Avansert bruk av BIM hos HENT

Avansert bruk av BIM hos HENT

Tradisjonelt brukes BIM både som et verktøy for visualisering, kvalitetssikring og effektiv samhandling mellom fag. De siste årene har vi også sett økende bruk av BIM for modellering på tidsaksen, mengdeberegning, budsjettering og simuleringer.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Samferdsel & Infrastruktur tok en prat med Adrian Christoffer Myrtveit og Henrik Bakke hos HENT for å lære mer om de siste trendene innen BIM. Myrtveit jobber til daglig med prosjektering og BIM for Media City i Bergen. Bakke har jobbet med Fornebuporten som er et av de største prosjektene HENT har hatt på 80.000 kvadrat og en kontraktsverdi på 2 milliarder. Nå tar han med seg erfaringer derfra tilbake til BIM-teamet internt hos HENT.

BIM som støtte for anbud

I rapporten “BIM som verktøy for mengdeberegning” ser Institutt for Bygg- og Energiteknikk i samarbeid med HENT nærmere på hvordan BIM kan brukes som verktøy i mengdeberegningsprosessen for entreprenører.

– HENT har en markeds- og utviklingsavdeling som går inn i prosjektene veldig tidlig. I tillegg har vi en egen kalkulasjons- og innkjøpsavdeling. Vi er med i alle faser av et prosjekt. Mye av arbeidet som legges ned er i tidligfase, der vi bistår kalkulasjonsteamet med å regne på anbud, innleder Bakke.

– Vi bistår med mengdeuttak og eventuelt forbedring av eksisterende modell, samt å få bedre frem vår tolkning av anbudsunderlaget i form av tegninger, skjemaer, prøvebygging, løsninger og lignende, fortsetter han.

– Vi jobber blant annet med å ta ut plan- og faseoversikter, samt masseberegningsmodeller for grunnarbeider i skreddersydde pakker som leveres til prising hos våre underentreprenører, tilføyer Myrtveit.

[img id="1"]

Mengdeberegning for anbud

Mengdeuttaket fra modellene gir de grunnleggende mengdene som tas videre i egne systemer. Med en god modell som utgangspunkt, trenger ikke BIM-teknikerne mer enn 5 minutter for å ta ut korrekte mengder.

– Vi tagger modellene basert på de forskjellige egenskapene som er definert. Da er vi avhengige av at modellene er «bygd rett» og er geometrisk riktig. I anbudsfasen får vi ofte modeller fra arkitekt som har vært gjennom mange stadier og skissefaser uten tanke for senere bruk. Da går vi inn og strukturerer modellen enten etter beskrivelse eller egen tolkning av anbudsunderlaget, sier Myrtveit.

– Det som er viktig for oss er at objektene i modellen har en korrekt, gjenkjennbar og konsekvent merking. Nylig er det utgitt en ny norsk standard med formål om å strukturere BIM-prosjekter og objektbiblioteker. Dette vil understøtte åpenBIM prosesser og redusere mye dobbeltarbeid lengre ut i prosjektets levetid. Noen ganger må vi selv tilføre denne type informasjon, men vi ser oftere modeller som er av en god nok kvalitet til at mengdeberegning kan gjøres uten særlig ekstraarbeid. Disse er bygget av arkitekter som vet viktigheten av informasjon i modell, sier Bakke.

BIM for infrastruktur

HENT opplever økende etterspørsel etter BIM for anleggsprosjekter og har allerede hatt anleggsprosjekter innen brobygging og tunnelinnredning.

­– Anleggsnæringen jobber i en del andre programmer enn de som blir brukt i prosjektering av byggeprosjekter. Noen av utfordringene i anleggsnæringen går på muligheten for deling til åpne formater som IFC. I anleggsprosjekter er det i tillegg ofte store punktskyer og skanning av eksisterende strukturer som må bearbeides før man går i gang med koordineringsarbeidet, sier Myrtveit.

Til tross for samme behov for helhetlige modeller jobber ofte byggenæringen med andre programmer enn anleggsnæringen.

– Vi får stadig flere anleggsjobber og ser at det er en klar styrke å ha en teknisk avdeling med BIM-teknikere. Vi finner som regel en løsning, men vi ser at bygge-BIM og anleggs-BIM ikke snakker godt nok sammen. Vi møtes blant annet en del innen LIM, eller BIM for landskap. De som tegner utomhus sitter ofte med samme programmer som de som tegner anlegg. Når vi får synergiene mellom disse områdene tror jeg vi knekker koden til slutt, sier Bakke.

– Vi ser ofte mye usikkerhet i utomhus-prosjekter. Man får derfor mye igjen for å lage landskapsmodeller som deles inn etter dekkeoppbygninger. Landskapsarbeid innebærer forflytting av store masser hvor vi derfor gjør mengdeberegninger for å minimere risikoen i et prosjekt, sier Bakke.

4D BIM med Synchro

Ved hjelp programvaren Synchro kan man modellere på tidsaksen. Dette gir store fordeler i komplekse prosjekter hvor alt må skje i en bestemt rekkefølge.

– Vi gjør blant annet studier på montering av prefabrikkert moduler. Til dette har vi også brukt verktøyet Solibri til å klassifisere og gruppere objekter etter dato. Da får man ut bilder som gir en forståelse for hvor man eksempelvis kan plassere kraner. Dette gir en god oversikt for de som skal planlegge logistikk og HMS på en byggeplass, sier Bakke.

[img id="2"]

– Vi har sett en del på Synchro som gjør det mulig å sette opp linjer og aktiviteter. Disse kan kjøres som en film slik at det blir lettere å se rekkefølgen av arbeidet og hva som skjer om man gjør endringer. HMS er også viktig i denne sammenhengen. I Synchro kan man plassere kraner, HMS-trekanter og annet. Dette er informasjon som kan presenteres som en HMS-intro før man igangsetter farlig arbeid, sier Bakke.

Simulerte transport av rulletrapp

Med BIM modeller kan man simulere prosjektaktiviteter og logistikk, utvikle 3D-animasjoner og bildedata, og skape animasjoner fra objekter for analyse av kollisjoner.

– Vi har jobbet en del med simuleringer og rett-jobb-analyser. Et eksempel på dette var en inntransport av en stor og lang rulletrapp som skulle inn i et bygg med søylekonstruksjoner. Vi la objektet inn i Synchro for å se hvilken løype vi kunne bruke for å få trappen inn i bygget. Dette er et av flere kreative bruksområder i koblingen mellom modell og fremdrift, sier Myrtveit.

– Hos rådgivere innen prosjektering jobbes det en del med simulering av rømnings-scenarier ved brann og luftberegninger med BIM verktøy. I fremtiden ser HENT for seg at modellen kan brukes til simuleringer mot sluttfasen, for å gjennomføre tester av dørmiljø, brannalarmer, og adgangskontroller. Tenk å kunne kjøre såkalte storskalatest i modell før man går ut og tester faktiske monterte systemer på byggeplass, sier Bakke.

– Man kjører simuleringer i modellen for å se at alle grensesnitt ivaretas under prosjektering og kan følges opp i sjekklister for produksjon, tilføyer Myrtveit.

BIM på anleggsplassen

HENT har et eget fokusområde for å få BIM-modellene ut på byggeplassen.

– Det er viktig for oss at vi lager modeller som gir verdi for hele organisasjonen. En kollisjonsfri modell med rett informasjon betyr at vi har sikret et godt underlag for de som skal utføre byggingen, sier Myrtveit.

– Det er en trend mot håndholdte løsninger og å få modellen ut på byggeplassen. Skanska vant nylig en pris for beste BIM-ide med BIM-kiosker hvor du har tilgang på modell via Solibri ute på byggeplassen. HENT tilrettelegger også med tilsvarende løsninger, enten plassert ute på byggeplassen eller inne på anleggsbrakka. Det er viktig at modellen gjøres tilgjengelig og blir et naturlig treffpunkt å samles rundt for å diskutere løsninger og se helheten på byggeplassen, avslutter Bakke.

SMART CITY/12. juli 2018

Skal bidra til å gjøre byer energismarte

Den 6. juli annonserte EU at prosjektet +CityxChange er godkjent som “Smart City” fyrtårnsprosjekt. Powel er partner i prosjektet og skal bidra til at Trondheim som fyrtårnsby blir en energismart by. Prosjektet har en ramme på 20 millioner euro og teknologien skal demonstreres i inntil fem europeiske byer. Prosjektet ledes av NTNU. Les hele saken

Til toppen