Autovern med støyskjermer neste

Autovern med støyskjermer neste

Kombinert løsning gir billigere beskyttelse mot trafikkstøy – og kan redde veltende tohjulte trafikanter.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Artikkelen er publisert med tillatelse fra Gemini.

Statens Vegvesen har hatt ideen en stund: Om støyskjermer henges direkte på veirekkverk, utnyttes fundamentering og stolper som alt er der. Dermed bortfaller disse utgiftspostene for skjermens del.

[img id="1"]

Langs veinettet finnes flere typer autovern. Veirekkverk på bruer, for eksempel, skal holde bilen inne på veien. Disse har derfor ikke samme krav til avbøyning ved påkjørsel som øvrig rekkverk. Flere slike “stive” autovern har allerede støyskjermer. Nå ønsker Vegvesenet kombiløsningen også på ettergivende veirekkverk, autoverntypen som er vanligst.

Valget falt på aluminium

Ettergivende veirekkverk absorberer (tar opp i seg) krefter fra kollisjoner for å redusere personskader. Hvordan integrere støyskjermer her, og hva bør de lages av? Vegvesenet ba SINTEF utrede dette, for å sikre at hele konstruksjonen tilfredsstiller de kravene som stilles til rekkverk.

[factbox id="1"]

Anbefalingen foreligger nå. Forskerne går for aluminiumplater som støybeskyttelse.

Egenskaper forblir intakte

– Aluminium er korrosjonsbestandig. Materialet er brukt i energiabsorberende systemer innenfor mange bruksområder og lar seg enkelt bearbeide og resirkulere. Det har god evne til å reflektere lyd og kan i tillegg fraktes energieffektivt fordi det er lett, sier SINTEF-forsker Dirk Nolte.

I jakten på gode designforslag har kollegaen hans, Nguyen Hieu Hoang, brukt en datamodell til å simulere hva som skjer hvis biler kjører inn i ettergivende autovern med støyskjerm i aluminium.

– Kombiløsningen må ha en stivhet og evne til energiopptak som gjør at den innfrir gjeldene krav til beskyttelse av fører og passasjerer ved kollisjon. Takket være modellforsøkene, vet vi at forslaget vårt ligger innenfor kravene, sier Hoang.

Bruksområde ved fallende terreng

Den analyserte løsningen bruker plater som matcher høyden til autovernet. Skjermene er dermed ikke mer enn cirka 75 centimeter høye.

Med adresse til de som måtte tro at dette ikke gir støyskjerming nok, har Magnhild Finnanger, overingeniør i Statens Vegvesen region Øst, følgende forklaring:

– Ettergivende veirekkverk brukes blant annet der terrenget faller fra veien. Mange hus på slike strekninger ligger derfor lavere enn støykilden. Disse kan få effektivt støyvern selv fra lave skjermer som plasseres på nivå med vegen. Rekkverk med integrert støyskjerm kan i tillegg gi noe støyreduksjon for hus som ligger bare litt lavere enn veien, og i slike tilfeller være ett av flere støyreduserende tiltak.

[img id="2"]

Forsker Nathalie Labonnote ved SINTEF Byggforsk, deltaker i prosjektet, opplyser at jo nærmere støyen skjermene står, jo lavere kan de være. Hun understreker at kombiløsningen ikke vil passe på alle strekninger med autovern, og at detaljerte lydberegninger må til for å forutsi virkningen.

Kan hjelpe veltende tohjulinger

Ettergivende veirekkverk lages av stålprofiler. I tillegg til sine kræsjdempende egenskaper skal de hindre at biler treffer hinder, velter utfor skråninger eller havner i elver.

Påmonteres støyskjerm, kan også skjermenbedre trafikksikkerheten – for tohjulte trafikanter, ifølge Nolte:

[factbox id="2"]

– Vi har lagt opp til at skjermen monteres på baksiden av stolpene til autovernet, for enkelhets skyld. I tillegg til å dempe støy, kan denne løsningen hindre at veltende syklister på sykkelstier bak konstruksjonen treffer stolpene.

– Men vi ser også for oss en løsning der skjermen plasseres på forsiden av stolpene, altså på veisiden. En slik konstruksjon vil forhindre at veltende motorsyklister treffer stolper i høy fart, sammenstøt som er svært farlige.

Klar for prøvestrekninger

Ifølge overingeniør Finnanger i Vegvesenet vil etaten i utgangspunktet begynne med å prøve konstruksjonene som er godkjent gjennom den virtuelle testingen i SINTEFs datamodell – det vil si støyskjermer montert på baksida av rekkverksstolpene.

– Hvor lang tid vil det gå før vi får se det første kombinerte auto- og støyvernet på en norsk vei?

– SINTEF forsøker å få en industribedrift med seg til å lage støyskjermer for prøveopphenging langs utvalgte veistrekninger. Som myndighetsorgan er vi opptatt av at alle tekniske spesifikasjoner i rapportene må være åpne. Dermed vil de være tilgjengelige for alle bedrifter som måtte ønske å produsere slike skjermer, sier Magnhild Finnanger.

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen