Bygger ut høyhastighetstog i Sverige

Bygger ut høyhastighetstog i Sverige

Europakorridoren er lobbyorganisasjon som eies av 50 byer og regioner i Sør-Sverige. Organisasjonen ble etablert i 1993 for å fremme en beslutning om utbygging av høyhastighetstog. Den endelige beslutning for å starte byggingen ble tatt i 2014.

  • bane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

- Bakgrunnen for prosjektet var at vi så fremtidige kapasitetsproblemer på jernbanen i sør-sverige. Vi samlet en del aktører i regionen for å finne en løsning på dette. Vi konkluderte med at høyhastighetstog var løsningen og trafikkverket jobber nå for fult med å bygge ut dette nettet, innleder Gunnar Sibbmark, CEO for Europakorridoren.

Helhetlig planlegging

Det totale budsjettet for prosjektet er på 400 milliarder. 140 milliarder går til høyhastighetstog, mens det resterende går til bygging av boliger og annen infrastruktur.

[img id="1"]

- Når vi begynte ble vi møtt med latter. Kritikerne mente det var for lav befolkningstetthet til at det skulle være lønnsomt. Hele Sverige har 21 innbyggere pr. kvadratkilometer, men om du ser på Sør-Sverige er situasjonen annerledes. I denne delen av Sverige er det mellom 65 og 100 innbyggere pr. kvadratkilometer, avhengig av bredden på korridoren. Denne befolkningstettheten kan sammenlignes med Sentral-Europa, sier han.

Privatisering av jernbanen

Sverige er kommet langt med privatisering av jernbanen. Sibbmark er svært positiv til dette, men ser problemer forbundet med kapasiteten.

- Jeg synes privatiseringen er bra siden den har ført til bedre konkurranse og høyere grad av service. Problemene kommer som et resultat av kapasiteten. Det er mange som vil kjøre tog på det svenske jernbanenettet, og dette fører til problemer med punktlighet og annet. EU har besluttet privatisering av jernbanenettet så dette vil komme over hele Europa, sier han.

- Europakorridoren vil også være konkurranseutsatt. Både Deutsche Bahn, SI, eller andre vil kunne kjøre på nettet. Det finnes mange som leverer høyhastighetstog, blant annet Bombardier, Siemens og Alstom. I tillegg finnes det produsenter i Italia, Frankrike, Japan, og Kina, sier han.

Kobles til Femern-tunnelen

Megaprosjektet mellom Danmark og Tyskland, Femern-tunnelen, nærmer seg godkjennelse og vil åpne en ny forbindelse mellom landene.

[img id="2"]

- Hamburg og Lübeck er medlemmer i Europakorridoren. Vi ønsker høyere hastighet på Femerntunnelen, helst opp mot 250 km/t. Begrensningene ligger på den tyske siden av forbindelsen, hvor det er 100 – 160 km/t. På dansk side er det besluttet at jernbanen skal ha minst 200 km/t, sier han.

- Høyhastighetstoget i Japan hvor man nettopp kjørte i 600 km/t fungerer bare på magnetiske jernbanespor. Jeg tror ikke denne teknologien vil benyttes andre steder enn i Japan da slike tog ikke kan kjøre på vanlig jernbane, sier han.

Nordisk jernbanetriangel

Sibbmark ønsker også økt koordinering av utbyggingen av jernbane i Skandinavia. Han ser for seg en jernbanetriangel med høyhastighetstog mellom de skandinaviske storbyene.

- Jeg har snakket en del om det nordiske trianglet som et EU-prosjekt, og regjeringene har sagt ja til dette. Vi ønsker en utbygging av forbindelsen Stockholm-Oslo, Oslo-København, og Stockholm-København. Vi ønsker å ha 250 km/t mellom Stockholm-Oslo, 250 km/t mellom Oslo og København, og 320 km/t mellom København og Stockholm, sier han.

- Vi må skille godstog, saktegående persontog, og høyhastighetstog fra hverandre. Vi må også kjøre høyhastighetstog med rask akselerasjon og rask nedbremsing slik at oppholdet på stasjonen blir kortest mulig. Om vi får til dette vil tog bli mer attraktivt enn fly på regionale reiser, sier han.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen