Avløp som fremtidig ressurs

Avløp som fremtidig ressurs

22. mars er Verdens Vanndag. FN har innført merkedagen for å øke fokuset på betydningen av rent drikkevann og gode sanitærforhold. Tema for 2017 er gråvann. Gjenbruk av gråvann vil være en bærebjelke for bærekraftig utvikling i fremtiden.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Også her hjemme har VVS-bransjen en viktig oppgave i å bidra til utvikling av løsninger som gjør at vi kan utnytte avløpsvann på nytt

I dag lever ca. 20 prosent av jordens befolkning uten tilgang til rent vann.

-Vi kan ikke dele vårt drikkevann, men i et globalt perspektiv kan vi bidra med forskning og utvikling som reduserer bruken av verdifullt drikkevann til formål der vi kunne brukt vann av lavere kvalitet, sier administrerende direktør Tor Backe i bransjeforeningen Rørentreprenørene Norge.

Avløpsvann som fremtidig ressurs

Gråvann er avløpsvann fra vask, dusj og vaskemaskin (kjøkken, bad og vaskerom). I dag jobbes det for å utvikle stadig nye kretsløp som kan samle og resirkulere ressurser som finnes i ulike typer avfall, deriblant gråvann.Et fremtidig mål er å nyttiggjøre seg av blant annet vann, plantenæringsstoffer som fosfor, nitrogen, kalium og bioenergi som finnes i avløpsvann. Foreløpig er vi i startgropen når det gjelder slik utnyttelse, men i fremtiden vil stoffer fra avløpsvann med stor sannsynlighet kunne redusere bruken av kunstgjødsel og boliger vil kunne utnytte energi i avløpsvann til oppvarming.

-Å finne løsninger som kan rense gråvann til en slik kvalitet at det kan brukes igjen, er en viktig oppgave for forskere innen flere felt. Dette skjer i samarbeid med VVS- bransjen som i dag handler vel så mye om teknologi og energiløsninger som bruk av rørtang, sier administrerende direktør Tor Backe i Rørentreprenørene Norge.

For noen år tilbake var det nytenkende å hente energi fra søppel. I fremtiden blir det antagelig like selvfølgelig å hente ressurser fra avløpet.

Reduser vannforbruket for miljøet

Vi nordmenn bruker ca. 230 liter vann i døgnet. Det plasserer oss i verdenstoppen. Vi dusjer, bader og pusser tenner uten å reflektere særlig over antall liter som renner ned i sluket. Å spare vann i Norge gir ikke mer vann til dem som trenger det mest. Men små justeringer av forbruket betyr en innsats for miljøet. Uavhengig av om vannet er kaldt eller varmt. Redusert vannforbruk gir mindre menger avløpsvann som må transporteres i ledningsnettet og renses i avløpsanleggene. Og bruker du mindre varmtvann reduserer du energibruk til oppvarming.

Redusere sløsing av vann på hjemmebane

Bruk sparedusj. Når vi dusjer i vanlig dusj bruker vi opptil 22 liter vann i minuttet. Med sparedusj synker forbruket til 7,5 liter vann i minuttet. Fyll oppvask,- og vaskemaskinen helt full før du setter dem i gang. Da sparer du både vann og utslipp av såperester.

Berøringsfrie armaturer er praktiske og hygieniske. Dessuten bidrar de til redusert vannforbruk. Samle opp regnvann for vanning av plen og blomster i krukker. Mange nordmenn vanner plenen for å hold den pen.En hagespreder med normalt trykk som står på i 3-4 timer tilsvarer et vannforbruk på 2500-3000 liter. Plantene trives også bedre om de vannes med oppsamlet vann istedenfor springvann.

Kontakt din lokale rørleggerbedrift for mer informasjon om produkter som kan gjenvinne gråvann fra dusj, badekar, vaskemaskin og oppvaskmaskin. For oversikt over rørleggere, bruk søkemotoren her.

Enova gir støtte for denne type installering av varmegjenvinning av gråvann.

VANN/16. februar 2018

Vann vår usynlige ressurs

Vann er utgangspunktet for et sivilisert samfunn, men det glemmer vi. Et av de grunnleggende kravene i befolkningen er trygg drikkevannsforsyning slik at vi ikke utsettes for risiko. Men det er ingen selvfølge i fremtiden, forteller forsker Arve Heistad ved NMBU. Les hele saken

SAMFERDSELSPROSJEKTER/16. februar 2018

Kan gi halve befolkningen en grønnere bo- og transporthverdag

Ordførere og byråder fra de ni største byområdene kommer denne uken til Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tema er de kommende forhandlingene mellom staten og byområdene om hvilke virkemidler og ressurser som skal inngå i byvekstavtalene. Målet for disse avtalene er bedre mobilitet og transportløsninger for innbyggerne, slik at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Les hele saken

Til toppen