Åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi

Åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi

Forskningsrådet har tildelt åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi. De nye sentrene er sikret en årlig bevilgning på 15-25 millioner kroner i opptil åtte år.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Sentertildelingene ble annonsert av olje- og energiminister Tord Lien på Forskningsrådets energikonferanse i dag. Oppstart blir i 2017.

Viktige for klimaet og samfunnsutviklingen

De åtte nye forskningssentrene skal bidra til å redusere klimagassutslippene nasjonalt og internasjonalt, bruke energi mer effektivt og øke produksjonen av fornybar energi. En viktig oppgave er å vise frem resultatene av forskningen og bidra til en kunnskapsbasert debatt om miljøvennlig energi.

[factbox id="1"]

Sentrene dekker områdene vannkraft, smarte strømnett, energieffektiv industri, miljøvennlig transport, CO2-håndtering, solceller, biodrivstoff og nullutslippsområder i byene. Totalt er det bevilget ca. 160 millioner kroner i året til forskningssentrene for miljøvennlig energi.

Spydspisser

FME-ordningen er en langsiktig satsing som skal bidra til å løse klima- og energiutfordringer og til næringsutvikling. Sentrene er satt sammen av sterke forskningsmiljøer og et stort antall brukerpartnere fra næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning.

– FME-ordningen skal styrke og videreutvikle samarbeidet mellom fremragende forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning innenfor miljøvennlig energi. De gode økonomiske betingelsene og varigheten til hvert enkelt senter gir økte muligheter til å få fram svært viktige resultater innenfor energi- og klimaområdet som også kan utnyttes til verdiskapning i næringslivet. I tillegg må sentrene levere vitenskapelige resultater på internasjonalt høyt nivå, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Sentrene er valgt ut på bakgrunn av vitenskapelig kvalitet, potensial for innovasjon og verdiskaping og i hvilken grad de oppfyller myndighetenes mål knyttet til energi og klimagassutslipp.

I tråd med nasjonale strategier

Den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - Energi21 - har forskning på vannkraft og fleksible energisystemer øverst på prioriteringslisten. De får nå hvert sitt senter. Andre prioriterte områder som solenergi, energieffektivisering og CO2-håndtering får også egne sentre.

Porteføljen av FME-ene sammenfaller dessuten godt med Regjeringens fem prioriterte områder i arbeidet for å redusere klimagassutslippene.

Sentrene er etablert for en periode på inntil åtte år (5 + 3). En midtveisevaluering vil avgjøre om senteret skal videreføres etter fem år.

De åtte første FME-ene ble etablert i 2009 og er nå inne i sitt siste driftsår. Ytterligere tre samfunnsvitenskapelige FME-er ble etablert i 2011 og avsluttes i 2018.

I alt 13 norske forskningsmiljøer har i denne søknadsrunden konkurrert om å få status som FME i ordningen som administreres av Norges forskningsråd.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen