- En viktig del av oppgaven, og det vi kanskje er mest fornøyd med, er verktøykassen med tolv helt konkrete tiltak, forteller de.
- En viktig del av oppgaven, og det vi kanskje er mest fornøyd med, er verktøykassen med tolv helt konkrete tiltak, forteller de.

Biologisk mangfold kan dempe de negative effektene av klimaendringene

«Klimaresiliens» er et begrep som har vært lite brukt i norsk byplanlegging. Men masteroppgaven om temaet har vekket stor oppmerksomhet, og i høst ble den belønnet med Statsbyggs studentpris.

  • flom
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Taran Aanderaa og Vaar Bothner har fått mye oppmerksomhet for sin masteroppgave «Før flommen: bærekraftig overvannshåndtering for økt klimaresiliens i norske byer og tettsteder» som de skrev under studiet i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås. I oppgaven har de sett på hvordan resiliens kan brukes som strategi og tankesett når norske byer og tettsteder skal tilpasses et villere, varmere og våtere klima, med økte nedbørsmengder som den største klimatrusselen, og hvordan landskapsarkitekter kan bidra til å øke klimaresiliensen.

- Vi var sammen på utveksling på UC Berkeley i California og der ble vi introdusert for begrepet «resiliens», forteller Aanderaa.

Viktig hjelpemiddel

Begrepet er forklart som systemers evne til å opprettholde viktige prosesser og funksjoner i møte med endringer og forstyrrelser.

- Vi jobbet med ulike caser på Berkeley og ville bruke teorien og kunnskapen i norsk sammenheng, sier Bothner.

Taran Aanderaa og Vaar Bothner er opptatt av hvordan man kan bruke naturens egne virkemidler for å gjøre byene bedre rustet til å tåle klimaendringer.

- Resiliensbegrepet er nesten ikke brukt i Norge, men det kan være et viktig hjelpemiddel for hvordan man planlegger i forhold til klimaendringer, sier Aanderaa.

Resiliens går i denne sammenhengen blant annet ut på å ta vare på og bruke biologisk mangfold og økologiske ressurser for å dempe de negative effektene av klimaendringene. I oppgaven påpeker de at et overordnet mål for å øke resiliens er å ivareta sunne økosystemer. Mens harde flater av asfalt-, stein og betong gjør byer og tettsteder sårbare for store nedbørsmengder, vil naturlig vegetasjon holde tilbake vannet og gjøre byene mer motstandsdyktige mot påkjenningene som følger med klimaendringene. I tillegg kommer det sosiale aspektet: gode overvannsanlegg kan igjen ha en positiv sosial effekt i bymiljøene, og gi gode muligheter for kunnskapsformidling og læring.

I rør

Dette står i sterk kontrast til hvordan både bekker og overvann lenge har blitt håndtert i norsk byplanlegging.

- De siste 30-50 årene har vi lagt flere og flere vann og bekker i rør, og de er dimensjonert for helt andre nedbørsmengder enn det som kommer. I tillegg til bekker og elver har man lagt overvannet i rør, og når det ledes raskest mulig bort renner det ikke ned i grunnvannet. I Bergen holder brygga på å kollapse fordi grunnvannstanden er blitt lavere, påpeker de.

Temaet er veldig aktuelt, og de har gjort et imponerende arbeid. 

- Anne Helene Midtveit

I tillegg er mange av de gamle rørene rustne og fulle av hull.

- Men den trenden vi ser i Norge nå med bekkeåpningsprosjekter kan være til stor hjelp i overvannshåndteringen. Det er mange fordeler ved å ta vannet opp i dagen, og man skaper nye rekreasjonsområder.

De trekker frem Portland som en av byene som utmerker seg for sin klimatilpasning. Portland, som er kjent som «regnbyen», har en helhetlig plan for overvannshåndtering, og er en foregangsby i USA på området.

I tillegg har byen lagt vekt på kunnskapsformidling. I parken får publikum informasjon om hvordan anlegget fungerer, hvilke arter som er der og hvordan det opprinnelige landskapet var.

- Det er kanskje den læringsbiten vi er særlig inspirert av. Dette med rensing og håndtering av vann er står i fokus, og allikevel er det en perle av en park.

Verktøykasse

I oppgaven presenterer de seks åpne overvannsanlegg i Norge, Sverige og USA, som representerer forskjellige måter å forsinke vannets gang i byene på, som blant annet bruk av nedsenkede torg, fotballbaner og blomsterbed som kan samle opp og holde tilbake mye vann.

- En viktig del av oppgaven, og det vi kanskje er mest fornøyd med, er verktøykassen med tolv helt konkrete tiltak for hvordan man kan gjennomføre åpen overvannshåndtering på en måte som tilrettelegger for biologisk mangfold, rensing, læring, dyrking og andre sosiale funksjoner. Disse «tilleggsverdiene» har betydning for byer og tettsteders resiliens i møte med klimaendringene, forteller de.

Resiliensbegrepet er nesten ikke brukt i Norge, men det kan være et viktig hjelpemiddel for hvordan man planlegger i forhold til klimaendringer. 

- Taran Aanderaa

Tanken er at denne verktøykassen skal gi landskapsarkitekter og planleggere viktig kunnskap som over tid kan øke norske byer og tettsteders klimaresiliens. De tolv prinsippene er testet ut gjennom utformingen av prosjektområdet Økern Torg.

- Vi har fått høre fra flere firmaer at de bruker verktøykassen aktivt. Det er ikke alt vi presenterer som er nytt, men vi har strukturert det på en ny måte og supplert med andre ting fra andre land, forteller de.

I vinden

I september i år fikk Aanderaa og Bothner Statsbyggs studentpris, og de merker generelt stor interesse for masteroppgaven fra flere ulike fagmiljøer.

- Det går på timingen også. Flomvern er veldig i vinden nå. Man trenger å føle litt på kroppen hvor viktig det er å håndtere disse store vannmengdene.

Oppgaven ble også nominert til Aspelin Ramm prisen. De mener at disse prisene er viktige for å sette fokus på det studentene jobber med.

- Tidligere har det kanskje ikke vært så mange arenaer hvor studenter kan vise frem arbeidene sine. Det er veldig fint at man har sånne arenaer. Det ligger mye arbeid bak oppgavene og det er veldig gøy at andre blir motivert.

Seniorarkitekt Anne Helene Midtveit i Statsbygg sitter i juryen som kårer vinnerne av Statsbyggs Studentpris.

- Oppgavene skulle oppfylle en del kriterier som var satt opp på forhånd, og denne oppgaven svarte godt på kriteriene. Temaet er veldig aktuelt, og de har gjort et imponerende arbeid. Oppgaven kan være et veldig nyttig verktøy for den type planlegging fremover, og jeg håper at det blir brukt, sier hun.

Midtveit sier at hun selv ikke hadde noen god kjennskap til resiliens-begrepet fra før.

- Men det er en tankegang som jeg tror vi må bruke fremover.

Til toppen