Æra Strategisk Innovasjon har i samarbeid med Norges Automobilforbund, Transportøkonomisk Institutt og Q-FREE samlet 11 aktører fra både privat og offentlig sektor For å finne smarte og bærekraftige løsninger for fremtiden. Mobilitetsfloken er et innovasjonsprosjekt der målet er å finne nye løsninger på utfordringene knyttet til urbanisering og transportbehov.

– Floke ble startet i 2015 og er en oversetting av det engelske uttrykket 'wicked problems', sier Kirsti Strømstad, Prosessleder for Mobilfloken i Æra.

– Flokeprosjektene tar for seg store samfunnsutfordringer som ikke skyldes ett forhold eller en aktør, og har mange innfallsvinkler. I Æra er vi fasilitatorer for at aktørene finner sammen og utvikler nye løsninger. 29. april presenteres prosessens funn og resultater, som er en portefølje med 10 - 12 konsepter som er verktøy for løsning av mobilitetsfloken.

Helhetlig tilnærming

Mobilitet skiller seg fra andre utfordringer med en stor kompleksitet både når det gjelder utfordringene og mulige løsninger.

– Utfordringen med å løse floker er at en må adressere dagens system, forklarer Strømstad.

– En god løsning vil ikke kunne implementeres om ikke resten av verdikjeden er på plass. Derfor bruker vi en helhetlig tilnærming med mål om å skape flere løsninger som spiller på lag - som byggeklosser for en ny mobilitetshverdag.

Urbanisering krever nye løsninger

Samfunnet er i endring. 82 prosent av befolkningen lever i dag i byer og tettsteder. En stor andel av oss plages av trafikkstøy der vi bor. Vi drar på færre handleturer men handler mer på nett, noe som øker samfunnets totale transportbehov.

Foto: Æra Strategic Innovation AS

– Vi hadde et forprosjekt sammen Q-free, TØI og NAF. Der landet vi på at innsatsen vil ha størst innflytelse i byer der befolkningen og veksten er størst, sier Strømstad.

– Derfor har vi definert urban hverdagsmobilitet som et første prosjekt. Med tiden bruker vi byrommet på andre måter enn før og har andre behov når det gjelder arealkapasitet. En samordnet innsats på urban mobilitet vil redusere forurensning, utslipp og støy.

Mennesket i sentrum

Valgene våre utløser forflytning av mennesker, varer og tjenester. Mobilitetsfloken setter mennesket i sentrum og søker å skape en bedre mobilitetshverdag hvor individets behov og felleskapets interesser ikke er i konflikt.

– Veldig mange av oss jobber i tidsrommet ni til fire, noe som gir et enormt utslag i rush-trafikken, sier Strømstad.

– Vi ønsker å se på om vi kan skape en friere hverdag og en smartere mobilitetslogistikk ved å utfordre samfunnets etablerte rammer og tenke nytt rundt mobilitet i samfunnet. Vi må både se på hvordan vi kan redusere den enkeltes behov for å reise, samtidig som vi må utforske løsninger for å flytte fler og mer, bedre og mindre.

Bedre flyt

Manglende samhandling og integrasjon av transportløsninger gir dårligere flyt. I fremtiden trenger vi et mangfold av tilbud og løsninger som spiller på lag.

– Vi ser på hvordan vi kan tilrettelegge en infrastruktur for reiser folk faktisk utnytter seg av. En reise er gjerne ikke bare bruk av ett transportmiddel, en flytter seg gjerne mellom transportformer, påpeker Strømstad.

– De forskjellige transportaktørene setter sitt transportmiddel i sentrum. Men dette ødelegger for brukerens helhetlige behov for fleksibilitet, altså å redusere planlegging og skaffe til veie en modell for betaling av reiser som ikke ‘låser’ oss til ett transportmiddel.

Nye praksiser

Urbaniseringen møter ikke ønskene om verdiskapning og utvikling på en bærekraftig måte. Vi trenger nye måter å organisere samarbeid på.

– En del av utfordringen i dag er at mange kommer med nye løsninger, og myndighetene blir overveldet, sier Strømstad.

— Vi diskuterer hvordan myndighetene skal sette seg i førersetet når det gjelder utvikling av transportløsninger. Trondheim har for eksempel satt begrensninger på el-sparkesyklene, ikke bare på grunn av de kan være visuelt forstyrrende, men også med tanke på hvordan man skal dele arealer for å unngå ulykker, samt fremkommelighet for andre trafikanter.

Gevinst på flere områder

Noe av mobilitetstankegangen er også å måle effektiviteten av mobilitetsløsninger i forskjellige parametre.

– For hver kilometer vi går, sparer samfunnet 60 kroner i helsekostnader. Om vi legger til rette for at flere kan gå eller sykle har det en enorm gevinst for både folkehelsen, miljøet og trafikkflyten, avslutter Strømstad.