– Vi visste ikke hva vi skulle anbefale før vi var ferdige. Metodikken og analysene la grunnlaget for resonnementet. Du skal velge den løsningen som dekker behovet på rimeligst mulig måte, sier Naper.
– Vi visste ikke hva vi skulle anbefale før vi var ferdige. Metodikken og analysene la grunnlaget for resonnementet. Du skal velge den løsningen som dekker behovet på rimeligst mulig måte, sier Naper. (Foto: Sweco)

– Det er dette som er samfunnsplanlegging

I 2016 fikk Ruter i oppdrag fra Akershus fylkeskommune å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for kollektivbetjeningen på Nedre Romerike. Sweco ble hyret inn og har ledet utarbeidelsen av en komplett konseptvalgutredning for kollektivtransport på området.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Bakgrunnen er den forventede befolkningsveksten i tettstedene utenfor Oslo og målet om nullvekst i biltrafikken. Utredningen anbefaler hvilke hovedlinjer som bør etableres for å oppfylle behovet for reiser i Nedre Romerike og mellom Nedre Romerike og Oslo.

Swecos Helge Gidske Naper har vært prosjektleder for KVUen, og legger ikke skjul på at dette har vært en rolle han har trivdes godt i.

– Fra et samfunnsplanleggingsperspektiv er dette utrolig spennende. Rapporten legger grunnlaget for hvorvidt man skal investere i kollektivsystemet i disse områdene. Det handler blant annet om arealutvikling, transport, miljø og samfunnsøkonomi. Det er dette som er samfunnsplanlegging, sier han.

Hva er et konsept?

Målet med konseptvalgutredninger er å velge et konsept blant flere. Helge forteller at det har vært spennende, men utfordrende å utarbeide konsepter.

– Konsepter er et slags stillbilde av ulike måter du kan løse et behov på. Hvert enkelt konsept må defineres klart og tydelig. De ulike konseptene har bestemte egenskaper, ytelser og pris, forteller Naper.

Krevende metodikk

Over 20 personer har vært involvert i prosjektet, rundt 15 av disse fra Sweco. Arbeidet har involvert mange fag, og for prosjektlederen har det vært viktig å holde oversikt.

– Det er viktig med en prosjektleder som er inne i de ulike fagene. Du må mestre både de typiske prosjektlederrollene knyttet til budsjett og framdrift, samtidig som du må kunne utvikle et resonnement som ser fagene samlet, sier Naper. 

Prosjektlederen forteller at metoden som brukes har gjort arbeidet mentalt krevende.

– Du skal følge en bestemt metodikk, tilpasse nye innspill fra eksterne underveis og gjøre analyser. Alle elementene skal legge grunnlaget for et resonnement, og det er dette som er den store jobben. Dersom resonnementet for det aktuelle konseptet ikke er gyldig blir konseptvalgutredningen underkjent under en ekstern kvalitetssikring når den er ferdig.

For å komme frem til forskjellige konsepter ble det først gjennomført en mulighetsstudie med silingsprosess. Denne resulterte i fire konsepter som ble detaljert i alternativanalysen.

«Du skal følge en bestemt metodikk, tilpasse nye innspill fra eksterne underveis og gjøre analyser.»

- Helge Gidske Naper

– Vi visste ikke hva vi skulle anbefale før vi var ferdige. Metodikken og analysene la grunnlaget for resonnementet. Du skal velge den løsningen som dekker behovet på rimeligst mulig måte, sier han.

Naper legger vekt på at det ofte er en nær sammenheng mellom kapasitet og kostnader når det kommer til kollektivtransport. Metoden gjør også at man ikke kan anbefale et konsept som gir stor overkapasitet, da dette er en investering samfunnet ikke har behov for.

Fire konsepter ble til ett

Det endelige resultatet består av en trinnvis utbygging av kollektivsystemet frem til 2030, og en videreutvikling fram mot 2060. Vurderingen har tatt hensyn til kapasitet og redusert reisetid, samt prinsippet om å prioritere enkle og rimelige tiltak først. Konseptet har tilstrekkelig kapasitet til å takle nullvekst i biltrafikken.

– Vi har anbefalt et konsept som består av å lage en ny hovedlinje med forbindelse til Oslo. I første omgang er denne linjen en superbuss, men på sikt vil ikke denne ha kapasitet til å frakte alle de reisende, sier Helge.

Arbeidet viser hvordan konseptet kan videreutvikles med mer kapasitetssterke transportmidler i takt med befolkningsveksten.

– På sikt har vi vist hvordan konseptet kan videreutvikles med bybane og metro. Disse kan erstatte superbussen og andre busser som går mellom Nedre Romerike og Oslo.

KVUen anbefaler også å etablere matebusser til jernbanen, slik at eksisterende kapasitet på jernbanen utnyttes.

– Frem til 2030 vil superbussen betjene strekningen Lillestrøm – Helsfyr, og matebusser betjene strekningen Kjeller – Lillestrøm. Videre vil etableringen av andre matebusser gi raskere forbindelse til tog og bedre utnyttelse av eksisterende ledig kapasitet på jernbanen, sier han.

Veien videre

Oppdraget er gjennomført for Ruter på bestilling fra Akershus fylkeskommune, og Oslo Economics og Numerica har vært underkonsulenter. Metier har stått for den eksterne kvalitetssikringen og stiller seg bak konseptet som anbefales.

Nå er det opp til Akershus fylkesting å fatte vedtak om hvilket konsept som skal legges til grunn for den videre planleggingen. Høringsfristen er 21. desember, og den politiske behandlingen av saken blir gjort våren 2018.

SAMFERDSELSPROSJEKTER/21. februar 2018

Stor leveranse til Norges største samferdselsprosjekt

Den bærekraftige membranleverandøren Derbigum har levert 42.000 kvadratmeter vanntrykksmembran til 10 kulverter til Norges største og mest ambisiøse samferdselsprosjekt noensinne – nemlig ferjefri E39. Les hele saken

Til toppen