Levende byer med renere luft og god fremkommelighet krever at flere reiser kollektivt, sykler og går.
Levende byer med renere luft og god fremkommelighet krever at flere reiser kollektivt, sykler og går. (Foto: Knut Opeide)

Byutredninger for nullvekst

Egne byutredninger skal være et av grunnlagene for at landets største byer skal ha nullvekst i trafikken. Nye og tøffe løsninger er aktuelle, viser utredningene som nå er ute på høring.

  • Klima
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

De største byene blir større i årene som kommer. Befolkningen øker, og med befolkningsvekst vil også trafikken øke.

– For å få levende byer, renere luft og god fremkommelighet for alle som ferdes i byene er det et mål at flere skal reise kollektivt, sykle og gå, slik at persontransporten med bil ikke øker. Spørsmålet er hvordan byene skal få dette til, hvilke kostnader og hvilken nytte det gir for samfunnet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Åtte byområder

For å få svar på dette har Statens vegvesen gjennomført utredninger i åtte byområder: Bergen, Trondheim, Nord-Jæren, Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø.

Arbeidet har skjedd i samarbeid med Jernbanedirektoratet, fylkeskommuner og kommuner. Også Fylkesmannen har fulgt arbeidet.

Hensikten med utredningene har vært å vise konsekvenser og mulighetsrommet av ulike måter å kombinere virkemidler på.

– Endelig sammensetning av prosjektene skal avgjøres i forhandlinger om byvekstavtaler, avtaler om et forpliktende samarbeid om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud. Byvekstavtaler kan inngås mellom staten, fylkeskommunen og kommunene i de ni største byområdene. Nullvekst for persontransport med bil er overordnet mål fra statens side, sier vegdirektøren.

Nye grep

Byutredningene er nå sendt ut på høring. De gir et godt faglig grunnlag for det videre arbeidet med bypolitikk og byvekstavtaler.

Noen av hovedfunnene er at kortere avstander mellom boliger, arbeidsplasser og servicetjenester gir mindre biltrafikk. Ved å utvikle tettere byer og steder som er tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtransport kan biltrafikken reduseres betydelig.

 – Fortetting og omforming av arealene i byene er krevende, sier VegdirektørTerje Moe Gustavsen. Foto: Knut Opeide

– For eksempel kan biltrafikken i Bergen reduseres med nesten fem prosent med kommunedelplanen som nylig er vedtatt, I denne er det lagt opp til en langt tettere konsentrasjon av boliger og arbeidsplasser enn i gjeldende kommunedelplan. I Nedre Glomma vil tettere arealutnyttelse alene føre til at nullvekstmålet nås, sier Gustavsen.

God fortetting gir samfunnsmessige gevinster som lavere driftskostnader for kollektivtransporten, et mer variert boligtilbud, mindre transport og bedre arealutnyttelse.

Et moderne og effektivt kollektivsystem må til for å få flere til å reise kollektivt, samt at sammenhengende sykkelvegnett og kombinasjoner av tiltak der også brukerbetaling inngår blir viktige grep.

Krever politisk mot

Vegvesenet er i mål med utredningsarbeidet, men det er nå arbeidet starter. Utredningene har ikke konkludert med én anbefalt pakke av tiltak, men de gir et godt faglig grunnlag for det videre arbeidet med bypolitikk og byvekstavtaler.

Mange av grepene som må til for å oppnå nullvekstmålet vil bety harde politiske prioriteringer og avveininger mellom ulike gode formål.

– Fortetting og omforming av arealene i byene er krevende: Offentlige og private aktører stilles overfor store utfordringer i møtet med kompliserte eiendomsforhold, interessekonflikter, høy arealverdi og store investeringer. Det kreves politisk mot og vilje for å gjøre de riktige grepene selv om de ikke alltid er like populære.

Vegdirektøren sier at de lokale partene også må ta stilling til bruk av bompenger som virkemiddel for å finansiere ulike tiltak og for å redusere biltrafikken.

– Jeg har tro på at vi kommer godt i mål i alle byene, sier Terje Moe Gustavsen.

INTERCITY/10. desember 2018

– Det er avgjørende viktig å tenke helhet

Mandag 26.november ble den offisielle byggestarten for dobbeltsporet fra Venjar på Gardermobanen til Eidsvoll Nord på Dovrebanen markert. – Det er avgjørende viktig å tenke helhet, sa samferdselsminister Jon Georg Dale ved anleggsstarten. – Derfor bygger vi nå først ut hele indre intercitynettet, deretter ytre intercity. Les hele saken

Til toppen