Guro Hauge er fagansvarlig for byggematerialer innen bygg og anlegg i miljøstiftelsen Zero, og sier til Samferdsel og Infrastruktur at både hun og organisasjonen er opptatt av at vi må se fremover, og være opptatt av muligheter i stedet for å gå oss fast i begrensninger.
Fremtid
– Det kan kanskje være lett å bli pessimist når det rapporteres om store klimagassutslipp og alvorlige konsekvenser av disse for mennesker og natur. Men vi velger å tenke positivt, og heller se på hvilke muligheter en mer bærekraftig måte å tenke på kan innebære for norske bedrifter. Nå ligger veien åpen for de norske bedrifter som virkelig satser på grønne løsninger. Vi vet at mange norske bedrifter ville styrke sin konkurransekraft hvis det ble stilt krav til nullutslippsløsninger.
Betyr det at dette ikke betyr økte utgifter for AS Norge, men faktisk mulige inntekter?
– Klimakutt kan i flere sammenhenger være kostnadskutt. For eksempel kan det å bruke lite materialer og optimalisere et bygg bidra til redusere kostnader. Vi må imidlertid investere i ny teknologi som ikke har utslipp. Noen ganger kan det være kostbart å finne nye løsninger som er mer bærekraftige enn dem vi har hatt til nå. Men på sikt vil det være langt dyrere å la være og det vil også være avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft.
Så du er optimist på vegne av norske bedrifter?
– Helt klart. Det norske bedrifter må gjøre, er å levere på miljø, og jeg har altså så sterk tro på at de kommer til å gjøre akkurat det, for nå er det en betingelse for å kunne overleve på sikt. Vi har allerede noen gode eksempler på satsing som er vellykket og jeg er sikker på at det kommer flere.
Ny TEK
Hvordan skal man kunne påvirke industrien til å gjøre slike valg?
– Blant annet ved å endre regelverket, og her kommer det jo snart nye energi- og miljøkrav i Teknisk forskrift. Dersom det kommer krav til klimagassutslipp til byggematerialer, vil det skape et marked. Dette markedet vil påvirke etterspørselen når det gjelder løsninger og produkter med lave utslipp, som for eksempel sement med karbonfangst og lagring. bærekraft både når det gjelder stål og betong. Når etterspørselen øker, vil man også se at industrien kommer opp med produkter som kan løse akkurat det markedet etterspør. Vi forventer også at BREEAM og Svanemerket kommer med krav til byggematerialer som vil styrke denne utviklingen, og dermed er snøballen i gang med å rulle.
Men det er en ganske stor oppgave å løse?
– Det er stort, men det er også mange aktører som skal dra i samme retning. Dessuten hviler det et ekstra stort ansvar på offentlige aktører, som for eksempel statlige byggherrer. Zero arbeider allerede nå med Nye veier for å finne ut hvor lave utslipp det er mulig å ha ved bygging av motorvei, kun ved å bruke eksiterende teknologi og produkter: Alt som alt man kan gjøre – er å tenke annerledes enn før. Det er en spennende satsningen, som vi gleder oss til å bygge videre på. Her er det ikke snakk om ett enkelt tiltak som vil virke, men en rekke små, slik at vi til sammen kan få på plass mer bærekraftige løsninger for fremtiden.
Økonomi
Men hemmeligheten er kanskje å sørge for at det er økonomi i prosjektene?
– Ja, det må være lønnsomhet i løsningene som velges. Det er først da det skjer store endringer. Og mange bedrifter ser nå at å drive bærekraftig er god business, slår hun fast.
Men optimist er du?
– Ja, og stadig mer, skal jeg si deg! Det er fordi vi møter så mange positive mennesker hos både industri, byggherrer og entreprenører, og derfor tro jeg på norsk industri og teknologi. Noen spennende muligheter finnes allerede, men vi er inne i en utvikling som vil forsterke seg de nærmeste årene. Da er det om å gjøre at norske bedrifter kjenner sin besøkelsestid, og det mener jeg altså at de kommer til å gjøre, sier hun med overbevisning.