E6 gjennom Østfold har blitt en kjempesuksess

E6 gjennom Østfold har blitt en kjempesuksess

Rapporten peker på at det var god konkurranse om alle oppdragene knyttet til utbyggingen av E6 gjennom Østfold, og bidragene fra de relativt små lokale entreprenørene omtales som en «suksessfaktor».

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

[factbox id="2"]

47.000 kr pr meter

Forskerne evaluerer prosjektet som helhet, men går spesielt inn i delstrekningene Åsgård – Halmstad og Svingenskogen – Åsgård.

Prisen per løpemeter motorvei varierte fra 47.800 kr til 105.000 kr (i 2015 kr) på delstrekningene.

Strekningen Åsgård – Halmstad som kom ut med oppsiktsvekkende lave 47.800 kr. pr løpemeter. Totalprisen 526 mill. kr. for 11 km motorvei, noe som var 39 prosent under kostnadsrammen.

Forklaringen er denne:

Konsulentene som etterprøvde Vegvesenets vurderinger i runden med kvalitetssikring justerte opp kostnadsanslaget! En svært gunstig markedssituasjonen er likevel hovedforklaringen på at denne parsellen ble så mye rimeligere enn de øvrige delstrekningene, ifølge Menon economics sin rapport.

 

Delstrekning Åpnet år Antall km Pris pr. løpemeter (2015 kr verdi) Standard
Akershus grense – Patterød 2003 6,0 75.333 4-felt, 29 m bredde
Patterød – Halmstad 2004 7,0 65.714 4-felt, 26 m bredde
Halmstad – Åsgård 2005 11 47.818 4-felt, 26 m bredde
Åsgård – Svingenskogen 2008 33,5 90.567 4-felt, 26 bredde
Svingenskogen – Riksgrensen 2005 4,5

[factbox id="1"]

– Raskere utbygging var ikke hensiktsmessig

Da E6-Østfold prosjektet ble sluttført i 2008 var det fremskyndet flere ganger. I stor grad henger dette sammen med at Vegvesenet hadde tilstrekkelig finansering til å forsere utbyggingen, påpeker rapporten.

Prosjektet var organisert på en tradisjonell måte med syv parseller og flere hovedentrepriser på enkelte parseller, først og fremst rettet mot mellomstore entreprenører. Kontraktsformen var enhetspris og mengderegulerte priser.

Forskerne har vurdert om et godt prosjekt kunne vært realisert enda fortere, for eksempel ved en annen organisering av delprosjekter og parseller.

– Mer parallell bygging kunne teoretisk sett gitt en kortere utbyggingstid, men det vurderes ikke som hensiktsmessig med tanke på trafikkavvikling, ressurser og finansiering, heter det.

Rapporten peker på at det var god konkurranse om alle oppdragene, og bidragene fra de relativt små lokale entreprenørene omtales som en «suksessfaktor».

[factbox id="3"]

Dyktig organisasjon

– Noe av nøkkelen til den effektive utbyggingen i Østfold er at Vegvesenet hadde en meget kompetent byggherreorganisasjon med god kontinuitet gjennom prosjektet, sier Bettina Sandvin som leder byggherreområdet i Vegdirektoratet.

Den samme byggherreorganisasjonen hadde ansvar over flere delstrekninger, og det ble bygd verdifull kompetanse underveis, påpeker hun.

Sandvin poengterer at man valgte en hensiktsmessig oppdeling av parseller og kontrakter som ga god oversikt og styringsrom, slik at man fikk en optimal framdrift.

Hva koster en «veg»?

– Hva en motorvegutbygging koster avhenger mye av om det er mange dyre konstruksjoner, som bruer og tunneler, påpeker Sandvin.

– Men også om man velger riktig strategi. For tiden snakker vi mye om at de enkelte kontraktene skal være større. Det er riktig i en del tilfeller. Men erfaringen fra E6 Østfold er at å dele opp et stort i prosjekt i flere mindre kontrakter, der også relativt små entreprenører gjør jobben, kan gi god pris og god framdrift. Her finnes det ikke noen fasit, strategien må tilpasses det enkelte prosjekt, sier Bettina Sandvin.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen