COWI gjør nå en utredning for å finne ut hvilke aktører i området som kan involveres og vurderer samarbeidsmuligheter og samlede behov. Blant de nevnte aktørene i prosjektet finner vi blant annet Agder Kollektivtrafikk, Kristiansand havn, Agder Energi, CargoNet, Returkraft, Posten, Schenker og Green Carrier.

– Om vi skal nå de ambisiøse målene som er satt både av kommunen og fylkeskommunen innen 2030, er reduksjon av utslipp i transportsektoren et klart satsingsområde. Vi har et stort kraftoverskudd i Agder og ved å bruke en fjerdedel av dette kan vi elektrifisere hele transportsektoren. Det handler om å finne de riktige løsningene for et transportknutepunkt, sier Trond S. Kristiansen, rådgiver i Agder fylkeskommune.

Planleggingen for elektrifiseringen av transport er en del av prosjektet Electric Region Agder – en visjon om å skape verdens første helelektriske samfunn på 100% ren energi innen 2030. COWI kartlegger nå partnernes behov og mulige energiløsninger for området.

– Vi skal anbefale noen veier videre og vi ser på energiløsninger og energibalansen. Vi identifiserer de viktigste prosessene for de ulike aktørene og ser på søknader, samarbeid, regulering og hva som må på plass for at Langemyr skal identifisere disse systemene. Målet blir å lage et økosystem for energi med mål om nullutslipp, sier prosjektleder Mariann Skei Fossum.

Lett tilgjengelig energi

Blant de ulike aktørene finner vi forbrenningsanlegget Returkraft i Kristiansand som årlig håndterer 130 000 tonn restavfall og spesialavfall og har produksjon av varme og strøm. De har i dag et overskudd av varme som benyttes til å produsere elektrisk kraft, i tillegg til produksjon av fjernvarme i området.

– Agder fylkeskommune ser på kretsløpstankegangen fra forbrenningsanlegget og hvordan man kan utnytte den lett tilgjengelige energien i området fra kraftverket i Otra i Setesdal. Det er dermed ingen store investeringer som må til med tanke på infrastrukturen, fortsetter Fossum.

Potensiale for et kraftsenter

Listen over mulige løsninger for energi i området er like lang som listen over aktører involvert i kartleggingsprosessen. Blant de mest innovative finner vi karbonfangst, lading av elektriske kjøretøy, autonome godstog og produksjon av hydrogen som drivstoff. Agder fylkeskommune sier selv at de ønsker fangstanlegg for karbon på Returkraft forbrenningsanlegg til Langemyr innen 2030. Sivilingeniør Ole Christian Nebb i COWI har troen på at Langemyr kan bli et kraftsentrum i regionen.

– Det kan bli høy energiintensitet i området der mye energi blir brukt til samme tid, da kan det være aktuelt å benytte batterier eller andre former for energibærere som hydrogen. Dette er for å avlaste energioverføringer i en høyeffektsperiode, sier Nebb.

En viktig komponent i prosjektet er koblingen mellom havnen fem km sør for området og jernbaneterminalen.

– Vi tenker at man for eksempel kan ha autonome nullutslippskjøretøy som går mellom godsterminalen og jernbanen. Det de etterstreber er å få en sømløs kobling mellom forskjellige transportformer, som skip, tog og tungtransport.

I forbindelse med en økt etterspørsel etter energi til elektrifisering til flere områder langs kysten, vil det etter hvert bli større behov for innovative løsninger i en større skala, ifølge Nebb.

– Litt som vi nå gjør på Langemyr må man kanskje også gjøre nasjonalt. Sette opp en plan hvor vi finner ut hvilke aktører som har behov for hvilke løsninger og hva som er realiserbart. Til syvende og sist blir det et regnskap. På Langemyr toucher vi litt bort i hva folk tenker og ser på videre løsninger.