Det gjelder å få vann på mølla

Det gjelder å få vann på mølla

Et pilotanlegg for tidevannskraft havner i Gimsøystraumen neste sommer. Norwegian Ocean Power ser store muligheter, og god økonomi, i et ennå uutviklet vannmøllemarked.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Det finnes flere markeder å gå etter. Men alle kraftprodusenter som ønsker seg tilgang til en tidevannsressurs vil være en potensiell kunde. Det er et veldig spesielt marked for tidevannskraft i Storbritannia, og det blir nok vårt viktigste marked på kort sikt. De har gode støtteordninger til aktive kraftanlegg der borte. Interessen er der. Vi har allerede snakket med noen aktører, forteller teknisk leder i Norwegian Ocean Power, Kent Thoresen.

Norwegian Ocean Power utvikler turbiner for tidevann, og siden oppstarten i 2009 er de nå kommet så langt at tiden er moden for testing. Valget falt på Gimsøystraumen, et 18 kilometer langt sund mellom Vestvågøy og Vågan kommuner i Nordland. Målet er å ha anlegget i vann i løpet av neste sommer. Går prosjektet bra, er veien over Nordsjøen kort.

Det er nesten ingen som benytter seg av kreftene i tidevannet. Men den er veldig pålitelig. Du kan stille klokka etter den

– I Storbritannia begynner tidevannskraft å bli så lønnsomt at vi vurderer å produsere selv, eller i samarbeid for eksempel med Scottish Power. De har allerede brukt tid og ressurser på å skaffe seg kunnskap om tidevannskraft, og de kan også å skaffe seg konsesjoner og slike ting.

– Hvis vi presenterer et kraftverk som er en lønnsom investering for produsentene, tror vi produktet i stor grad vil selge seg selv. Samfunnet trenger energi, så det er kun snakk om økonomi her. Er det billigere å investere i gass, så går pengene dit. Så vi må gjøre dette så lønnsomt for produsentene at de velger tidevannskraft. Målet er altså på sikt å kunne konkurrere med andre energikilder, forteller Thoresen.

Kronerulling og kostnadskontroll

Det finnes ingen Petter Smart i Norwegian Ocean Power, selv om utviklingen av en turbin for tidevann krever både kunnskap og ekspertise. Selskapet har prioritert økonomi fremfor oppfinner-mentalitet, og de har satset på innleid ekspertise fremfor egenutviklede løsninger der det er mulig.

– Vi er kanskje noe uvanlige der, siden vi ikke har utgangspunkt i teknologi. Vi har ikke startet med å lage noe som er patenterbart, og så forsøke å gjøre det lønnsomt etterpå. Vi begynte i andre enden av skalaen. Vi har svidd av kun promiller av det som er vanlig i forbindelse med denne type satsinger. Det er et veldig økonomisk nyktert prosjekt, med det mål for øye at sluttproduktet skal ha en lav kostnad.

Innovasjon Norge har bidratt i flere finansieringsrunder, og Norwegian Ocean Power har fått SkatteFUNN. Resten er private, eller industrielle penger. Noe er private penger. Likevel mener Thoresen at de bare har brukt «småpenger», målt mot hva som vanligvis blir investert i denne typen teknologi. De har ingen løpende utgifter. Viser det seg at de må gjøre noen tester hos en tredjepart, for eksempel, så har de ingen kostnader på kontor eller lønninger.

Det er en enorm ressurs der ute. Det er mer sjøbunn å bygge ut enn hva vi kan klare å dekke i vår levetid

– Vi har funnet de beste ekspertene vi får tak i, og vi har leid dem inn for å gjøre jobben for oss. Det er viktig å knytte til seg de riktige ressursene. Det gjør at vi kan ha tillit til det vi ender opp med.

Smått i starten, men store muligheter

Norwegian Ocean Power satser på tidevann fordi det er en veldig pålitelig ressurs. Den er ikke avhengig av vær eller vind. Og den er ennå mer eller mindre uutnyttet.

– Det er nesten ingen som benytter seg av kreftene i tidevannet. Men den er veldig pålitelig. Du kan stille klokka etter den. En av de største utfordringene med tidevann er at det er veldig turbulente strømmer. Ta Saltstrømmen som eksempel. Det ser jo ut som toppen av en tornado. Så det er et veldig turbulent miljø. Turbinen vår ser derfor ut som den gjør, fordi den trives greit i turbulens. Det er også laget på en sånn måte at det ikke er noe leamikk på den. Det finnes kun én eneste bevegelig del i hele turbinen. Det er ingen forseilinger som kan lekke, det er ingen smøremidler. Og til og med generatoren er våt. Den er forenklet så mye som mulig, for å få langsiktig driftsikkerhet. Målet er å få noe som du bare setter ut, og så varer i 30 år uten noen særlig grad av vedlikehold. Nesten ingenting, faktisk.

Gründerne regner med at pilotanlegget vil kunne generere en GWh per år, avhengig av forholdene der den utplasseres. Men det er flere variabler og usikkerhetsmomenter ved dette inntil de får testet skikkelig. Det skjer i Gimsøystraumen neste sommer.

– Vi kan justere vårt design til å fungere under forskjellige forhold, akkurat som med vindmøller. Turbinen vi har laget er konstruert for litt lavere vannhastigheter. Der er det egentlig ingen som har satset noe særlig, men jeg tror det fremover vil være flere leverandører med ulik type teknologi. Teknologien vil også være tilpasset forskjellig type miljø, som grunne vann, eller veldig dype vann. Det er en enorm ressurs der ute. Det er mer sjøbunn å bygge ut enn hva vi kan klare å dekke i vår levetid. Det er ekstremt mange kvadratkilometer. Det er sikkert tre eller fire kvadratkilometer bare i Gimsøystraumen, som vi kunne satt ut turbiner på. Setter vi ut 20 turbiner, har vi altså rundt 20 GWh i året. Lager vi en større modell, kan avkastningen bli enda større

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen