Anlegg må lære HMS fra offshore

Anlegg må lære HMS fra offshore

Store forskjeller mellom ulykkesstatistikken i offshore og bygg- og anlegg skyldes hovedsakelig de ulike rammevilkårene de to bransjene opererer under, hevder ekspertene. De mener bransjenes respektive tilsynsordninger må samkjøres mer. Og mest av alt: Bygg- og anleggsbransjen må lære av offshore.

Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

– Offshore-industrien er kjent for å ha god HMS-kultur. Der må man ha grundig sikkerhetsopplæring før man kommer ut på plattform. Leverandører og underleverandører blir grundig evaluert før kontrakt for å sikre at de har systemene sine på plass og kontroll og oppfølging underveis. Det er høy rapportering av hendelser og det iverksettes granskinger etter uønskede hendelser for å sikre læring.

Det sier Tanja Halonen Dugstad, SHA-leder i Statsbygg, til Samferdsel og Infrastruktur om årsaken til den store forskjellen på antall ulykker i bygg- og anleggsbransjen kontra offshore-industrien. Hun får støtte fra advokat Per Kristian Haaland i Projure Advokatfirma i Stavanger. Han har tidligere erfaring som politiadvokat med spesialansvar for bekjempelse av miljø- og arbeidsmiljøkriminalitet på land og offshore.

- Mitt klare inntrykk er at offshoreindustrien har et bedre og mer aktivt forhold til risiko og vurdering av risiko. Hva det skyldes, kan man sikkert ha mange meninger om. En ting er at offshore er en industri med andre rammebetingelser enn bygg- og anleggsbransjen, sier Haaland.

[img id="1"]

Ulykker må granskes uansett

Så hva kan da bygg- og anlegg lære av offshore-industrien? Mye, mener Dugstad.

- Vi ser at underentreprenører og innleide er overrepresentert på skadestatistikken. Byggebransjen kan har stort forbedringspotensial når det gjelder å stille krav til underentreprenørene og følge opp etterlevelse av kravene underveis i prosjektet. Det er også viktig at vi får økt innrapportering etter uønskede hendelser, både ved personskade og der skadepotensialet er høyt, sier hun.

Haaland mener på sin side at aktørene i bygg- og anlegg må bli like etterrettelige som sine kollegaer ute til havs. Men påpeker at de store forskjellene i rammevilkår gjør at det kan være en del hindringer for å ha samme tilnærming til HMS som i offshorebransjen.

- Det som er en utfordring, er at en har med to forskjellige arbeidstilsyn å gjøre. På offshore så er det Petroleumstilsynet som også er arbeidstilsyn. På land er det Arbeidstilsynet. Det burde kanskje vært en mer samordning mellom Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet, sier han.

- Det burde ikke være noen hinder for å ha samme tilnærming som i offshore, men vi ser at det er langt igjen før vi er på samme nivå. Jeg mener at regelverket er dekkende i dag, men at kunnskap om regelverket og etterlevelsen ikke er bra nok, legger Dugstad til.

Det jobbes med saken

Hun mener også at bransjen må jobbe mer med å bruke risikovurderingene til det de er ment for.

[img id="2"]

- Risikovurderingene blir ofte utført for å tilfredsstille myndighetskrav i stedet for å være et verktøy for å styre risikoen i prosjektet.

Det sier Haaland seg enig i. De er ikke gode nok, mener han.

- I hvert fall hva gjelder krav om skriftlighet. I internkontrollforskriften står det at den skal kartlegge risiko og så skal den komme med forslag til tiltak. Og alt det må være skriftlig og dokumenteres i ettertid dersom det har skjedd en ulykke.

Men en del ting er på gang.

- Charteret for en skadefri bygge- og anleggsnæring ble signert i 2014. I oktober 2015 ble tiltaksplanen gitt ut, forteller Dugstad.

Strenge nok straffer

Hva mer må til? Mer kontroll? Strengere straffer? Økt kompetanse. Dugstad har tro på mer kompetanse. Og mer kontroll.

- Da tenker jeg først og fremst på kontroll i kontraktkjeden ved at hovedentreprenører som velger å bruke underentreprenører til å utføre deler av kontraktarbeidene på sine vegne må ha oppfølging og kontroll i hele kontraktkjeden.

Det er Haaland enig i. Han mener det nå er fokus på mer kontroll av bransjen. Advokaten mener også strafferammen er god nok.

- Nå har jo Stortinget senest i fjor økt strafferammen i arbeidsmiljøloven fra 2 til 3 år. Så det er bare opp til påtalemyndighetene og domstolene å bruke den.

SMART CITY/12. juli 2018

Skal bidra til å gjøre byer energismarte

Den 6. juli annonserte EU at prosjektet +CityxChange er godkjent som “Smart City” fyrtårnsprosjekt. Powel er partner i prosjektet og skal bidra til at Trondheim som fyrtårnsby blir en energismart by. Prosjektet har en ramme på 20 millioner euro og teknologien skal demonstreres i inntil fem europeiske byer. Prosjektet ledes av NTNU. Les hele saken

VEG/11. juli 2018

Entreprenører skal bruke mindre salt på veiene vinterstid

– Gode kjøreforhold med mindre salt på veiene – det er vårt mål. Nå endres betalingsmodellen til entreprenørene slik at de får insentiv til å endre strategien rundt bruk av salt på norske veier. Det kommer både bilene, miljøet og entreprenørene til gode, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen