– Vi er nødt til å endre måten vi flytter oss rundt på. I dag bor 3,5 milliarder mennesker i byer, om 40 år er det dobbelt så mange. Syv milliarder kan ikke flytte seg rundt i byene i hver sin bil, det går ikke.

I juni var Penelosa på besøk i Norge i anledning Den nasjonale sykkelkonferansen. Han snakket om god helse og et godt miljø, om hvordan forvandle trafikkerte veier til pulserende byrom – noe han misjonerer over hele verden. Den ettertraktede foredragsholderen har jobbet i over 300 byer over hele verden for å gjøre dem bedre for barn og eldre – og alle midt i mellom.

Vanskelig, men nødvendig

Det bygges nye boområder med grønn profil; miljøvennlige boliger, bildeling, sykkelpool og kort vei til offentlig transport. Men de fleste bor – og kommer til å bo – i byer som har vært der lenge. Hvordan skal man få transformert disse områdene slik at bilbruken går ned og mobiliteten blir mer miljøvennlig?

I følge Gil Penalosa er svaret enkelt: – Vi må endre folks holdninger! Hvis man ikke gjør noe vil systemet etter hvert kollapse.

Endringer er vanskelig over alt. Ofte hører jeg folk si at vi kan ikke gjøre som dem, det er mye vanskeligere hos oss. Det er bare en unnskyldning. Endringer er ikke lett – men det det er mulig, sier Penalosa.

Det er alltid noen bekymringer og meninger rundt endringer. Mange byer har opplevd sterk motstand når bilveier skal omdannes til gågater. Men i etterhånd synes de fleste at det er veldig bra.

Penalosa mener vi er nødt til endre vår adferd, at vi må venne oss til et liv uten bil. Han peker på at for de under 16 år er gange og sykling de eneste alternativene for individuell transport.

Ofte hører jeg folk si at vi kan ikke gjøre som dem, det er mye vanskeligere hos oss. Det er bare en unnskyldning

Gil Penalosa

Utviklingen de siste 40 årene har vært forferdelig. Infrastrukturen er utviklet på bilens premisser. Men skal en buss med 60 passasjerer måtte bruke lenger tid på grunn av at veien fylles opp med 60 biler der det sitter én person i hver?

Oslo vokser fort. Mer enn 35 % av boligene som folk skal bo i om 40 år er ennå ikke bygd. Det gir store utfordringer, men også store muligheter til å planlegge bedre, mener urbanisten.

Gjør gange og sykling attraktivt

Hvis vi skal få flere til å velge sykkel må man ikke snakke så mye om sykling, i følge Penalosa. Man bør i stedet fokusere på helse, miljø, mobilitet og om økonomisk utvikling. Sykkelen er et verktøy som jobber for dette, ikke selve sluttproduktet i seg selv.

Sykkelhoteller, sykkeltelling og dyre sykler er bra for de som allerede sykler – men det bringer få nye syklister.

Sykkelbevegelsen” startet i Colombia i 1990, da han som byråd var drivkraften bak parksatsningen i hovedstaden Bogotá. Han fikk hjelp av broren Enrique, som da var borgermester i byen, med utviklingen av Ciclovia, et prosjekt med pop-up parker og åpne gater. Resultatet er at 1,7 millioner mennesker går, løper, skater og sykler i byområdene hver søndag.

Vi har nok veier, men vi bør endre tanken om hvordan vi bruker dem. Det er mulig å dele; biler på hverdager, syklister og gående i helgene. Det fungerer i Bogota og i Mexico City – og det kan fungere i Skandinavia, sier Penalosa.

Norge har stor kredibilitet i verden. Og som europeisk miljøhovedstad 2019 følger det med noen forpliktelser

Gil Penalosa

For å få til økt sykkelbruk er det viktig å ha et nett av sykkelvennlige veier, slik at bydeler og attraksjoner er forbundet med hverandre. I Bogotá sørget de for at kan folk sykle uhindret mellom boligområder, parker og andre attraksjoner. I flere bydeler i Barcelona lager de super-grid, der gående og syklende får to av tre gater. Motorisert ferdsel blir tillatt bare i hver tredje gate.

Stor helsegevinst

Penalosa sier gange må ha høyeste prioritet i byplanleggingen. Alle reiser starter med å gå – hver enste tur med bil, sykkel eller offentlig transport starter og slutter med gange.

Mobiliteten må bli mer menneskevennlig. Da vil man oppnå mindre ensomhet og dermed bedre helse. Og investeringer i gangveier har den beste kostnadseffektive nytteverdien.

Urban utvikling må være slik at folk får en følelse av høre til i byen. Gangveier og sykkeltraseer må forbinde områder der folk møtes. Butikker gjør gatene hyggeligere, er det benker kan man ta en pause. Man kan prate med noen som går forbi, spise en is, kjøpe noen blomster.

Vi må kunne være sunne, både fysisk og mentalt. Er vi mer aktiv treffer vi flere folk, og det er bra. Folk ønsker å være sammen med folk. Da må vi legge til rette for at de kommer seg rundt og treffer andre, sier han.

Trenger nett av sykkelveier

Urbanisten mener at Oslo har et godt utbygd kollektivnett – men at sykkelnettet er mediokert.

Sykkelandelen i Norge er langt lavere enn i land som Sverige og Danmark. Norske byer kan ikke sammenlikne seg med andre steder som er verre – de må sammenlikne seg med de beste byene i verden: København, Amsterdam, Paris og Barcelona. Dere har ingen unnskyldning for å ikke være på nivå med hvilken som helst av disse byene, sier han.

Norge har stor kredibilitet i verden. Da Oslo deklamerte at sentrum skal bli bilfritt begynte man i mange andre byer å tenke at også de kan skape et bilfritt bysentrum. Og som europeisk miljøhovedstad 2019 følger det med noen forpliktelser…

Urban utvikling må være slik at folk får en følelse av høre til i byen

Gil Penalosa

Skal vi få flere til å sykle mener han at hastigheten bør ned i boligområdene, maks 30 km/t. Og at syklister og gående bør skilles ad, fysisk.

At man i Oslo tillater syklister på fortauer er forferdelig. Det skaper konflikter mellom myke trafikanter som burde være bestevenner. Og barn og eldre blir skremt bort fra gågatene, sier Penalosa.

Bil har ofte vært sett på som statussymbol. København har høyere inntekt per innbygger enn noen by i Nord-Amerika, allikevel sykler folk til jobben – selv vinterstid. Også i Oslo er det mulig å få flere til å gå og sykle. Er tilgjengelighetene god nok så kommer syklistene.

Penalosa mener det er viktig å involvere lokalbefolkningen i prosessen. Og at man noen ganger bør sette i gang små tiltak for å døyve den verste utålmodigheten

Sett i gang tiltak som har lav risiko, lav kostnad – og stor synlighet. Da vil flere se at dette kan fungere, og det blir lettere å gjennom føre større prosjekt.

Han forteller om en eldre dame som klaget over at alt lyset var på kjørebanen, mens fortauet var mørkt. Hun mente at bilene hadde lys selv, så de trengte ikke så mye, mens fotgjengerne kunne få det tryggere og triveligere med litt mer lys. Byen dreide litt på gatelyktene, og alle ble fornøyde.

Penalosa tror det er mulig å få til en mobilitet med mennesker i fokus.

Jeg heller til å være optimist. New York, Paris og Mexico City har etablert kilometervis med sykkelveier. Barcelona har laget supergrid der mange gater er dedikert gående og syklende – og Oslo skal få bilfritt sentrum, smiler Penalosa.