Bærekraftige anskaffelser

Bærekraftige anskaffelser

Et mål med anbud er å få varer og tjenester billigst mulig. Laveste pris og gammel vane blir ofte mer utslagsgivende enn innovasjon, kvalitet og miljø. Når fokus er på produktpris og ikke livsløpskostnader, kan det som ser billig ut bli fryktelig dyrt i løpet av 40 år.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Utfordringen ligger selvsagt i at et nytt produkt først må vise at det duger. Deretter må produktet til «godkjenning» i Norge, selv om det er godkjent i hele Europa, sier daglig leder Rune Lund i Baneprodukter AS.

– Så må lokal skepsis overvinnes. Man må først finne en lokal sjef som tør å prøve nytt. Videre skal det helst lages rammeavtale som sikrer tillatelse til innkjøp. Videre skal alt ut på anbud – som ikke har fokus på miljø. Anbudet kommer gjerne med gamle, kjente produkter og spesifisert materialbruk, sier Lund.

Bedre alternativ finnes

Seniorrådgiver Olaf Brastad i Bellona sier at dagens regelverk gir muligheter for offentlige aktører å handle miljøvennlige i lang større grad enn de gjør i dag.

[img id="2"]

– Produktene finnes, det er bare å ta den i bruk, sier han med et hjertesukk. – Ofte ser vi at lavest pris blir avgjørende, selv om et mer bærekraftig alternativ bare er marginalt dyrere.

Lund peker på at det finnes nye, miljøvennlige produkter, men at statlige aktører allikevel velger gamle løsninger. Selv om de nye er billigere.

– Mange ganger har anbudet lite miljøfokus, og det kommer med spesifisert materialbruk. Anbudsgiverne bør heller funksjonsbeskrive behovet – og utfordre markedet med å foreslå løsninger, sier Lund.

Ved store innkjøp og tildeling av anbud er trygghet viktig for beslutningstaker. Det er en fordel at de kjenner både produktet og tilbyderen. Men hvordan skal vi så få mer miljøvennlige anskaffelser?

– Dette er ikke noe hokuspokus, det er ingen grunn til å overproblematisere. Det vi trenger er klare, overordnete regningsliner, mener Brastad.

Bærekraftige løsninger?

Sjefingeniør Jan Eirik Henning i Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, sier at etaten har en byggherre- og kontraktsstrategi , hvor forholdet til miljøvennlig produksjon også er tema.

– Som byggherre har vi stort fokus på å velge løsninger som er godkjente. Med totalentrepriser blir det opp til entreprenøren å legge gode forslag på bordet, basert på funksjonskrav gitt av oss som byggherre. I en utførelsesentreprise vil det være detaljerte produktbeskrivelser. Vi vet stort sett hva en vei består av og hvordan sluttproduktet skal bli.

[img id="1"]

– Våre kontrakter gir rom for at de som skal gjennomføre arbeidet kan komme opp med forslag til utvikling og forbedringer, men det blir lite brukt. Det kan tyde på at vi sitter på god kompetanse og kan prosjektere veianlegg på en fornuftig måte. Gode løsninger som erstatter det som er beskrevet og som gir oss en like bra funksjonalitet, kan utmerket godt bli foretrukket. Men da må den nye løsningen enten spare oss for penger, eller vi må få en enda bedre funksjonalitet for det samme beløpet, sier Henning.

Innkjøpsmakt

Brastad sier det finnes nok av gode eksempler på at nye, mer miljøvennlige løsninger blir valgt – og at de fungerer.

– Norske Skog og Borregaard bruker for eksempel bare tømmer fra sertifisert skog. Og det gjøres mye i transportsektoren, som Østfolds satsing på biogassbusser. Men dette blir enkeltprosjekter. Det er synd at store, norske aktører handler inn armeringsstål fra Kina, nå vi har verdens reneste produksjon i Mo i Rana, sier Brastad.

– Vi ønsker at dette skal utvikles en fremtidsrettet politikk som gir intensiver for mer bærekraftige valg. Det offentlige som stor innkjøper har et viktig samfunnsmessig ansvar, sier han.

– Mange bedrifter har tatt omstillingskostnadene for å få en mer miljøvennlig produksjon. Innkjøpsmakt er et sterkt virkemiddel og Staten bør gå foran å stimulere denne typen industri, sier Brastad.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen