Siemens skal levere den nye lokomotivtypen Vectron til Finland. Om noen år kan den kanskje trekke godsvogner til Kirkenes.
Siemens skal levere den nye lokomotivtypen Vectron til Finland. Om noen år kan den kanskje trekke godsvogner til Kirkenes. (Foto: Siemens )

Arctic Corridor gir jernbane til Kirkenes

Finland og Norge i gang med en felles mulighetsstudie hvor de undersøker blant annet lønnsomheten for en arktisk jernbanelinje. Tanken er å koble Kirkenes til det europeiske jernbanenettet via Rovaniemi. Studien vil være klar i løpet av februar.

  • Jernbane
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Store deler av strekningen er på finsk side. Dersom Finland forplikter seg til å gjøre sin del av jernbanen, er man klar på norsk side også.

– En jernbane kan gi en miljøvennlig korridor til det europeiske markedet, sier Rune Rafaelsen, ordfører Sør-Varanger.

Store muligheter

Jernbanedirektoratet deltar i et samarbeid med finske transportmyndigheter om å utrede Arctic Corridor, som eventuelt vil innebære bygging av en helt ny jernbanelinje fra Rovaniemi til Kirkenes.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tror en ny arktisk transportrute med logistikknutepunkt i Kirkenes kan skape store ringvirkninger. Foto: Erik Burås / Studio B13

– I forprosjektet vurderer man effekten av jernbanelinjen både lokalt og som en del av transportsystemet. Ruter til norske havner i Norge må utformes i samarbeid med norske jernbanemyndigheter, sier den finske transport- og kommunikasjonsministeren Anne Berner.

– En viktig del utredningsarbeidet er å se på fremtidens transportbehov og hvordan dette best kan løses. I noen sammenhenger er jernbanen den beste løsningen, mens i andre tilfeller kan den blir for kostbar eller for lite fleksibel. Malmtransporten på Ofotbanen er et godt eksempel på en transportløsning hvor jernbanen nærmest er en forutsetning for virksomheten, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

All utbygging av infrastruktur har sine ulemper, og valg av trasé må ta hensyn til naturen og til samisk kultur.

- Rune Rafaelsen

Målet for dette prosjektet er å se på muligheter og behov for en jernbanelinjen fra Finland til Nordishavet de kommende tiårene, og å undersøke om den er teknisk, økonomisk og miljømessig realiserbar.

– Den pågående mulighetsstudien vil gi indikasjoner på om prosjektet er lønnsomt for Norge og Finland. Det primære målet for studien er å identifisere godsflyt, lage transportprognoser og forberede en sosio-økonomisk konsekvensanalyse. I tillegg vil påvirkning på regional økonomi og mulige forretningsmodeller bli vurdert, sier Berner.

Transport- og kommunikasjonsminister Anne Berner mener etterspørsel fra Sverige og Norge er en viktig variabel når man vurder å bygge jernbane mellom Rovaniemi og Kirkenes.

Landskapet byr ikke på store problemer for å bygge jernbane, det er gammelt stabilt fjell. Utfordringene ligger mer i forholdet til miljø og urbefolkning.

– All utbygging av infrastruktur har sine ulemper, og valg av trasé må ta hensyn til naturen og til samisk kultur. Vi kan ta hensyn til reindriftsnæringas interesser, blant annet ved å bygge krysningsområder for reinsdyr, sier Rafaelsen.

Nordpassasjen

Finland er pådriver i prosjektet, de vil gjerne ha en isfri havn – men det er også interessant for flere. På kinesiske kart er jernbanen allerede tegnet inn som en alternativ rute til Europa.

– Man kan ikke utelukke at Kina kan være interessert i å både bygge og finansiere en bane mellom Kirkenes og Rovaniemi. Og kineserne kan bygge jernbane, jeg prøvde hurtigtoget Shanghai Maglev – og ble mektig imponert, forteller Rafaelsen.

Mesteparten av investeringene må gjøres i Finland, det er ikke aktuelt å starte noe i Norge uten at Finland bygger ut på sin side.

- Ketil Solvik-Olsen

Klimaendringene har ført til at polarisen smelter så mye at en nordlig sjørute fra Asia til Europa blir mer og mer aktuell. Rederier kan spare elleve dager på ferden til Sør-Korea (fra 18 til 7 dager), sammenliknet med å seile gjennom Suez-kanalen. Selv om trekker fra en ekstra dag på togreisen fra Kirkenes, vil kinesiske, japanske og koreanske produsenter spare mye tid og penger på sin vei mot et kjøpesterkt europeisk marked.

– Da blir den nye havnen i Kirkenes et viktig knutepunkt. På Høybukta vest utredes det for intermodalitet med vei og jernbane. Dette blir et bidrag i å få mer gods fra vei og over på sjø og bane, sier Rafaelsen. 

Hvem betaler?

Arctic Corridor planlegges fra Kirkenes over Baltikum til Sentral-Europa. Illustrasjon: Arctic Corridor

Fra Rovaniemi skal godset fraktes videre til Sentral-Europa. Den mest aktuelle ruten er gjennom Baltikum via tunnel mellom Helsingfors og Tallinn, og så videre til Warszawa. Utbygging av jernbane er dyrt, og Finland klarer ikke å betale alt selv. Berner mener det vil være aktuelt med muligheter delvis privat og statlig finansiering av dette prosjektet. Hun håper også på EU-finansiering gjennom TEN-T – det transeuropeiske transportnettverket.

– Hvis tidsrammen for prosjektet Arctic Corridor blir lengre, øker risikoen for at forutsetningene kan endres under gjennomføringen. Effekten av klimaendringer må også vurderes i planleggingen, sier Berner.

– Dersom utredningen viser at dette kan være et samfunnsøkonomisk fornuftig prosjekt, må det vurderes opp mot andre samferdselsprosjekter. Mesteparten av investeringene må dessuten gjøres i Finland, og det er derfor ikke aktuelt å starte noe i Norge uten at Finland bygger ut på sin side, sier Solvik-Olsen. 

Boost i Kirkenes

Kostnadene vil blir høye, men Arctic Corridor har også et stort økonomisk potensial.

– En ny arktisk transportrute kan skape nye forretningsmuligheter for både Asia og Europa. Ringvirkningene av å etablere et logistikknutepunkt i Kirkenes kan i så fall være ekstra store, sier Solvik-Olsen.

Hvis tidsrammen for prosjektet Arctic Corridor blir lengre, øker risikoen for at forutsetningene kan endres under gjennomføringen.

- Anne Berner

Infrastruktur skaper vekst, Arctic Corridor kan bli en change-maker, mener Rafaelsen.

– Vi får varer inn i Europa. Økende turisme fra Asia, og spesielt Kina, vil også styrke grunnlaget for en ny bane mellom Kirkenes og Rovaniemi, sier Rafaelsen.

– Det blir et fraktmarked for Olje- og gass, gruveindustri og russisk tømmer. Og ikke minst for fisk – vi har et enormt spiskammer rett utenfor stuedøra, sier han.

Om Arctic Corridor blir noe av avhenger av de politiske beslutningene. I Kirkenes håper man nok på at det settes av midler i NTP 2022-26.

LUFTHAVN/ 8. november 2018

Kontrakten for Tromsø lufthavns nye terminalprosjekt er signert

– Nå er det offisielt, nå begynner arbeidet med å skape en ny arktisk hub som han bidra til økt vekst i hele regionen,» Sier Eskild Andersen. «Prosjektet har høy prioritet da trafikkveksten i nord forventes å fortsette, og vi gleder oss til å kunne få bedre kapasitet og fasiliteter i Tromsø. sier Thorgeir Landevaag, divisjonsdirektør i Avinor. Les hele saken

Til toppen