– Nå er det viktig å fortsette det gode fokuset på dette, og stille krav i neste års asfaltkontrakter, sier seksjonsleder Thor Asbjørn Lunaas ved asfaltseksjonen i Statens vegvesen Region midt.

I år var det to asfaltkontrakter som testet ut vekting av CO2. For første gang spilte CO2-utslipp en avgjørende rolle for hvilken entreprenør som vant anbudet om asfaltkontraktene. En kontrakt ved Tunnsjøen nord i Trøndelag og deler av en kontrakt på Sunnmøre.

Noen av tiltakene for å redusere CO2-utslipp vil være å produsere asfalten ved lavere temperatur (lavtemperaturasfalt), mer energibesparende fyringsmetoder ved asfaltproduksjon (pellets eller gass i stedet for diesel og tungolje), gjenbruk av asfalt, mobile asfaltfabrikker nært pukkverk og utleggersted som fører til korte transportavstander av asfalt, lastebiler med lavt CO2-utslipp, type stein, tørre steinmaterialer etc.

Thor Asbjørn Lunaas holdt innlegg på Teknologidagene i Trondheim. Foto: Linda Pettersen

Statens vegvesen legger ikke føringer for hvordan entreprenøren skal redusere utslipp av CO2, det er entreprenørene som velger sine tiltak. Vi bruker kontrakten for å beskrive kravene til resultatet, så bestemmer entreprenørene selv hvordan de vil nå ønsket resultat.

Entreprenøren YIT vant tilbudet på asfaltkontrakten ved Tunnsjøen, og de holdt en presentasjon under Teknologidagene i Trondheim nå i oktober. Thor-Asbjørn Lunaas holdt også en presentasjon samme sted.

Inga-Loise Sætermo Veivåg ved lab- og vegteknologiseksjonen i Statens vegvesen laget en sjekkliste som ble brukt ved kontroll under asfaltleggingen i sommer sammen med byggeleder Gunnar Heggli. For øvrig gjelder alle kvalitets- og dokumentasjonskrav beskrevet i konkurransegrunnlaget.

– Dette skal være enkelt og målbart, slik at det ikke blir noen tvister i etterkant. Det er viktig at tiltakene for å begrense CO2-utslippene, ikke skal gå på bekostning av levetiden til asfalten. Det er fortsatt et like stort fokus på kvalitet, sier Lunaas.

Har fått mange henvendelser fra hele landet

I 2018 ble det lagt 7,5 millioner tonn asfalt totalt i Norge. Tiltak for å redusere CO2-utslipp vil ha mye å si.

– Nå er det viktig at vi deler den erfaringen vi har gjort oss i år. Vi må få CO2-vekting inn i kontraktsmalene til Statens vegvesen. På kort sikt skriver vi en veileder som vi håper flere byggherrer vil ta i bruk når de lyser ut asfaltkontrakter. Ikke bare i Statens vegvesen, men også i fylkeskommunene, kommuner og andre innkjøpere av asfaltering, sier Lunaas.

Statens vegvesens omorganisering fra regioner til divisjoner, og overgangen av administrasjonen for fylkesvegene over til fylkeskommunene, må ikke sette noen bremser på utviklingen.

– Vi i asfaltseksjonen jobber med neste års kontraktsutlysninger for asfaltering av riksveg i Midt-Norge og vil ta med CO2-vekting i flere av kontraktene, sier Lunaas.

En endring de gjør fra teståret, er at de ønsker å øke fradraget/påslaget fra 2 kroner til 5 kroner pr. kg CO2eq/tonn asfalt.

– Vi må gi tydelig beskjed om at dette er en utvikling vi vil ha. For entreprenørene innebærer dette investeringskostnader, og de må vite at det lønner seg å gjøre disse investeringene. Vi har en god og tett dialog med bransjen for å finne løsninger. Vi må bruke alle erfaringene entreprenørene sitter med, sier Lunaas. Han mener denne dreiningen nødvendigvis ikke vil føre til noen stor prisøkning på innkjøp av asfalt.

Halvering av CO2-utslipp innen 2030

Statens vegvesen har et mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent på anlegg og 50 prosent på drift- og vedlikehold før 2030, og det er bare ti år til. Disse grepene vi må gjøre de neste årene, vil føre til en vridning mot at klimatiltak vil lønne seg.

– Vi jobber nå sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye veiprosjekter. Slik kan vi redusere CO2-utslippene fra anlegg og drift betydelig innen 2030, sier senioringeniør Bjørn Wang i Statens vegvesen.

– For at Statens vegvesen skal kunne rekruttere nyutdannede og ny kompetanse til etaten i årene fremover, er det viktig med en satsning på bærekraft og klima, avslutter Lunaas.