Longyearbyen flytekai.
Longyearbyen flytekai. (Illustrasjon: Snøhetta)

Bygger ny flytekai i Longyearbyen

Kystverket skal bygge en 120 meter lang flytekai i Longyearbyen på Svalbard. Kaien vil mest sannsynlig bli bygget på fastlandet og slept over til Longyearbyen sommeren 2020 eller 2021.

  • havn
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det bevilget 330 millioner kroner til bygging av Longyearbyen flyteterminal. Kystverket har av Samferdselsdepartementet fått i oppgave å bygge flytekaien og vil være byggherre. Endelig finansiering gis gjennom statsbudsjettet.

Prosjektet ledes av Kystverkets senter for utbygging i Kabelvåg av Tore Fauske og Jan Arild Jenssen. Kaien vil etter ferdigstillelse bli overtatt av Longyearbyen lokalstyre og skal driftes av Longyearbyen havn. Ansvaret for prosjektering av kaien er tildelt Dr. Techn. Olav Olsen AS. De vil med underleverandørene DHI, Instanes Polar, Aker Solutions, Erichsen & Horgen og ECT ivareta de ulike tekniske fagfelt. Arkitekten for flyteterminalen er Snøhetta.

  Illustrasjon: Snøhetta

– Ettersom Longyearbyen lokalstyre skal overta kaien etter ferdigstillelse er de tett involvert i planleggingen, slik at vi i størst mulig grad skal få en terminal som dekker fremtidige behov, forteller Jan Arild Jenssen, senioringeniør i Kystverket.

120 meter lang kai 

Kaiens primære hensikt er å utvide kaikapasiteten i Longyearbyen havn. Det største behovet er for mellomstore fartøy på 100–150 meters lengde, men kaien planlegges, med værbegrensninger, å kunne benyttes av fartøy opp mot 250 meters lengde. Skroget støpes i betong og blir 120 meter langt, 35 meter bredt og ca. 8-9 meter høyt. Samtlige av kaiens fire sider vil kunne benyttes av fartøy, men hovedfrontlinjen på 120 meter vil få størst dybde.

  Illustrasjon: Snøhetta

– Over dekk skal det bygges to bygg på til sammen ca. 1000 m2. Det ene bygget skal inneholde publikumsområder, med blant annet disponible arealer for å drive servering, samt områder tilegnet salg av opplevelser og utflukter. Publikumsbygget vil også få et amfi som kan benyttes som sitteplasser blant annet ved presentasjoner eller foredrag. Det andre bygget skal inneholde område for gods- og avfallshåndtering, samt disponible arealer for næringsaktivitet, opplyser Tore Fauske, senioringeniør i Kystverket.

Fleksibel bruk 

Gjennom planleggingen har det vært stor fokus på å utforme byggene fleksible, slik at de kan benyttes til ulike typer næringsaktivitet, samt at de kan tjene ulike behov gjennom årstidene.

– Arkitekten Snøhetta har hatt fokus på å utforme byggene slik at de skal fungere best mulig i krevende værforhold. Fasadematerialene skal være værbestandige og samtidig gi bygget et røft preg tilpasset de lokale omgivelsene. Innvendig vil interiøret preges av tre for å skape en lun atmosfære, forklarer han.

  Illustrasjon: Snøhetta

På innsiden av skroget vil det bli ca. 2750 m2 gulvareal. Med en innvendig høyde på nærmere 8 meter vil det i fremtiden være mulig å dele av rommene med etasjeskillere slik at gulvarealet kan økes ytterligere. Arealene i skroget er tiltenkt å fungere som lager, men kan innredes til andre formål i fremtiden. Det planlegges å montere en sakseheis som vil kunne løfte gods mellom lager over- og under dekk.

Omfattende fundamenteringsarbeid 

I tillegg til bygging av kaien skal det gjøres et omfattende fundamenteringsarbeid i Longyearbyen for å ivareta forankringspunkter, feste for landgang og fortøyningspullere. Grunnforholdene i Longyearbyen er ustabile, og det er mellom 10 og 20 meter løsmasser over fjell der hvor kaien skal ligge. For å få tilstrekkelig kapasitet på forankringspunktene må det mest sannsynlig bores stag ned til fjellet. Forankringsmetode for kaien er ikke endelig bestemt. Metoden vil basere seg på trykk- og strekkstag mot land, tradisjonelle anker på havbunnen, eller en kombinasjon av disse. Det gjenstår noen geotekniske undersøkelser før man vil beslutte forankringsmetode.

Kaien vil mest sannsynlig bli bygget på fastlandet og slept over til Longyearbyen sommeren 2020 eller 2021. Entreprisen planlegges utlyst tidlig i 2019, så foreløpig er det ikke avklart hvilken entreprenør som vil utføre jobben.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen