Beskriv behovet – løsningen kommer

Beskriv behovet – løsningen kommer

Innen offshore er det vanlig praksis med gjenbruk av dokumentasjon og tekniske løsninger. Slipper man å gjøre den samme jobben to ganger, kan prosjekteringen bli mer effektiv.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Problemet er at nye krav kommer i tillegg de til gamle, mens gamle spesifikasjoner beholdes. Dermed vokser kravkompleksiteten fra prosjekt til prosjekt, sier Rune Lægreid, adm. dir. i Intech AS.

På 1980-tallet fikk vi uttrykk som 1 Mong etter at utbyggingen på Mongstad sprakk med 4 milliarder kroner. Anbudskulturen med lite fokus på totalkostnader lever i beste velgående. Utbyggingen av Goliat-flyteren ble 15 milliarder kroner dyrere enn budsjettert, mens Yme-plattformen er ubrukelig og må skrapes.

[img id="1"]

Alt for detaljert

Lægreid mener det er for stor grad av detaljering i anbudsdokumentene, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over alle fasetter. Han sier at vi ser de samme utfordringene både i offentlig og privat sektor.

– Tidspress og inngrodde vaner er en vanlig årsak til dårlige anbud. Kompleksiteten blir for høy, det fører lett til motstridende krav, sier Lægreid.

– Enda verre er det når kravene er feil spesifisert. Mange har sett en løsning et sted, så prøver de å beskrive den. Det begrenser forespørslene fordi leverandørene ikke får løsningsrom eller fleksibilitet. Hvordan skal vi da få innovative anskaffelser?

I store prosjekter opplever en ofte at ulike fagdisipliner ikke forstår hverandre. Ingeniører og økonomer bruker ulike termer. Men hvem har ansvaret for at denne typen kommunikasjon fungerer?

– Det er kundens ansvar å sørge for at kravene er utvetydig definert og at de kan forstås av utenforstående. Leverandørens ansvar er å sørge for at kravene blir forstått – og søke klarhet dersom kravene ikke gir entydig mening, slår Lægreid fast.

[factbox id="1"]

Kravhåndtering

Et problem med denne typen arbeid er manglende kompetanse. Utførende enheter mener ofte de ikke er klare for å gå inn i prosessen. En survey gjort som en del av en masteroppgave, viser at to av tre av og til er frustrerte når de jobber med kravspesifikasjoner.

– I Sverige er kravspesifikasjon på dagsorden. I Norge blir det mest misjonering, hevder Lægreid.

En annen utfordring er verifisering av krav. Hvordan sjekker anbudsgiver at det som leveres holder mål, at det virkelig er det de ba om? I følge samme survey mener en av tre at kravene ikke er klare og entydige, mens nesten halvparten mener det ikke er klart om – eller hvordan – kravene kan verifiseres.

– Hvis man har et krav må dette kunne testes, ellers er det ikke et krav. Man må kan kunne verifisere at løsningen tilfredsstiller det kravet som anbudet spesifiserer. Hvis ikke blir det mer et ønske, mener Lægreid.

– I større anskaffelser og prosjekter er det mange aktører, det fører til økt kompleksitet og større krav til sporbarhet i kravenes opprinnelse, endringer og avhengigheter. Dette utfordrer evnen til å kommunisere tilstrekkelig, sier han.

Systems Engineering

Intech jobber mye med Systems Engineering, en interdisiplinær metode for å utvikle og håndtere komplekse prosjekter gjennom hele livssyklusen.

– For oss er det en fremgangsmåte for å føre frem komplekse systemer hvor et bredt spekter av fagområder er nødvendig i utviklingen, sier Lægreid.

[img id="2"]

I store, komplekse prosjekter vil det komme endringer. Spørsmålet er hvordan disse håndteres.

– Alle endringer som må gjøres – både i prosjekteringen og under utførelsen – må forankres i helheten. Dette er en integrert del av systems engineering slik dette benyttes av Intech, sier Lægreid.

Han peker på at det er lenge siden de store prosjektene tok veien inn i prosjektplanleggings- og styringssystemer. Men når det kommer til kravhåndtering har ikke norske bedrifter kommet like langt.

– For å kunne holde oversikt over komplekse prosjekter må vi bruke databasebasert verktøy. Office-pakken har fantastiske produkter, men visualiseringen blir for enkel. 2016 bør være det året da word og excel blir vurdert som steinalderredskap i prosjektering, sier Lægreid med et smil.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen