB persontog, Arne Fosen. Les hele saken

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

SKRED/ 8. november 2018

Skredsikringsprosjekt på E136 offisielt opna

– Det skal vere trygt å ferdast på norske vegar. Difor har denne regjeringa satsa mykje på skredsikring i djupe dalar og langs bratte fjell. E136 gjennom Romsdalen er ei særs viktig transportåre med mykje tungtransport. Med skredsikringa ved Horgheim, sørger vi no for betre framkome og trafikktryggleik for bilistane på denne strekninga, seier samferdselsminister Jon Georg Dale. Les hele saken

Til toppen