Totalt har de en lengde på rundt 1250 kilometer, og må vaskes jevnlig for å sikre gode kjøreforhold, og for å opprettholde levetiden til tunnelene og utstyret i dem.

– Rundt 100 liter vaskevann per meter tunnel er ganske vanlig. En tunnel på 1000 meter som ikke har rensebasseng, vil da slippe ut opp mot 100 000 liter med urenset vaskevann. Jeg vet at i Trøndelag og Møre og Romsdal, har kun 10 prosent av tunnelene et system for rensing. Cirka 22 prosent av tunnelene i Oslo, Østfold, Hedmark og Oppland har rensesystemer. For Vestlandet har jeg ikke oversikt, men her er det veldig mange tunneler. Mest sannsynlig har de færreste rensebasseng for vaskevann, sier Sondre Meland, som er ferskvannsbiolog og økotoksikolog. Han arbeider som seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og er førsteamanuensis ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU. Tidligere arbeidet han som sjefingeniør hos Statens Vegvesens miljøseksjon.

Ny studie av 34 veitunneler: For høye utslipp

I 2018 var Meland med på å forfatte studien «Forurensning i tunnelvaskevann – en studie av 34 veitunneler i Norge». Studien gjorde han sammen med marinbiolog Elisabeth Strandbråten Rødland. Arbeidet som la grunnlag for 2018-studien har vært del av Statens vegvesens forskningsprogram «Nordic Road Water».

Foto: NMBU

– Konklusjonen fra 2018-rapporten er at vaskevannet fra alle 34 tunnelene varierer fra «forurenset» og til «svært forurenset». Alle stoffene er i mengder som overskrider grenseverdiene til Miljødirektoratet. Flere er potensielt skadelige, selv i veldig lave konsentrasjoner, og går rett ut i nærliggende vannresipient, for eksempel bekker, elver, innsjøer eller kystvann. En del av miljøgiftene brytes veldig sakte ned, samler seg opp og blir værende i naturen i lang tid. Typisk for slike stoffer er at de kan være giftige i lave konsentrasjoner. De får en skadelig høy konsentrasjon når så mye slippes ut samtidig, sier Sondre Meland.

Såpevann blandes opp med tungmetaller, miljøgifter og mikroplast

Meland forteller at selv om såpevann skal tilfredsstille kravene til biologisk nedbrytning, så vil det under tunnelvask slippes ut så store mengder såpevann samtidig, at såpen ikke rekker å brytes ned. Men det er ikke det største problemet: Tungmetallene, mikroplasten og giftstoffene som bringes sammen med såpevannet er sterkt forurensende.

– Såpen sammen med vannet påvirker partiklene som fjernes fra tunnelene. Stoffene utgjør en uoversiktlig cocktail av flere typer tungmetaller; typisk fra bremsebelegg, asfalt og bildekk. Men også mange organiske miljøgifter fra eksos, fra bildekk, fra asfalten og fra veisalt. I tillegg til mikroplast som stammer fra gummimaterialet i bildekk, sier han.

Han forteller at det ved nye veiprosjekter sørges for at bærekraftig rens av vaskevann er på plass.: Men de fleste veitunneler i Norge er ikke nye tunneler.

– Det er ikke nok bevissthet rundt de alvorlige konsekvensene av denne typen utslipp. All ære til veivesenet som har etablert flere rensebasseng under rehabiliteringsarbeid for tunneler. Likevel er det ofte de mest trafikkerte tunnelene som prioriteres med denne typen miljøtiltak. Det er et problem for alle typer veitunneler, sier Meland.

Hva kan gjøres med problemet?

Sondre Meland sier vaskevannsproblematikken har gått under radaren til både myndigheter og bransjen.

– Bransjen kunne gjort veldig mye selv, om veieier og myndigheter tilrettelegger for en god og miljøvennlig håndtering av vaskevann. Mindre mengder vaskevann kan være et mulig tiltak, og man kan utvikle bedre metoder for vannløs rens av tunneler. I Trondheim jobbes det mye med å erstatte vaskevann med tørris. Om teknologien for håndtering av vaskevann utvikles videre, ser jeg for meg at vaske-entreprenør kan få ansvaret for håndtering av vaskevann i en driftskontrakt, sier Meland.

Han tenker det er urealistisk å etablere rensebasseng i alle tunneler i Norge. Men han mener det bør gjøres en grundig, statlig kartlegging over hvilke tunneler som skal prioriteres, og der rensebasseng må på plass.

– Problemet er nemlig ikke kun til stede i de mest trafikkerte tunnelene. I alle tunneler hopes giftstoffene opp og får sterkere konsentrasjon jo lenger de blir liggende fast på vegger, tak og veibane, sier han.

Sondre Meland frykter at problemet med forurensende vaskevann kan øke i omfang, når fylkeskommunene tar over alle fylkesveier fra 2020.

– Derfor er det viktig at alle involverte parter er bevisste på forurensningsproblemet i tiden fremover, sier han.

Vil du lese rapporten om forurenset vaskevann fra tunneler? Klikk her for hele rapporten.

Teknisk vask i tunneler med tørris? Se video fra Statens Vegvesen her.