Algoritme for effektiv snørydding

Algoritme for effektiv snørydding

Forskere fra Canada har utviklet en algoritme for å beregne den mest effektive ruten for snørydding og salting av veier.

  • vei
Motta nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur

Olivier Quirion-Blais, Martin Trépanier og André Langevin har sett på hvordan man kan dirigere en flåte av brøytebiler slik at ingen veier blir brøytet mer enn én gang. GPS er lenge blitt brukt til å holde oversikt over brøytebilene. Nå tar forskerne ved CIRRELT (Centre for Inter-university Research and Transport Logistics) og Polytechnique Montréal GPS-dataene videre for å beregne optimale veivalg.

[factbox id="1"]

GPS-data er et effektivt verktøy for å beregne den korteste veien fra et sted til et annet. Til sammenligning er beregning av den korteste ruten for brøytebiler mye mer komplisert. I stedet for å beregne den raskeste veien for et kjøretøy fra et sted til et annet må man ta hensyn til mange kjøretøy og et nettverk av veier som skal ryddes for snø.

For å løse problemet måtte forskerne samle kjørerutene til alle brøytebilene. Dataene blir så analysert for å definere korteste rute samtidig som man forsikrer seg om at alle veiene blir ryddet for snø. Problemet viste seg å være så tungt at snøen ville ha smeltet innen problemet var løst.

For å gjøre beregningene raskere måtte man i stedet for å finne den optimale ruten, ta til takke med gode nok rutevalg. For å komme frem til en raskere beregning, benyttet forskerne en metaheuristisk metode som grunnlag for algoritmen.

Forskerne valgte å basere seg på 260 kilometer med vei i en by i nordlige Quebec for å utvikle en god nok algoritme. Veinettet ble kategorisert i fire klasser avhengig av mengden trafikk på veistrekningene. I tillegg ble veier i forbindelse med sykehus eller politistasjoner gitt ekstra prioritet. Brøytebilene ble også definert på bakgrunn av rekkevidde og andre egenskaper som bredde på plogen.

Med dette som utgangspunkt definerte forskerne ulike mål. Et av målene var å rydde mest mulig vei på kortest mulig tid. Andre mål som ble definert var trafikksikkerhet, kostnader, og kvalitet. Det viktigste var å kunne vurdere effekten av endringer på rutevalgene.

For å kunne utviklet en velfungerende løsning valgte forskerne å tilnærme seg problemet over to faser. I første fase ble det utviklet en kjørerute som ryddet snøen på alle veiene, men som ikke alltid var gjennomførbar. Resultatet ble så tatt videre til andre fase hvor man gjorde endringer på den opprinnelige kjøreruten for å finne realistiske og gode løsninger.

En av de største utfordringene var å utvikle en løsning som lot forskerne søke i et bredt utvalg av kjøreruter. De ulike foreslåtte kjørerutene ble så brukt som beslutningsgrunnlag for valg av kjøreruter. En annen fordel ved løsningen er at man kan eksperimentere med ulike scenarier for kjøreruter.

Forskerne har også sett på hvordan systemet kan brukes til sanntidsanalyser av brøytebilene. Gjennom å koble bilene til ITS-systemer, GPS og værdata vil algoritmen kunne beregne de beste kjørerutene direkte til sjåføren. Erfaringene med løsningen til nå, viser at det er et stort potensiale for tidsbesparelser ved analyser av kjøreruter.

FORNYBAR ENERGI/20. juli 2018

Sporveien åpner for egen strøm ved verkstedene

Microgrid er en åpning mot en ny verden i energiforsyning, der en virksomhet helt eller delvis kan driftes på egenprodusert strøm. Masterstudent Christian Olsen Rendall har undersøkt lønnsomheten i dette ved en installering på Ryen verksted. Les hele saken

JERNBANE/19. juli 2018

Ber Jernbanedirektoratet vurdere forbedringsmuligheter for Kongsvingerbanen

– Kongsvingerbanen spiller en viktig rolle for mange ulike deler av jernbanen nordøst for Oslo. For titusenvis av reisende er den primært en kjærkommen pendlerstrekning for stor-Oslo. Samtidig er den en viktig kobling for jernbanen mellom Norge og Sverige, hvor vi har sett stor trafikkvekst på persontogene mellom Oslo og Stockholm. Også næringslivet setter pris på strekningen, siden godstogene mellom Sør-Norge og Nord-Norge kjører på denne banen på sin tur via Sverige. Denne mangfoldige suksessen gjør at kapasiteten på jernbanestrekningen er i ferd med å bli sprengt. Derfor starter vi nå arbeidet med å se på løsninger for hvordan Kongsvingerbanen kan utvikles for å løse fremtidens transportbehov enda bedre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

BANE/17. juli 2018

Flere avganger og bedre mobildekning på Østfoldbanen

– Vi har full forståelse for pendlernes frustrasjon over overfylte tog på mange av avgangene på Østfoldbanen. Derfor har hele jernbanefamilien satt seg ned for å bedre situasjonen. Store investeringer i ny infrastruktur vil gi et betydelig forbedring i tilbudet om noen år, men vi igangsetter nå også tiltak som raskere vil bidra til å lette presset på lokaltogene og som gir et bedre tilbud i rushtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Les hele saken

Til toppen