Anvendbart på hele infrastrukturen vår
(Illustrasjon: Statens vegvesen)

Anvendbart på hele infrastrukturen vår

34 forskere i Ferjefri E39-prosjektet var samlet i Trondheim for å «pitche» sine prosjekter til topplederne i Statens vegvesen, NTNU, Chalmers og Universitetet i Stavanger.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Masse spennende prosjekter, og gode presentasjoner. Forskningen i Ferjefri E39-prosjektet kan brukes på hele infrastrukturen vår, oppsummerte vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

God effekt for hele virksomheten vår

Ferjefri E39-prosjektet har over 50 unge forskere som jobber med hvordan vi skal oppnå en utbedret og ferjefri E39. Prosjektet er inndelt i ulike delprosjekter, og forskerne jobber med ulike problemstillinger knyttet til blant annet fjordkrysninger, bærekraftig infrastruktur, og samfunnsutvikling.

– Forskning er helt nødvendig for at vi skal klare å oppnå målet om utbedret og ferjefri E39, understreker prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham.

– Vi skal krysse ekstremt vide og dype fjorder på vestlandet, hvor det er mye vær og vind. Mange av forskerne jobber med alternativer for hvordan vi skal klare å bygge ekstremt lange bruer og tunneler som tåler å bli utsatt for hardt vær, tilføyer hun.

– Forskerne jobber med nye typer brudekke for å dempe de naturlige svingningene og vibrasjonene som skyldes vindlaster, slik at bruene beveger seg saktere. Mindre svingninger i strukturen betyr mindre slitasje, lenger levetid og ikke minst bruer som gir en god kjøreopplevelse. Når vi bygger bruer som tåler å bli utsatt for mye vind, vil de få mindre slitasje selv ved hardt vær og på den måten bli mer robust, forklarer Dunham.

Dunham forklarer at et sentralt mål for forskerne er å forhindre bevegelse, men også å utvikle nye metoder for å bygge bruer av lettere materialer. - Lange bruer er tunge, og hvis vi skal klare å bygge verdens lengste hengebru må vi finne alternative materialer som tåler vindlastene, utdyper hun.

– Peter Nilsson ved Chalmers Tekniska Högskola er en av dem som hjelper oss å finne lettere materialer. Han lager lette stålkonstruksjoner ved å se på alternativer for sveising, slik at kvaliteten på stålet tilføres minst mulig «skade». Når man sveiser påvirker man holdbarheten på stålet. Vi har hatt et spennende samarbeid med Kleven, et skipsbyggingskonsern på vestlandet som utfører sveising maskinelt. Når roboter gjennomfører sveisingen har vi god kontroll på utførelsen, og vi ser at vi kan sveise sammen lettere konstruksjoner med gode egenskaper! 

Aksel Fenerci ved NTNU og Etienne Cheynet ved Universitetet i Stavanger jobber med vind, og hvordan dette påvirker for eksempel en hengebru. – Vi bruker deretter deres resultater for å sjekke at Peters nye konstruksjoner tåler vinden, sier Dunham. 

– Resultatene fra forskningen vil være relevant for hele infrastrukturen i Norge, og vi opplever også stor internasjonal interesse, tilføyer hun.

Formidling er viktig!

– Forskningen er viktig, men det er like viktig at forskerne er i stand til å forklare hva de jobber med, og resultatene de har kommet fram til. Derfor har vi brukt to hele dager på å trene på «pitching» sammen med entreprenørskolen ved NTNU (Engage), slik at forskerne får øvd seg på å presentere til et bredt sammensatt publikum.

Mange av dem er aktive i internasjonale konferanser, og har holdt mange presentasjoner før, men da er de ofte veldig tekniske og langt ned i detaljene til et publikum som kan fagterminologien («forskerspråket»). Nå har de blitt utfordret til å forklare prosjektene sine med et «enkelt» og klart språk, forteller Dunham.

Over 50 unge forskere er tilknyttet Ferjefri E39-prosjektet. Her oppsummerer noen av dem tre ord de assosierer med prosjektet.

Poja Shams Hakimi som er forsker ved Chalmers sier at han hadde stor nytte av å bli «drillet» i forskningsformidling. 

– Jeg var ganske nervøs i dag, men jeg synes det var veldig gøy å bli satt sammen i grupper og presentere prosjektet mitt som handler om hvordan vi kan unngå at store stålkonstruksjoner ryker på de «svakeste» stedene, forteller Hakimi.

Under «pitchingen» kunne topplederne lene seg tilbake i sofaen og lytte, og deretter stille spørsmål til forskerne.

– De var nok litt nervøse i dag, siden de skulle «pitche» både til vegdirektøren og til rektorene ved NTNU, Chalmers og Universitetet i Stavanger, men jeg synes at de bistod «ildprøven» med glans, sier Dunham.

– Jeg er så stolt av dem! avslutter hun.

Over 50 forskere er tilknyttet Ferjefri E39-prosjektet. I februar 2018 var mange av dem samlet i Trondheim for å jobbe med presentasjonsteknikk. Filmen ble laget som en del av samlingen.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen