– Vi har hatt folk fra hele verden her, for å se hva vi gjør - og hvordan. Og de er imponert. Vi har en jevn strøm av forespørsler om å holde foredrag om dette prosjektet rundt om andre steder. Vi har tilbud fra Kina, fra Europa, og fra både Sør- og Nord-Amerika. Vi forsøker å håndtere interessen så godt vi kan. Vi mener norsk tunnelteknologi og tunnelbygging er i verdensklasse. Vi har all mulig grunn til å vise frem det vi har gjort. Vi er gode på det vi gjør, sier prosjektleder i Statens vegvesen Gunnar Eiterjord.

Avansert veistyring

Ryfylketunnelen åpnet 30. desember. Den er 14,4 kilometer lang, og er verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel - inntil 292 meter under havoverflaten. Det ble imidlertid ingen offisiell åpning før nyttår. Det skjer i februar, når også Eiganes- og Hundvågtunnelen åpner.

Foto: Statens vegvesen

– Dette er kompliserte anlegg, med blant annet svært avansert trafikkstyring. Under veibyggingen har det skjedd ting som gjorde at vi kom litt senere i gang med elektro. Det gjør at vi ligger omtrent én måned etter på det. Det er veldig mye testing som skal gjøres. Totalt er det på disse tre tunnelene 39.000 signaler som skal testes, uavhengig av hverandre. Det er et ekstremt komplisert tunnelsystem. Det har aldri vært testet noe slikt i Norge tidligere. Det betyr at vi må gjøre omfattende testing. Det er et veldig strengt regime på slike ting.

– Dessuten skal nødetatene trene i disse tunnelene. De må være godt forberedt. Vi har hatt 500 medarbeidere fra nødetatene i dette arbeidet. De har øvet i systemene en stund allerede, og de fortsetter dette viktige arbeidet også litt ut på nyåret – før vi setter trafikk også i de to siste tunnelene. Målet var å bli ferdig rundt årsskiftet, og vi synes vi har truffet godt, med én åpning på tampen av 2019, og to åpninger på nyåret. Vi har bygget i nærmere syv år. Da er dette et ganske godt treff, synes vi. Vi er godt fornøyd, konkluderer Eiterjord.

Bygger raskt og effektivt

– Vi holder oss innenfor de kostnadsrammene som er satt opp. I utlandet er de imponert over at vi bygger både raskt og kostnadseffektivt, etter en standard der vi bruker skreddersøm underveis. Dette gir kostnadseffektive løsninger. Vi bygger mer kostnadseffektivt enn de fleste, fordi de mange andre steder bygger annerledes. De støper for eksempel ut hele tunnelprofiler, selv etter at konstruksjonen er permanent sikret. Det gjør vi ikke i Norge. Vi sikrer etter behov. Bare det i seg selv, gjør at vi får en kostnadsgevinst. Vi bygger også raskere.

Illustrasjon: Statens vegvesen

– Vi har hatt inne utenlandske entreprenører, og jeg ser en tendens til at det blant norske entreprenører er et større fokus på å drive raskt og kostnadseffektivt. Det får gjerne en konsekvens for prisen. Bygger vi raskt, effektivt og rasjonelt, bygger vi også billigere.

53 kilometer tunnel

– Vi har drevet dette som et felles prosjekt for alle tre tunnelene. Det har vært en del kompliserte anlegg. Vi har eksempelvis en bygning i Stavanger, der vi har konstruksjoner inn på Eiganestunnelen. Der har vi måttet håndtere 60 til 70 tusen kjøretøy i døgnet. Vi har også tildels bygget i dårlige masser, samt at vi måtte lage kompliserte konstruksjoner inn på tunnelene. Dette har nok vært de største utfordringene for oss. Så det vanskeligste har kanskje ikke vært selve tunnelene i seg selv, men konstruksjonene inn på dem.

– Alt dette er jo bygget med doble tunnelløp. Totalt har vi bygget circa 53 kilometer tunnel, hvis vi regner inn doble løp og ramper. Det innebærer veldig mye logistikk. Vi har drevet mye med parallel-aktivitet. Tradisjonelt sprenger vi ut tunnelen først, så bygger vi veibane. Etter på kler vi den opp med blant annet vann- og frostskadesikring. Til slutt kommer elektro. Vi hadde to tunnelløp gjennom tre tunneler. Vi har derfor komprimert byggingen, slik at vi allerede lenge før vi var ferdige med tunnelsprengingen gikk løs på utrustningen av tunnelen.

 – Vi begynte faktisk også på noe elektro i deler av tunnelen, før vi var ferdige med all sprengningen. Dette har gjort at vi har bygget dobbelt så raskt som vi ellers ville gjort, om vi skulle gjort det på vanlig vis.

Gjenbruk av kortreist stein

– Vi har hatt circa seks millioner kubikk stein til overs, som vi har håndtert på fornuftig vis. Vi har inngått avtaler med private og offentlige aktører, og fått laget 330 dekar nye næringsområder rundt om i området.

– Vi har også dekket til 120 dekar sterkt forurenset sjøbunn utenfor Stavanger, som nå er kapslet trygt inn slik at vi ikke får avrenning fra det. I den forbindelse hadde vi et godt samarbeid med Fylkesmannen, og med Miljødirektoratet.